Ifølge en fersk undersøkelse gjennomført av YouGov for Volvat Medisinske senter, er det få menn som sjekker seg for prostatakreft. Under en tredjedel av mennene som ble spurt hadde sjekket seg, og 39 prosent fortalte at de heller ikke hadde tenkt til å gjøre det.
Kun ni prosent av menn under 35 år har blitt undersøkt for prostatakreft, mens 61 prosent av de over 55 år har gjort det.
– Vi pleier å si at alle over 50 år bør sjekke seg, men dersom andre i familien har hatt prostatakreft, bør man sjekke seg før dette, sier Trond Jørgensen, fagansvarlig ved urologisk avdeling (Volvat Majorstuen).
Jørgensen forteller at den yngste pasienten som har fått påvist prostatakreft hos han, var 42 år gammel, men det er heldigvis ikke vanlig.
Mange kvier seg for undersøkelsen
Både kvinner og menn kan kvie seg for å besøke legen, men spesielt menn er ikke flinke nok til å ta en legesjekk.
For å undersøke prostataen vil legen utføre en grundig rektal undersøkelse, i tillegg til at det tas blodprøver for å sjekke PSA-verdien (forhøyede verdier kan avsløre sykdom i prostata). Hos en spesialist i urologi vil det også tas en transrektal ultralyd, som er en ultralydundersøkelse av selve prostatakjertelen. Man bør sjekke seg hvert år etter fylte 50.
– Mange kan oppfatte undersøkelsen som ubehagelig, men de fleste som får en slik undersøkelse, synes ikke det, forklarer Jørgensen.
Les også: Kreft i tykktarm og tynntarm
Ulike behandlingsmetoder
Videre for å få påvist prostatakreft, må en ta prostatabiopsier for å se om pasienten har prostatakreft. Dersom denne undersøkelsen viser at pasienten har prostatakreft, vil man starte med behandling. Det finnes mange forskjellige behandlingsmetoder.
– Hva slags behandling pasienten får, avhenger av om kreften i prostataen har spredt seg, og personens alder.
Vanlige behandlingsmetoder er kirurgi, strålebehandling, hormonbehandling, cellegift eller aktiv overvåkning.
– Dersom kreften oppdages på et tidlig tidspunkt, vil pasienten kunne bli kreftfri. Dersom det har gått for langt, slik at kreften har spredt seg, vil man fokusere på pasientens livskvalitet, og forlenge levealderen, forklarer Jørgensen.
Symptomer på prostatakreft
- Tynn og svak urinstråle
- Hyppig vannlating
- Vanskelig å tømme urinblæren
- Blod i urinen
- Smerter i rygg og skjelett
Ikke alle får symptomer
Noen kan ha prostatakreft uten å merke noe til symptomene, mens andre som ikke har prostatakreft, kan få lignende symptomer på kreft.
– Når menn blir eldre vil prostataen vokse, men dette er godartet vekst. Derfor kan noen få lignende symptomer, uten at det behøver å være noe farlig, sier Tove Nyenget, rådgiver og spesialsykepleier i Kreftforeningen.
Hun anbefaler allikevel at man skal sjekke seg når man har symptomer, slik at man er på den sikre siden.
– Vi vet at menn generelt er tregere til å oppsøke lege enn det kvinner er. Ofte finner de på unnskyldninger for å slippe og gå. Det er lett å tenke «det gjelder ikke meg», men det kan man ikke med sikkerhet vite.
Prostatakreft er vanligste kreftform i Norge
Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i den vestlige verden. I 2014 fikk nesten 5000 norske menn påvist diagnosen – omkring 1000 av disse dør på grunn av prostatakreft. Dette tallet skal allikevel tas med en klype salt.
– Noen av de som dør, får prostatakreft som årsak på dødsattesten, men det er ikke alltid det er dødsårsaken. Mange eldre menn har prostatakreft, men det er ikke alle som dør av det, sier Nyenget.
Prognosene er gode dersom kreftsvulsten oppdages når den er i kjertelen, og ikke har brutt gjennom.
– Tallene viser at det er mange som får prostatakreft, men det er en lite aggressiv kreftform. En av behandlingsmetodene er aktiv overvåkning – legen følger med på utviklingen, men uten å operere eller gi strålebehandling, forklarer Nyenget.
Les også: Trang forhud
Utvikler seg sakte
Mange vil altså kunne leve med prostatakreft over tid, uten å måtte gjøre noe med det, annet enn å følge med på utviklingen.
– Mange trenger ikke behandling ettersom prostatakreft er så saktevoksende, en del vil faktisk dø før de i det hele tatt får plager. Dette er en av få kreftformer hvor man, i mange tilfeller, bør vente med å gi behandling, sier Nyenget.
En av hovedgrunnene til man bør vente med behandling, er fordi mange sliter med bivirkninger i etterkant av behandlingen.
– Mange får vannlatings– og lekkasjeproblemer, og noen kan bli varig impotent. Dette er alvorlige bivirkninger, som i stor grad kan gå utover livskvaliteten. Særlig yngre menn er redde for å bli varig impotent, noe som er veldig tøft. Men det aller viktigste er å bli kreftfri og frisk.
Les også: Ereksjonssvikt
Har du et spørsmål om helse? Send inn ditt spørsmål til en av våre leger.