I mange år har det vært en pågående diskusjon blant publikum og i fagmiljøet om alle menn bør tilbys mulighet til å få tatt prøven PSA (prostata-spesifikt antigen). Forhøyet PSA kan være et tegn på prostatakreft.

Screening diskuteres fortsatt kontroversielt i både Norge, USA og EU. I desember 2009 ble det utgitt det et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer som gjelder for Norge.

LES MER:

Forstørret prostata

Hva er prostatakreft?

Når vi snakker om prostataen prater vi om en kjertel som ligger rundt den øvre delen av urinrøret hos menn. Det er vanlig at prostatakjertelen kan vokse i løpet av livet og en prostataforstørrelse kan skape vannlatningsplager hos menn.

En forstørret prostatakjertel kan være forårsaket av kreft, men ofte dreier det seg om en godartet prostataforstørrelse. Prostatakreft er den typen kreft som opptrer hyppigst hos menn.

Hvordan diagnostiserer man prostatakreft?

Vanligvis vil legen undersøke prostatakjertelen med fingeren i rectum hvis det er spørsmål om sykdom i prostata. Ved mistanke om prostatakreft tas det som regel en PSA-prøve. PSA står for «prostata-spesifikt antigen» og kan måles i en enkel blodprøve.

Siden det er prostataen som står for produksjonen av PSA kan en økt PSA-verdi tyde på forandringer i prostataens kjertelvev uten at verdi-økningen i seg selv kan si noe om det dreier seg om ondartet forandring, altså kreft, eller om en godartet tilstand. Dersom PSA verdien er økt vil det tas en ny blodprøve av deg for å bekrefte funnet.

Dersom også den andre blodprøven viser en økt PSA-verdi vil du som regel bli henvist videre til en vevsprøve av prostata. Vevsprøven vil bli undersøkt på om det er kreftceller i vevsprøven eller om det dreier seg om en godartet tilstand. Dersom det påvises kreft vil du kunne få behandling for dette, enten i form av operasjon, stråling, hormonbehandling. Også avventende oppfølging kan være aktuelt.

LES OGSÅ: Infeksjon i prostata

Hvilke verdier er normale?

Blodprøven S-PSA har følgende referanseverdier.

Kilde: Furst.no

Referanseområdet betyr normalverdier. Normalverdiene indikerer ikke kreft i prostata. Hvis du har en høyere verdi enn referanseområdet, må du ta blodprøven en gang til.

Hvor ligger utfordringene?

Målet med PSA-testing av menn er altså å påvise prostatakreft mens kreften er på et tidlig stadium.

Utfordringer ved diagnostikken

• PSA er ikke pålitelig og ingen ren kreftmarkør. Mange symptomfrie menn har moderat økt PSA uten å ha prostatakreft.
• Prostatakreft gir ofte ikke plager. Mange vil aldri få problemer med sykdommen så lenge man lever.
• Det finnes noen pasienter med økt PSA-verdi som til tross for vevsprøver ikke kan helt sikker frikjennes for mistanken om prostatakreft selv om de muligens kan ha en godartet prostataforstørrelse. Disse vil gjennomgå mye unødvendig diagnostikk, gjerne over flere år.
• Ulempen er i tillegg at det per i dag ikke finnes pålitelige metoder der legene kan skille hvilke pasienten som vil ha nytte av behandlingen og hvilke pasienter som hadde også klart seg uten behandling like bra. Per i dag trenger man å behandle 48 menn for prostatakreft i et tidlig stadium for å forhindre ett dødsfall av prostatakreft. Problemet er altså at det er mange som da vil få en behandling som kunne ha klart seg uten behandling, noe som kalles overbehandling.

LES OGSÅ: Vanlige sykdommer i mannlige kjønnsorganer

Utfordringer ved behandlingen

Behandlingen medfører en risiko for varige forandringer i kroppen som kan slå ut på livskvaliteten. Selv om utvikling av forbedret behandlingsteknikker har minket risikoen for slike bivirkninger er allikevel risikoen vurdert å ikke være ubetydelig.

Klassisk kan følgende problemer oppstå ved behandling:

• Urinlekkasje
• Problemer med å kontrollere avføringen
• Ereksjonssvikt

- Behandling av prostatakreft er ikke problemfritt

Risikofaktorer for prostatakreft:

Det eksisterer fortsatt lite kunnskap om risikofaktorene som kan føre til prostatakreft, men noen risikofaktorer er kjent:

• Høy alder
• Rase
• Afro-amerikanske menn har en høy risiko for prostatakreft.
• Familiær belastning: Risikoen for å få prostatakreft er i sirka doblet dersom en førstegrads slektning av deg har kjent prostatakreft. Risikoen for å få prostatakreft er økt 5-11 ganger dersom to eller flere førstegrads slektninger har kjent prostatakreft. Risikoen er desto mer økt desto flere yngre i familien med diagnosen. Det finnes såkalt arvelig prostatakreft i en liten undergruppe der tre eller flere slektninger har prostatakreft eller der minst to slektninger har fått konstatertprostatakreft-diagnosen før de fylte 55 år.
• BRCA-2-mutasjon i familien: BRCA-2 mutasjonen er en forandring i genene som finnes hos noen kvinner med brystkreft og/eller eggstokkreft. Menn som vet at det er påvist mutasjonen i familien har en økt risiko for å få prostatakreft.
• Familiær belastning av bryst- eller eggstokkreft

Helsemyndighetenes anbefalinger for den generelle befolkningen:

I henhold til nasjonalt handlingsprogram for prostatakreft i Norge fraråder norske helsemyndighetene innføring av et screeningsprogram for prostatakreft for alle.

Om du ikke har symptomer og ingen kjent familiær belastning for prostatakreft er det anbefalt at du tar en diskusjon med fastlegen din om både fordeler og ulemper med å ta en PSA-prøve (Fordeler og ulemper belyses også lenger ned i denne artikkelen.)

Helsemyndighetenes anbefalinger for screening av risikogrupper:

I henhold til nasjonalt handlingsprogram for prostatakreft i Norge anbefaler norske helsemyndighetene at dersom du har en kjent familiær opphopning av prostatakreft kan du ha nytte av å bli fulgt opp med «målrettet undersøkelser», altså PSA-måling.

Familiær opphopning defineres i det nasjonale handlingsprogrammet som «3 eller flere i nær familie med prostatakreft» og «2 nære slektninger med prostatakreft der begge er under 60 år».

Dersom du har en kjent BRCA-2 mutasjon i familien eller en kjent opphopning av brystkreft og/eller eggstokkreft hos yngre kvinner i familien din bør du få tilbud om genetisk veiledning og vurdere sammen med fastlegen din om gentesting kan være aktuelt.

LES OGSÅ:

Sæd: Endret farge eller blod i sæden?

Dersom du faller under en av de ovenfor nevnte grupper er det anbefalt fra norske helsemyndigheter at PSA måles hvert år. For de som har BRCA-2 mutasjonen kan denne målingen starte i 40-års alder, mens det som regel er tilstrekkelig hos de andre ved 50-års alder. I hvilken alder PSA måling begynner bør dog også være avhengig av alder familiemedlemmene dine hadde i da de fikk påvist prostatakreft.

Norske helsemyndigheter anbefaler videre at dersom PSA ligger på 3ng/ml eller høyere eller stiger rask bør henvising til spesialist vurderes for å få gjennomført videre undersøkelser.

LES OGSÅ: Undersøk testiklene selv for å oppdage testikkelkreft

Henvisning til genetisk avdeling

Dersom du tror at du kan tilhøre gruppen med arvelig risiko for kreft kan du snakke med fastlegen om en henvisning til en av landets genetiske avdelinger kan være aktuelt. Genetiske avdelinger i Norge finnes for tiden ved følgende sykehus:

• Oslo Universitetssykehus (Ullevål/Rikshospitalet/Radiumhospitalet)
• Haukeland
• St. Olvas Hospital
• UNN (Tromsø)

Fordeler og ulemper med PSA-testen

Brosjyren for allmennleger «PSA-Prostataspesifikt Antigen», utgitt av Helsedirektoratet, oppgir følgende fordeler og ulemper.

Fordeler:

• Du kan føle deg beroliget dersom testen er normal.
• Dersom det blir påvist prostatkreft hos deg kan du være en av dem som lever lenger på grunn av behandlingen.

Ulemper:

• PSA-testen kan være såkalt falsk-positiv og dermed gi falsk alarm. Husk at 2 av 3 som har en økt PSA-verdi ikke har prostatakreft.
• Dersom du får behandling kan du være blant de som får behandling uten at det er sikker at du vil leve lengre på grunn av behandlingen.
• Du kan på grunn av behandlingen få bivirkninger av behandlingen som nevnt ovenfor.

Våre leger har svart på spørsmål om PSA:

• PSA på 5 er sjeldent prostatakreft
• Forhøyet PSA-verdi
• Stigende PSA-verdi etter operasjon
• PSA økning, biopsi og forstørret prostata
• Lav PSA - kan det være noe annet enn kreft?
• Ung mann: forhøyet PSA, er det prostatitt eller kreft?
• PSA i blodet er ikke nødvendigvis et krefttegn - alle har det
• PSA på 24 - betyr høy PSA kreft?
• Bør prostataen undersøkes med ultralyd?

Kilder:

1) Helsebiblioteket, retningslinjer prostatakreft 2) Helsedirektoratet, brosjyre, 2010 PSA 3) Kortere artikkel på Lommelegen fra 14.10.2007 av Cecilie Arentz-Hansen, lege.