KREFT i TYKKTARM: Kreftsvulster kan oppstå på et eller flere steder i tykktarmen eller endetarmen. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
KREFT i TYKKTARM: Kreftsvulster kan oppstå på et eller flere steder i tykktarmen eller endetarmen. Foto: NTB Scanpix / Science Photo LibraryVis mer

Kreft i tykktarm og endetarm

Kolorektal kreft er kreft som oppstår enten i tykktarmen eller endetarmen, de to siste delene av fordøyelsessystemet.

Vi kaller en kreft som oppstår i tykktarmen kolonkreft og en som oppstår i endetarmen (rektum) for rektal kreft. De beskrives ofte sammen fordi de er like typer kreft og oppfører seg likt - samlebetegnelsen er kolorektal kreft. Det er noen forskjeller i behandling av de to, og det er også litt forskjellig prognose og respons på behandling.

Kvinner får oftere tykktarmskreft og menn oftere endetarmskreft. Det er ca 3600 nye tilfeller av disse typene kreft i Norge hvert år.
Kolorektal kreft - heretter kalt tarmkreft - begynner som regel som en polypp i tarmen eller endetarmen. Noen typer polypper har en høyere sjanse for å utvikle seg til kreft, særlig adenomatøse polypper, polypper som starter i kjertelceller i tarmslimhinnen.

LES OGSÅ: Kreft i føflekk, hva er faresignalene?

Årsaker til kreft i tykktarm og endetarm

De fleste typer kreft skyldes en geneforandring innvendig i en celle eller en gruppe celler. Visse gener hjelper celler til å vokse og andre holder vekst under kontroll. Hvis disse genene muteres, det vil si forandres fra å gjøre sin normale jobb, kan vi se at celler enten begynner å vokse for fort eller at de ikke stopper å vokse. I kolorektal kreft ser vi ofte at flere gener er berørt.

LES OGSÅ: Leverkreft

TARMKREFT: begynner som regel som en polypp i tarmen eller endetarmen, som senere utvikler seg til en ondartet svulst. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
TARMKREFT: begynner som regel som en polypp i tarmen eller endetarmen, som senere utvikler seg til en ondartet svulst. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Arvelighet

Man kan ha arvelige genforandringer som kan lede til tykktarm- eller endetarmkreft, eller det som er vanligst, en tilegnet genforandring/mutasjon som skjer mens vi lever.
Det finnes risikofaktorer for å utvikle disse genforandringene, men vi vet ikke veldig mye enda om hvem som har hvilken risiko for å utvikle kreft basert på disse risikofaktorene.

Det er i mange land anbefalt å foreta en koloskopi undersøkelse av tarmen som en del av vanlig, preventiv praksis. Dette anbefales da å starte enten ved fylte 50 år, eller hvis man har medlemmer i familien som har hatt polypper eller kreft, å begynne når man er 10 år yngre enn når familiemedlemmene fikk sin diagnose. Det vil si at hvis ens mor fikk kreft i tykktarmen da hun var 45, skal man begynne med koloskopi rundt 35.

LES OGSÅ: Reflukssykdom gir sure oppstøt

KOLOSKOPI: En innvending undersøkelse av tarmen. Legen kan via skjerm se innsiden av tarmen din. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
KOLOSKOPI: En innvending undersøkelse av tarmen. Legen kan via skjerm se innsiden av tarmen din. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Risikofaktorer

Disse faktorene gir større risiko for å utvikle tarmkreft:

  • Overvekt
  • Lite fysisk utfoldelse
  • Visse dietter, særlig hvis man spiser mye rødt kjøtt, og kjøtt kokt på veldig høy temperatur som ved grilling. En diett med mye frukt, grønnsaker og høyt fiberinnhold ser ut til å forebygge kolorektal kreft
  • Røyking
  • Høyt alkoholforbruk
  • Alder
  • Kolorektal kreft i andre familiemedlemmer
  • Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt
  • Tarmpolypper hos en selv eller hos familiemedlemmer
  • Arvelige syndromer som for eksempel Lynch syndrom, familiær polypose, og Gardner syndrom
  • Peutz-Jegher syndrom
  • Etnisk bakgrunn, særlig afrikansk avstamming og Ashkenazi jøder
  • Diabetes type 2

LES OGSÅ: Analkreft

Symptomer på tarmkreft

Mange som har kolorektal kreft har ingen symptomer i tidlige stadier, men man kan få symptomer etterhvert som kreften blir større. Vanlige forandringer er:

LES OGSÅ: Symptomer som kan bety kreft - disse plagene bør du ta på alvor.

TYKKTARMKREFT - HVOR? Illustrasjon hvor tykktarmkreft oftest oppstår - de svarte prikkene viser frekvens og lokalisering. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
TYKKTARMKREFT - HVOR? Illustrasjon hvor tykktarmkreft oftest oppstår - de svarte prikkene viser frekvens og lokalisering. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Diagnose

Diagnose foretas vanligvis via koloskopi, røntgen og blodprøver.

Etter diagnose tas videre prøver for å se hvilket stadium kreften er i, og vanligvis må man gjennomgå kirurgi for å fjerne svulsten og eventuelt deler av tarmen for endelig diagnose.

LES OGSÅ: Lungekreft

Fire stadium ved tarmkreft

Tarmkreft inndeles i fire stadium, ut fra svulstens gjennomtrengning av tarmen og spredning.

  • Stadium I: Kreften har vokst inn i tarmslimhinnen, men ikke gjennom veggen av tarmen
  • Stadium II: Kreften har vokst gjennom veggen av tarmen, men har ikke spredd seg til lymfeknuter
  • Stadium III: Kreften har spread seg til lymfeknuter, men har ikke spredd seg til andre organer
  • Stadium IV: Tarmkreft med spredning (metastaser). Kreften har spredd seg til andre organer som lunger og lever.

LES OGSÅ: Kreft i magesekken

TARMKREFT FIRE STADIUM: Beregnes ut fra svulstens gjennomtrenging av tarmen og spredning. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
TARMKREFT FIRE STADIUM: Beregnes ut fra svulstens gjennomtrenging av tarmen og spredning. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer


Behandling av tarmkreft

Behandling avhenger av stadium, og kan inkludere kirurgi, cellegift, stråling, immunterapi og eventuelt lindrende behandling hvis kreften ikke kan behandles på annen måte.

Visse typer kolorektal kreft med spesifikke genmutasjoner er veldig mottagelige for immunterapi, så genprøver av kreften er også vanlig.

Kirurgi består av å fjerne kreften og litt av tarmen, og i visse tilfeller må man også legge ut tarmen og skape en såkalt stomi, en åpning i huden hvor avføringen kommer ut i en pose man så skifter daglig. Denne stomien kan være permanent eller midlertidig.

Kirurgi for endetarmskreft er noe annerledes enn tykktarmskreft da man prøver å vedlikeholde sfinkteråpningen, muskelen i enden av endetarmen. Det er viktig at denne opereres korrekt slik at man unngår senere avføringslekkasjer.

Forskjellen på godartet og ondartet svulster

Prognose og dødelighet

Prognose avhenger av stadium av kreft og folk med kreft på stadium I har en 92% overlevelse 5 år etter diagnose. Hvis kreften oppdages på stadium IV er 5-års overlevelsesprosenten rundt 11%.

Kilder: PubMed, MC, NCI, NHI, SML

STOMI: I enkelte tilfeller består behnalingen av å legge ut tarmen, midlertidig eller permanent. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
STOMI: I enkelte tilfeller består behnalingen av å legge ut tarmen, midlertidig eller permanent. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

LEGENE HAR SVART PÅ SPØRSMÅL OM TARMKREFT:

Har du et spørsmål til våre leger? Send inn ditt spørsmål til almennlege eller spesialist.