Myelomatose, kalles også multiple myelom, myelom eller plasmacytom innen medisinen. På folkemunne brukes benmargskreft eller beinmargskreft.
Plasmaceller er en type hvit blodcelle som befinner seg hovedskalig i beinmargen, tillegg til i milt og lymfeknuter. Vanligvis lager plasmaceller antistoffer og hjelper immunforsvaret vårt, men når disse cellene vokser ukontrollert kan det føre til bensmerte, beinbrudd (frakturer), blodfattighet, infeksjoner og andre komplikasjoner.
I Norge får rundt 400 personer diagnosen myelomatose årlig, og gjennomsnittsalderen ved diagnose er cirka 70 år. Når sykdommen er utbredt, kalles det myelomatose, når det er flere svulster i kroppen, kalles det myelomatose, og ved funn av en svulst kalles det plasmacytom eller myelom.
LES OGSÅ: Lymfom (lymfekreft)
Symptomer ved myelomatose
Symptomer ved myelomatose er veldig variert og kan involvere en eller flere av de følgende:
- Bensmerte i rygg og bryst, av og til i armer og ben. Smerten blir som regel borte om natten, og blir verre når man beveger seg
- Høye kalsium nivåer i blodet fordi nedbryting av skjelettet fører til frigjøring av kalsium fra ben
- Blodfattighet, anemi
- Nedsatt nyrefunksjon fordi høye protein og kalsium nivåer kan ødelegge nyrene
- Tykkere blod pga høye proteinnivåer som igjen kan føre til blodpropper
- Nevrologiske symptomer hvis frakturer i ryggraden fører til at nerverøtter blir beklemt eller hvis en myelom vokser inn i ryggraden. Hvis man har inkontinens, muskelsvakhet i ben og nummenhet i bena, kan dette være en kompresjon av ryggmargsnerven og utgjør en akutt fare som må behandles øyeblikkelig med strålebehandling
- Øket mottakelighet for infeksjoner
LES OGSÅ: Blærekreft
Årsak til myelomatose
Årsak til myelomatose er ukjent, men det kan skyldes eksponering for stråling, visse kjemikalier som for eksempel benzen, insektmidler, eller ugressmidler. I tillegg er det mulig at det er genetiske årsaker, og det er mulig at visse viruser utløser sykdommen.
LES OGSÅ: Hovne lymfeknuter
Differensialdiagnoser
Symptomene ved myelomatose kan også forekomme ved andre sykdommer. Differensialdiagnose inkluderer:
- Lymfom
- Metastatisk kreft i skjelettet
- MGUS, eller monoklonal gammopati av ukjent signifikans
- Mb Waldenstrøm
Behandling og prognose
Behandling for myelomatose varierer. Hos noen velger man å følge utviklingen uten noen behandling, andre får cellegift, stråling, immunterapi eller stamcelletransplantasjon. Det er sjelden man blir kurert, men man kan ofte redusere symptomer, holde sykdommen i sjakk en periode og forlenge livet til pasienten via behandling.
Hva slags behandling man får avhenger av stadiet av sykdom man har, og hva slags risikoprofil man faller under. Hvis man har høye nivåer av beta-2-mikroglobulin og lave albumin nivåer, regnes man som å ha en dårligere prognose. I tillegg ser man på genetiske markører i kreftcellene. Basert på hvilke markører som er tilstede regnes man som å ha høy, middels eller lav risiko sykdom, og behandlingen tilpasses dette.
Pasienter i lavrisiko gruppen har en gjennomsnittlig levetid etter diagnose på 8-10 år.
Kilder: SML, Blodkreftforeningen
