Mange menn sjekker seg ikke for prostatakreft

Fire av ti menn vil ikke sjekke seg for prostatakreft. Menn over 50 år bør undersøkes – blir prostatakreft oppdaget på et tidlig tidspunkt, er prognosene gode.

Vil ikke gå til legen: Mange menn er ikke flinke nok til å gå til legen Foto: NTB Scanpix
Vil ikke gå til legen: Mange menn er ikke flinke nok til å gå til legen Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Ifølge en fersk undersøkelse gjennomført av YouGov for Volvat Medisinske senter, er det få menn som sjekker seg for prostatakreft. Under en tredjedel av mennene som ble spurt hadde sjekket seg, og 39 prosent fortalte at de heller ikke hadde tenkt til å gjøre det.

Kun ni prosent av menn under 35 år har blitt undersøkt for prostatakreft, mens 61 prosent av de over 55 år har gjort det.

– Vi pleier å si at alle over 50 år bør sjekke seg, men dersom andre i familien har hatt prostatakreft, bør man sjekke seg før dette, sier Trond Jørgensen, fagansvarlig ved urologisk avdeling (Volvat Majorstuen).

Jørgensen forteller at den yngste pasienten som har fått påvist prostatakreft hos han, var 42 år gammel, men det er heldigvis ikke vanlig.

Alt om prostatakreft

Fagansvarlig ved urologisk avdeling: Trond Jørgensen Foto: Privat
Fagansvarlig ved urologisk avdeling: Trond Jørgensen Foto: Privat Vis mer

Mange kvier seg for undersøkelsen

Både kvinner og menn kan kvie seg for å besøke legen, men spesielt menn er ikke flinke nok til å ta en legesjekk.

For å undersøke prostataen vil legen utføre en grundig rektal undersøkelse, i tillegg til at det tas blodprøver for å sjekke PSA-verdien (forhøyede verdier kan avsløre sykdom i prostata). Hos en spesialist i urologi vil det også tas en transrektal ultralyd, som er en ultralydundersøkelse av selve prostatakjertelen. Man bør sjekke seg hvert år etter fylte 50.

– Mange kan oppfatte undersøkelsen som ubehagelig, men de fleste som får en slik undersøkelse, synes ikke det, forklarer Jørgensen.

Les også: Kreft i tykktarm og tynntarm

Ulike behandlingsmetoder

Videre for å få påvist prostatakreft, må en ta prostatabiopsier for å se om pasienten har prostatakreft. Dersom denne undersøkelsen viser at pasienten har prostatakreft, vil man starte med behandling. Det finnes mange forskjellige behandlingsmetoder.

– Hva slags behandling pasienten får, avhenger av om kreften i prostataen har spredt seg, og personens alder.

Vanlige behandlingsmetoder er kirurgi, strålebehandling, hormonbehandling, cellegift eller aktiv overvåkning.

– Dersom kreften oppdages på et tidlig tidspunkt, vil pasienten kunne bli kreftfri. Dersom det har gått for langt, slik at kreften har spredt seg, vil man fokusere på pasientens livskvalitet, og forlenge levealderen, forklarer Jørgensen.

Symptomer på prostatakreft

  • Tynn og svak urinstråle
  • Hyppig vannlating
  • Vanskelig å tømme urinblæren
  • Blod i urinen
  • Smerter i rygg og skjelett

Ikke alle får symptomer

Noen kan ha prostatakreft uten å merke noe til symptomene, mens andre som ikke har prostatakreft, kan få lignende symptomer på kreft.

– Når menn blir eldre vil prostataen vokse, men dette er godartet vekst. Derfor kan noen få lignende symptomer, uten at det behøver å være noe farlig, sier Tove Nyenget, rådgiver og spesialsykepleier i Kreftforeningen.

Rådgiver og spesialsykepleier i Kreftforeningen: Tove Nyenget Foto: Øyvind Bjørkum
Rådgiver og spesialsykepleier i Kreftforeningen: Tove Nyenget Foto: Øyvind Bjørkum Vis mer

Hun anbefaler allikevel at man skal sjekke seg når man har symptomer, slik at man er på den sikre siden.

– Vi vet at menn generelt er tregere til å oppsøke lege enn det kvinner er. Ofte finner de på unnskyldninger for å slippe og gå. Det er lett å tenke «det gjelder ikke meg», men det kan man ikke med sikkerhet vite.

Prostatakreft er vanligste kreftform i Norge

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i den vestlige verden. I 2014 fikk nesten 5000 norske menn påvist diagnosen – omkring 1000 av disse dør på grunn av prostatakreft. Dette tallet skal allikevel tas med en klype salt.

– Noen av de som dør, får prostatakreft som årsak på dødsattesten, men det er ikke alltid det er dødsårsaken. Mange eldre menn har prostatakreft, men det er ikke alle som dør av det, sier Nyenget.

Prognosene er gode dersom kreftsvulsten oppdages når den er i kjertelen, og ikke har brutt gjennom.

– Tallene viser at det er mange som får prostatakreft, men det er en lite aggressiv kreftform. En av behandlingsmetodene er aktiv overvåkning – legen følger med på utviklingen, men uten å operere eller gi strålebehandling, forklarer Nyenget.

Les også: Trang forhud

Utvikler seg sakte

Mange vil altså kunne leve med prostatakreft over tid, uten å måtte gjøre noe med det, annet enn å følge med på utviklingen.

– Mange trenger ikke behandling ettersom prostatakreft er så saktevoksende, en del vil faktisk dø før de i det hele tatt får plager. Dette er en av få kreftformer hvor man, i mange tilfeller, bør vente med å gi behandling, sier Nyenget.

En av hovedgrunnene til man bør vente med behandling, er fordi mange sliter med bivirkninger i etterkant av behandlingen.

– Mange får vannlatings– og lekkasjeproblemer, og noen kan bli varig impotent. Dette er alvorlige bivirkninger, som i stor grad kan gå utover livskvaliteten. Særlig yngre menn er redde for å bli varig impotent, noe som er veldig tøft. Men det aller viktigste er å bli kreftfri og frisk.

Les også: Ereksjonssvikt

Har du et spørsmål om helse? Send inn ditt spørsmål til en av våre leger.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer