Lungekreft

Lungekreft er en av de vanligste kreftformene både hos kvinner og menn, og er den kreftformen som tar flest liv i Norge.

LUNGEKREFT: Bildet viser et røntgenbilde av lungene der det foreligger kreft i den ene lungen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
LUNGEKREFT: Bildet viser et røntgenbilde av lungene der det foreligger kreft i den ene lungen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Hva er lungekreft?

Lungekreft er kreft som oppstår i lungene eller i luftveiene. Lungekreft deles hovedsaklig inn i to typer: Småcellet lungekreft og ikke-småcellet lungekreft. Ikke-småcellet lungekreft deles ytterligere inn i tre undergrupper. 80 % av lungekreftpasienter har ikke-småcellet lungekreft (1).

LES OGSÅ: Oversikt: Lungesykdommer

Årsak

Røyking er hovedårsak til lungekreft og forårsaker ca 80 % av alle tilfellene. Det finnes også andre kreftfremkallende stoffer som kan forårsake lungekreft, eksempler på dette er radon og asbeststøv. Lungekreft kan oppstå hos mennesker som aldri har røkt. (2, 3)

RØYKING: Røyking er hovedårsaken til lungekreft. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
RØYKING: Røyking er hovedårsaken til lungekreft. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Risikofaktorer

  • Røyk: Risikoen for lungekreft øker med antall sigaretter, og antall år man har røket. Type røyk har også betydning.
  • Passiv røyking.
  • Eksponering for kreftfremkallende stoffer, særlig asbestsstøv og radon, men også nikkel, kromeksponering og luftforurensning øker risikoen for lungekreft. Hvis man røyker og utsettes for kreftfremkallende stoffer er risikoen for lungekreft særlig høy. (2, 3).

LES OGSÅ: Seks helseskader forårsaket av røyking

Utbredelse

I 2018 var det 1677 menn og 1674 kvinner som fikk lungekreft i Norge. Lungekreft er altså en av de vanligste kreftformene både hos kvinner og menn, og er den kreftformen som tar flest liv i Norge. (3)

LES OGSÅ: De vanligste krefttypene

Symptomer

Symptomer på lungekreft kan variere veldig, da symptomene avhenger av hvor kreften sitter og eventuell spredning. Lungekreft kan ofte gi få symptomer, noe som gjør sykdommen vanskelig å oppdage tidlig. Symptomer kan være:

  • Langvarig hoste.
  • Hoste med blod.
  • Ny eller endret hoste og/eller oppspytt.
  • Slimete oppspytt, eller oppspytt med blod.
  • Tungpust.
  • Smerter lokalisert til brystkassen.
  • Heshet.
  • Vekttap, nattesvette, feberfølelse.
  • Nedsatt matlyst, sykdomsfølelse.
  • Tilbakevendende infeksjoner i luftveiene - som ofte har dårlig effekt av antibiotika.
  • Hvis kreften klemmer på den store venen som drenerer blod fra hodet og kroppen, kan man få synlige blodårer på bryst og armer og/eller hevelse i ansikt og på halsen.
  • Noen ganger kan man få symptomer fra kreften som ikke kommer direkte av svulsten sin lokalisasjon i lungene eller luftveiene. Symptomene kommer grunnet kjemiske stoffer som blir produsert enten av kreften, eller som en respons fra kroppen på kreftens tilstedeværelse. Dette kan gi mange forskjellige symptomer, eksempler kan være vektøkning, hudblødninger, hudutslett, måneansikt, økt behåring, økt tedens til infeksjoner og symptomer fra nervesystemet. (2, 4)

LES OGSÅ: Hva er metastaser?

HOSTE MED BLOD: Det å hoste opp blod og/eller blodig oppspytt er et alvorlig varseltegn og lege bør oppsøkes raskt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
HOSTE MED BLOD: Det å hoste opp blod og/eller blodig oppspytt er et alvorlig varseltegn og lege bør oppsøkes raskt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Forløp

Forløpet før kreften oppdages varierer veldig. Ofte kommer pasienten med symptomer som sammen med andre opplysninger (pasientens alder, om pasienten røyker eller har vært utsatt for andre risikofaktorer) fører til at legen starter utredning. Utredningen kan variere etter hva legen mistenker, men det er bildediagnostikk av lungene (røntgenbilder eller CT) som gjøres hvis det er mistanke om lungekreft. Når det er sterk mistanke om, eller det er oppdaget kreft, blir man henvist til utredning og behandling i et såkalt «pakkeforløp». Et pakkeforløp innebærer blant annet frister som sykehuset skal forholde seg til, slik at det ikke blir unødvendig venting før utredning og behandling settes i gang. (2)

Andre diagnoser

Andre sykdommer og tilstander kan arte seg på samme vis som lungekreft, eksempler på slike sykdommer og tilstander er blant annet:

Utredning

Utredningen er viktig, ikke bare for å få bekreftet diagnosen, men også for å finne ut hvor omfattende sykdommen er - slik at man kan gi best mulig behandling. Utredningen består av legeundersøkelse, bildeundersøkelse og vevsprøver.

Legeundersøkelse
Samtale og undersøkelse av lege. Legen spør blant annet om røyking, hva man har jobbet med, og om man har vært utsatt for kreftfremkallende stoffer. Det gjøres også en generell undersøkelse av lunge, hjertet, magen, hud og lymfeknutestasjoner.

BILDEUNDERSØKELSE: Bildeundersøkelse av lungene er svært viktig i utredningen av lungekreft. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
BILDEUNDERSØKELSE: Bildeundersøkelse av lungene er svært viktig i utredningen av lungekreft. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Bildeundersøkelser

  • CT av lungene og øvre del av magen er alltid standard. I tillegg gjøres det andre bildeundersøkelser avhengig av både symptomer og utbredelse av sykdommen.
  • Når man har håp om å kunne kurere pasienten gjøres det alltid en bildeundersøkelse som heter FDG-PET/CT. Ved denne undersøkelsen får pasienten en liten mengde druesukker som er radioaktivt, injisert i blodet. Celler med høy aktivitet, slik som kreftceller, tar opp stoffet. Man kan dermed på undersøkelsen se områder i kroppen hvor det er opphopning av celler med mye aktivitet.

Vevsprøver og skopi:

Avhengig av blant annet hvor kreften sitter i lungene og/eller luftveiene gjøres det forskjellige undersøkelser for å få tatt en vevs- og/eller celleprøve fra kreftsvulsten.

  • Bronkoskopi: Bronkoskopi er en undersøkelse av luftveiene som gjøres ved at en bøyelig slange med kamera (skop) føres ned gjennom luftrøret. Samtidig som man får sett hvordan lungene og luftveiene ser ut, kan man også ta vevs- og/eller celleprøver.
  • Endobronkial ultralydundersøkelse (EBUS): Noen ganger har skopet både et vanlig kamera og et ultralydkamera. Ultralydkameraet gjør at man kan se igjennom luftrøret, på denne måten kan man se - og ta prøver av lymfeknuter.
  • Prøve igjennom huden: Noen ganger kan vevsprøve (nålebiopsi) og celleprøve (finnålsaspirasjon) tas igjennom huden. Dette gjøres veiledet enten av CT-undersøkelse eller ultralyd.
  • Mediastinoskopi: Undersøkelse av øvre del av brystkassen som gjøres ved at et skop (slange med kamera) føres ned via et snitt i halsgropen, det kan tas vevsprøver under inngrepet. (2, 5, 6, 7)

Spredning av sykdommen

Småcellet lungekreft er en aggressiv kreftform som ofte sprer seg. Ikke-småcellet lungekreft har noe mindre tendens til spredning sammenlignet med småcellet lungekreft, men begge kreftformene kan spre seg til andre plasser i kroppen. De vanligste lokalisasjonene for spredning er andre plasser i lungene (enten til en annen lungelapp i samme lunge, eller til motsatt lunge), lymfeknuter, hjerne, lever, binyrer og skjelettet. (4, 5).

Behandling

Det er flere behandlingsalternativer ved lungekreft. Det er mange faktorer som vurderes når man bestemmer hvilken behandling pasienten vil få, deriblant hvilke type lungekreft pasienten har.

Behandling av ikke-småcellet lungekreft
Når det er håp om å kunne kurere lungekreften er operasjon eller stråling hovedbehandlingen. Som regel er operasjon å foretrekke. Ved operasjon fjernes lungelappen kreftsvulsten sitter i, eventuelt fjernes hele lungen hvis svulsten er stor. Hvis faktorer hos pasienten vanskeliggjør operasjon (for eksempel alvorlig hjertesykdom, dårlig lungefunksjon), eller pasienten ikke ønsker operasjon, er stråling alternativet til operasjon.

Cellegift kan alene ikke kurere lungekreft, men kan gis i kombinasjonsbehandling med kirurgi og/eller stråling for å bedre muligheten for helbredelse.

STRÅLEBEHANDLING: Stråling er en av behandlingsformene som kan gis ved lungekreft. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
STRÅLEBEHANDLING: Stråling er en av behandlingsformene som kan gis ved lungekreft. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Lindrende behandling gis når man ikke kan kurere sykdommen. Behandlingen går ut på å gi livsforlengende behandling og dempe plager for å gi best mulig livskvalitet. Ved ikke-småcellet lungekreft kan man gi strålebehandling og/eller medikamentell behandling.

Medikamentell behandling er «immunterapi» . Det vil si medisiner som aktiverer immunforsvaret vårt til å angripe kreftcellene og cellegift.

LES OGSÅ: Hva er strålebehandling?

Behandling av småcellet lungekreftHvis målet med behandlingen er helbredelse gis det ofte cellegift i kombinasjon med strålebehandling. Kirurgi kan i noen tilfeller gjøres, og operasjon kombineres da med påfølgende behandling med cellegift, og forebyggende bestråling av hjernen (småcellet lungekreft sprer seg ofte til hjernen).

CELLEGIFT: Cellegift er en behandlingsform som kan brukes ved lungekreft. Foto: NTB scanpix/Shutterstock.
CELLEGIFT: Cellegift er en behandlingsform som kan brukes ved lungekreft. Foto: NTB scanpix/Shutterstock. Vis mer

Når kreftsykdommen ikke kan kureres gis lindrende behandling, hovedsaklig cellegift. Stråling brukes noen ganger for å gi målrettet behandling av symptomer, for eksempel smerter i skjelettet ved spredning til skjelett. (2, 6)

image: Vanlige spørsmål og svar før en operasjon

Vanlige spørsmål og svar før en operasjon

Bivirkninger av behandling

Noen bivirkninger som kommer under og etter behandling kan være forbigående og forsvinner eller forbedrer seg gradvis. Eksempler på slike bivirkninger er kvalme, redusert matlyst, hårtap, tretthet, smerter i svelget, nedsatt immunforsvar. Ved både kirurgi og stråling mot lungene kan tap av lungefunksjon oppstå, samt smerter etter operasjon. Strålingskomplikasjoner på hjertet og hjerteposen kan også forekomme, men er sjeldent. (4, 6)

LES MER OM: Senskader etter kreft

Røykeslutt

I følge en rapport fra 2014 vil det å fortsette å røyke etter man har fått diagnosen lungekreft redusere behandlingseffekten, og kan gi mer bivirkninger ved stråle- og cellegiftbehandling. Fortsetter man å røyke etter man har fått behandling for lungekreft øker dette også risikoen for at sykdommen kommer tilbake, samt gir dårligere prognose for overlevelse. (2, 8)

LES OGSÅ: Slutt å røyke på 10 dager

Prognose

Prognosen er avhengig av hvor utbredt sykdommen er når man oppdager den. Gjennomsnittlig for alle stadium av lungekreft er 5 års overlevelse på 26 % for kvinner og 19 % for menn. Hvis sykdommen oppdages før den har spredt seg er 5 års overlevelse på 69% for kvinner og 59% for menn. Den lave gjennomsnittlige prognosen skylles at lungekreft ofte gir få symptomer og kreften oppdages derfor ofte for sent. (3, 4)

Kilder

1) Helsebiblioteket.no, Lungekreft – ikke-småcellet

2) Helsedirektoratet, Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av lungekreft, mesoteliom og thymom

3) Kreftregisteret, Lungekreft

4) Helsenorge, Lungekreft

5) Oncolex, Lungekreft

6) Kreftlex, Lungekreft

7) Store norske leksikon, Mediastinoskopi

8) Warren, G.W., et al., The 2014 Surgeon General's report: "The healthconsequences of smoking--50 years of progress": a paradigm shift incancer care. Cancer, 2014. 120(13): p. 1914-6.

Annonse

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.

Sveinung Wergeland Sørbye

PATOLOGI OG KREFT

Få svar innen 3 dager for 299,-

Du kan være anonym.

Still et spørsmål
Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Sveinung Wergeland Sørbye PATOLOGI OG KREFT
Få svar innen 3 dager for 299,-