Behandling av prostatakreft

Prostatakreft er en lite aggressiv kreftform, og de aller fleste overlever, men mange vil slite med ereksjonssvikt og inkontinens etter endt behandling.

PROSTATAKREFT: Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant norske menn. Risikoen øker med stigende alder. FOTO: NTB Scanpix
PROSTATAKREFT: Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant norske menn. Risikoen øker med stigende alder. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant norske menn, og alle som er over 50 år oppfordres til å sjekke seg. Det er en undersøkelse man bør gjenta årlig. Dersom kreften blir oppdaget på et tidlig tidspunkt, vil prognosen være god, da det er en lite aggressiv kreftform.

– Mange eldre menn får prostatakreft. Det henger som regel sammen med alderen, så dersom du er en mann på 75 år, er det cirka 75 prosent risiko for å få prostatakreft, sier Dag Gullan, spesialist i urologi og generell kirurgi ved LHL-sykehuset i Vestfold.

De fleste har ikke behov for behandling

Det er allikevel slik at de fleste menn som får prostatakreft, vil få en kreftvariant som ikke er betydelig. Dette betyr at den ikke gir plager, og at man derfor ikke vil ha behov for behandling.

– Dersom en mann får påvist prostatakreft, ser vi på alvorlighetsgraden før vi setter i gang tiltak. Dersom det ikke er behov for behandling, settes det i gang overvåkning. Da følger vi med på om kreften begynner å spre seg, og setter i gang behandling om nødvendig, sier Gullan.

Kirurgi eller strålebehandling beste alternativer

I tilfeller hvor kreftsvulsten viser seg å være hissig, har vokst seg ut av prostatakjertelen, eller er over en viss størrelse, vil kurativ behandling anbefales. Denne behandlingsmetoden omfatter kirurgi eller strålebehandling, eller begge deler.

– Vi bruker god tid på å informere pasienten om alternativene han har, og hva som kan forventes både før, under og etter behandling. Det er viktig å se på hva hver enkelt pasient trenger, og hva han ønsker selv, forklarer Gullan.

Ved kirurgisk behandling vil hele prostatakjertelen fjernes. Ofte fjernes sædblærene og lymfeknutene også. Ved strålebehandling stråles prostatakjertelen og eventuelt lymfeknutene rundt. Strålebehandling kan utføres på flere forskjellige måter, og den mest anvendte formen i Norge har et behandlingsforløp på syv uker.

De fleste vil ha behov for hjelpemidler for brukbar ereksjon

Som regel vil det ikke oppstå komplikasjoner ved operasjon eller strålebehandling, men forskjellige bivirkninger er vanlig, og rammer de aller fleste i ulik grad.

– Etter en slik operasjon er de fleste redde for å få inkontinens eller ereksjonssvikt. Risikoen for å få disse bivirkningene, avhenger av hvor stort omfanget av kreften er. Dersom man får behandling tidlig, vil risikoen være mindre. Selv om vi gjør det vi kan for å skåne ereksjonsevnen og unngå inkontinens, vil de fleste ha behov for hjelpemidler for å få brukbar ereksjonsevne, og mange vil ha litt lekkasjer i starten. Heldigvis vil de fleste oppleve bedring, sier Gullan.

Hvilket alternativ er best – kirurgi eller strålebehandling?

Gullan forklarer at strålebehandling har like god effekt som kirurgi, og begge alternativene blir som regel benyttet like mye.

– I forkant av strålebehandling er det vanlig å forbehandle med hormonsprøyter i tre-seks måneder. Dette gjøres for å fjerne testosteron fra kroppen, slik at kreftcellene blir mer følsomme for strålebehandlingen. I tillegg er testosteron, på mange måter, en hovednæringskilde for kreftcellene. Ved å fjerne testosteron, vil kreftaktivitet avta. I etterkant av behandlingen fortsetter de fleste med hormonsprøyter i ett til to år.

Dersom pasienten ikke får god nok effekt av operasjonen, eller at han får tilbakefall, kan strålebehandling være neste steg. Men dersom pasienten får strålebehandling som førstebehandling, kan ikke prosessen gjentas.

– Kroppen tåler et visst antall runder med stråling. Derfor anbefaler jeg yngre pasienter, altså de under 75 år, å operere. Men for eldre pasienter, og kanskje spesielt for de som har hjerteproblemer, vil strålebehandling være et godt og mer skånsomt alternativ, sier Gullan.

LEGESVAR: Laserbehandling av forstørret prostata

Bivirkninger

Hormonsprøytene i forkant av strålebehandlingen vil skape ubalanse i hormonsystemet. Da vil menn oppleve de samme symptomene som kvinner får i overgangsalderen, slik som hetetokter.

– De fleste merker det, mens noen er så mye plaget at de må slutte med sprøytene. For de fleste går det allikevel fint, sier Gullan.

Andre bivirkninger til hormonbehandling kan inkludere lavt energinivå, mindre sexlyst, tendens til å legge på seg, og mindre hårvekst.

– Når man er ferdig med hormonbehandling tar det ofte litt tid før testosteronverdiene stiger til normale nivåer igjen.

BEHANDLE PROSTATAKREFT: De aller fleste vil ha god effekt av behandlingen som gis ved prostatakreft, men mange vil også slite med bivirkninger, ifølge urolog Dag Gullan. FOTO: Privat
BEHANDLE PROSTATAKREFT: De aller fleste vil ha god effekt av behandlingen som gis ved prostatakreft, men mange vil også slite med bivirkninger, ifølge urolog Dag Gullan. FOTO: Privat Vis mer

Mange vil ha behov for hjelpemidler etter endt behandling

Selve strålebehandlingen kan gi bivirkninger, men dette er avhengig av hvor strålene treffer. Blære og endetarm kan bli irritert, og føre til at man får symptomer fra disse områdene.

– Ved både operasjon og strålebehandling er ereksjonssvikt og lekkasje vanlig. Det er nok flere som rammes av ereksjonssvikt, enn det man tror. Men de fleste vil oppleve bedring når de tar i bruk hjelpemidler, forklarer Gullan.

Det finnes flere forskjellige hjelpemidler ved ereksjonssvikt, slik som tabletter, sprøyter, stifter, krem, penispumpe, og så videre. Dersom man sliter med lekkasje, vil de fleste få hjelp av fysioterapeut til å gjøre knipeøvelser og trene bekkenbunnen.

– Mange vil ha behov for hjelpemidler i lang tid, men trening vil forbedre tilstanden for de aller fleste, sier Gullan.

Kan påvirke samlivet og forholdet til partner

Å miste ereksjonsevnen kan være svært vanskelig, og dersom man er i et forhold vil det påvirke samlivet. Det kan være en vanskelig og fortvilende situasjon for begge parter.

– For mange menn oppleves det som en stor sorg – noen føler seg mindre mandige, og det er ikke uvanlig å føle at man ikke klarer å tilfredsstille partneren lenger. Det er jo ikke slik at mannen mister lyst eller muligheten til å få orgasme, men ereksjonsevnen kan utebli. Det kan føre til at man blir skuffet og frustrert, sier Randi Gjessing.

Gjessing er spesialsykepleier i onkologi, og spesialist i sexologisk rådgivning. Hun jobber ved urologisk avdeling ved Akershus universitetssykehus.

Noen menn kan ha vanskeligheter med å snakke om ereksjonsproblemene med partneren sin. Da vil man kanskje trekke seg unna, og unngå intimitet – fordi man føler at man ikke strekker til, og hele settingen blir vanskelig å forholde seg til.

– Mange kvinner sørger mer over at mannen ikke lenger ønsker å være intim, fremfor evnen til å gjennomføre samleie. Kvinnen kan bli lei seg dersom mannen trekker seg unna, og ikke vil kose eller prate, sier Gjessing.

LES OGSÅ: Ereksjonssvikt er et vanlig problem

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Brynjulf Barexstein

Brynjulf Barexstein

ALLMENNLEGE

Send inn spørsmål

Kan være lurt å oppsøke profesjonell hjelp

Det kan være vanskelig å snakke om ereksjonssvikt i et forhold. Da kan det være lurt å oppsøke profesjonell hjelp, som bidrar til å få i gang den vanskelige, men nødvendige samtalen.

– Når par som sliter med dette kommer til meg, klarer de som regel å snakke om sine behov og det som er vanskelig. Ofte gir jeg disse parene sexforbud. De tenker at det er helt unødvendig, fordi det uansett ikke går, men da må man være intime på en annen måte enn tidligere, og kanskje eksperimentere litt, sier Gjessing, og legger til:

– På den måten vil mange menn oppleve mindre press. Det blir enklere å slappe av, samtidig som at det åpner opp for mer nærhet og intimitet. Det kan føre til at man får mindre prestasjonsangst.

LES OGSÅ: Forstørret prostata