Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling.
Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene.
LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring?
Hvorfor er radon farlig?
Stråling av radon er skadelig for kroppen siden radon kan føre til utvikling av for eksempel kreftceller. Ifølge nettsiden til Folkehelseinstituttet er radon den viktigste årsaken for lungekreft etter røyking.
Dersom man er både utsatt for radon og røyker i tillegg vil den negative helseeffekten av radon forsterkes i betydelig grad. Og jo lengre du utsettes for stråling, desto mer øker sjansen for at du kan utvikle kreft.
Det estimeres at det dør rundt cirka 300 personer av kreft i Norge hvert år på grunn av radon i boliger, ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Hvor finner man radon?
Uran finnes i de fleste bergarter og jord og radon oppstår når blant annet uran brytes ned. Kilder til radon kan dermed være byggegrunner, tilkjørte masser på byggegrunn og vann fra borebrønner. En sjelden gang kan også stein som brukes som byggematerialet være en radonkilde.
Helsefarlige boforhold: Dette er dine rettigheter
Hvorfor blir vi ikke syke når vi er ute?
Når vi ferdes ute i naturen er radonkonsentrasjonen vanligvis lavt. Er vi derimot inne i bygninger kan radongasset sive inn gjennom sprekker og utettheter. Radon har da muligheten til å hope seg opp i innemiljøet.
Fuktskadet bolig - hvordan kan det skade oss?
Hvorfor oppstår høye radonkonsentrasjoner?
Konsentrasjoner av radon er avhengig av blant annet:
- Klima: Når det er kalt ute og man varmer opp huset, oppstår det et undertrykk i huset. Slik blir luften sugd inn gjennom sprekker som finnes i grunnmuren, rundt rørsystemer og sluk samt sjakter for ledninger. Og her kommer radongassen inn. Dette fører til at radonkonsentrasjonen i hus som ikke er tett mot grunnen pleier å være høyest om vinteren.
- Geologiske forhold: Bergarter som er rike på radium er for eksempel alunskifer og granitter.
- Tetthet av bygningen mot grunnen: Tetthet av en bygning mot grunnen kan bidra til å minke radonkonsentrasjonen i innemiljøet siden gasset ikke blir sugd inn.
- Ventilasjon av bygningen: God ventilasjon kan også bidra til å minke radonkonsentrasjonen i inneklimaet.
Hvordan kan man måle radon i hjemmet?
Det er forholdsvis enkelt å få målt radongassnivået i hjemmet ditt. Alt du trenger å gjøre er å kontakte teknisk etat eller helseetaten i kommunen der du bor. Det finnes også private firmaer som måler radongasstrålingen.
Som regel er den beste metoden for å måle radongasstråling, å bruke sporfilm. Denne plasseres i rom der du oppholder deg mye og i under eller 1. etasje i minst to måneder. Målingene bør fortrinnsvis skje i vinterhalvåret. Etter målingen kan du sende sporfilmen til laboratoriet for analyse.
LES OGSÅ: De vanligste typer kreft
Hvor lav bør radonkonsentrasjonen være?
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler en grenseverdi på 200 Bq/m³. Grenseverdien er da definert som den grensen der Statens strålevern «vurderer at alle oppholdsrom i alle bygninger bør tilfredsstille». (1)
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler derimot en tiltaksgrense på 100 Bq/m³. Direktoratet definerer tiltaksgrense som en grense der det er anbefalt at «tiltak alltid iverksettes». (1)
Direktoratet or strålevern og atomsikkerhet anbefaler at verdien bør være så lavt som mulig siden det finnes ingen grense der radon er «trygg».
Kronisk bronkitt
Hvor ofte bør radonkonsentrasjonen måles?
Nivået av radon i en bygg kan endre seg over tid. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler at man alltid bør foreta en ny radonmåling dersom det er gjennomført ombygginger eller ved bruksendringer.
Har du gjennomført tiltak mot radon er det anbefalt å måle hver femte år. Dersom radon har utgjort et alvorlig problem eller man bor i et radonutsatt område kan hyppigere målinger være aktuelle.
Dersom bygningen har hatt stabilt lave verdier ved flere målinger og det har ikke blitt gjennomført endringer kan det holde med en måling hvert tiende år.
Hvordan kan jeg redusere radonkonsentrasjonen?
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler følgende fem skritt:
- Kontakt en radonrådgiver
- Finn kilden til radonproblemet
- Rette tiltak mot radonkilden
- Utfør en ny radonmåling etter gjennomførte tiltak
- Pass på vedlikehold
Det finnes mange gode måter å redusere radonkonsentrasjonen på. Det kan dreie seg om trykkreduksjon eller ventilering av grunnen, å øke tettheten mot grunnen eller å bedre ventilasjonen.
LES OGSÅ: Lungefibrose
Hvem kan hjelpe?
Statens strålevern anbefaler at man først får utredet årsaken til radonproblemet og deretter velger tiltak som er tilpasset den enkelte bygningen. Ofte trenger man profesjonell hjelp til dette. Det finnes en rekke firmaer som tilbyr slik hjelp til privatpersoner.
Kilder:
1) Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet – Radon 2) Folkehelseinstituttet – Radon
Artikkelen er en sterkt utvidet og oppdatert artikkel, basert på en kortere sak av Anna Stella Kyed, sykepleier, skrevet 14.11.2003.