Prostatakreft

De fleste som får prostatakreft er eldre menn. Prognosen er god.

PROSTATAKREFT: Da Tor Heimdal var i begynnelsen av 40-åra, fikk han smerter i underlivet. Sju år senere fikk han påvist prostatakreft. Nå lurer han på om kreften kunne vært påvist tidligere. Vis mer Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Prostatakreft har navnet cancer prostatae på det medisinske fagspråket.

Forstørret prostata, er en godartet forandring, og må ikke forveksles med den ondartede formen - prostatakreft - som vi skriver om i denne artikkelen.

Prostatakjertelen er en valnøttformet kjertel som ligger under blæren, foran endetarmen og omkranser urinrøret. Den produserer prostatasekret, en melkeaktig, tyntflytende væske som transporterer og hjelper sædceller. Kreft i denne kjertelen er veldig vanlig hos menn. Det er debatt innad blant leger og forskere hvor aggressivt denne typen kreft skal behandles, særlig fordi den er en type kreft som vokser veldig sakte, og samtidig ofte blir funnet på et tidlig stadium hos eldre menn. De fleste menn med prostatakreft er over 65 og dør ikke av kreften. Den viktigste faktoren for prognose er hvorvidt kreften blir funnet tidlig og kun er i prostatakjertelen, eller har spredd seg utenfor prostata.

LES OGSÅ: Testikkelkreft

Symptomer på prostatakreft

Prostatkreft i tidlige stadier har ofte ingen symptomer.

Ved prostatakreft i senere stadier kan man oppleve:

  • Vannlatingsproblemer
  • Svakere urinstråle
  • Blod i sæden
  • Ubehag i bekkenet
  • Smerte i skjelettet
  • Ereksjonsproblemer

Diffrensialdiagnoser:

Sykdommer som kan ligne de samme symptomene som prostatakreft

Årsaker

Årsaken til prostatakreft er ikke kjent. Det er muligens genetisk, og også miljøbasert. Risikofaktorer inkluderer høyere alder, etnisk bakgrunn fra Afrika, overvekt, andre menn i familien som har hatt prostatakreft, og kvinner eller menn med brystkreft, særlig BRCA1 eller BRCA2 genrelatert brystkreft. Man kan også forebygge noe ved å spise en lav-fett diett, øke innholdet av plantebasert mat og fisk, og bruke mindre melkeprodukter, i tillegg til å holde seg rundt en idealvekt, dvs BMI under 30, og trene regelmessig.

LES OGSÅ: Prostatitt - infeksjon i prostata

VANNLATNINGSPROBLEM: Forstørret prostata kan skape problemer med vannlating. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VANNLATNINGSPROBLEM: Forstørret prostata kan skape problemer med vannlating. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Diagnose

PSA test, er en blodprøve som taes for å sjekke et spesifikt antigen fra prostata, har vært brukt lenge, og ble anbefalt som en rutinemessig blodprøve for alle menn. Det viser seg nå at den ikke er spesielt nyttig. Et forhøyet nivå behøver ikke ha noe med prostata å gjøre, og mange menn med kreft hadde ikke en forhøyet verdi av PSA. Det er fremdeles usikkert om en PSA test faktisk gjør noen forskjell i forhold til dødelighet. Fordi dette fremdeles er ubesvart, anbefaler noen leger å ta en PSA prøve, andre ikke.

I tillegg til PSA gjør leger en rektaleksplorasjon av prostata hvor en behansket finger føres inn i endetarmen og legen kan kjenne på kjertelens størrelse, konsistens, og om det er noen knuter eller andre indikasjoner på kreft. Hvis det er tegn på kreft kan man foreta en ultralyd og eventuelt en biopsi av prostata.

Hvis man finner kreft på en biopsi, undersøker man videre om hvor aggressiv kreften er ved bruk av en skala som kalles for Gleason skala. Man får et tall fra 2-10, hvor 10 er den mest aggressive formen av kreft. I tillegg kan man så foreta andre prøver, inkludert blodprøver, CT, MR, PET scanning, radioaktivt opptak i skjelett, og ultralyd. Ikke alle pasienter behøver alle disse prøvene.

LES OGSÅ: Menn over 50 år bør sjekke seg for prostata

Det er fire stadier av prostatakreft

  • Stadium I: Kreft kun i en liten del av prostata, den har ikke spredd seg, og den ser ikke aggressiv ut under et mikroskop
  • Stadium II: Her kan kreften enten fremdeles kun finnes i en liten del av prostata, men den ser mer aggressiv ut under mikroskop, ELLER den kan ha vokst mer og finnes på begge sider av prostatakjertelen
  • Stadium III: Kreften har spredd seg utenfor prostata til sædblæren eller nærliggende vev
  • Stadium IV: Kreften har invadert nærliggende organer som feks blæren, og har spredd seg til lymfeknuter, skjelett, lunger eller andre organer
PROSTATAKREFT I FIRE STADIUM: Sier noe om alvorligheten av diagnosen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
PROSTATAKREFT I FIRE STADIUM: Sier noe om alvorligheten av diagnosen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Spredning

Spredningen kan skje dels ved at svulsten vokser inn i det omgivende vevet (Stadium III), dels ved at kreftceller føres med blodet og lymfen til andre deler av kroppen. Prostatakreft kan spre seg til skjelettet (Stadium IV). Det fremtredende symptomet på slik spredning kan være at du kan føle deg stiv i ryggen og beina. Det kan oppstå brudd i skjelettet. Ved fremskreden sykdom kan man få blodmangel (anemi) og bli veldig slapp.

Når bør man oppsøke lege?

Ved symptomene ovenfor bør man oppsøke lege.

Behandling

Behandling er avhengig av hvilket stadium kreften finnes på. Det kan være alt fra å følge opp med blodprøver og rektalekplorasjon over tid til kirurgi, cellegift, hormonbehandling og strålebehandling.

Strålebehandling gjøres enten ved at man bestråles utenfra eller at man implanterer små radioaktive korn i prostata som avgir lavdose stråling over lang tid.

Hormonterapi inkluderer medisiner som gjør at kroppen ikke lenger produserer testosteron, blokkerer testosteron fra å nå kreftcellene og kirurgisk fjerning av testiklene.
Etter hormonbehandling er det vanlig å ha problemer med ereksjon, hetetokter, benskjørhet, redusert seksualdrift, og å gå opp i vekt.

Kirurgi kan være nødvendig. Da fjerner man prostatakjertelen, noe vev rundt og lymfeknuter. Dette kan gjøres via laparaskopi, eller åpne inngrep enten via buken eller underlivet. Man kan oppleve problemer med vannlating og ereksjon etter et slikt inngrep.

Det finnes også kryoterapi hvor man fryser prostatavev, cellegift og immunterapi.

Prognose

Prostata kreft har generelt en veldig god prognose, lav dødlighet. Det avhenger noe av stadiet det finnes på og hvor aggressiv kreften er.

De fleste menn dør med prostatakreft, ikke av den.

9/10 menn med prostatakreft har lokalisert kreft og dør ikke av den. Prostatakreft er den hyppigste formen for kreft i Norge. Ca 4700 menn får denne type kreft hvert år, men de har også blant de tre topp gruppene av kreft som lever lengst etter diagnose.

Kilder: Kreftregisteret: cancer.gov, PubMed, SML, MC, Helsebiblioteket

LURER DU PÅ NOE MER? LEGESVAR OM PROSTATA:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer