Symptomer ved livmorhalskreft

Er ofte helt uten sykdomstegn, men noen ganger kan livmorhalskreft gi tidlige symptomer.

BLØDNINGSFORSTYRRELSER: Uregelmessig mens og blødning etter samleie kan være tegn på mange tilstander. Livmorhalskreft er en av dem. Foto: beeboys / Shutterstock / NTB
BLØDNINGSFORSTYRRELSER: Uregelmessig mens og blødning etter samleie kan være tegn på mange tilstander. Livmorhalskreft er en av dem. Foto: beeboys / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Over 300 kvinner får hvert år livmorhalskreft i Norge, og mellom 70 og 90 kvinner dør årlig av sykdommen, ifølge Kreftregisteret. Den vanligste årsaken til livmorhalskreft er HPV-virus.

Det er mest livmorhalskreft hos kvinner i 30 og 40-årsalderen. Sykdommen er sjelden hos kvinner yngre enn 25 år. Det går 10-15 år etter smitte av HPV-virus før man utvikler celleforandringer som igjen kan utvikle seg til kreft.

Dette er en type kreft i nederste delen av livmoren, ved munningen ut til skjeden. Livmorhalskreft kan til en viss grad forebygges ved å ta livmorhalsprøver, også kalt celleprøver, og HPV-vaksine.

Tidlig oppdagelse og behandling av livmorhalskreft gir bedre prognose.

Tidlige symptomer på livmorhalskreft

– Celleforandringer (forstadier) gir vanligvis ingen symptomer. Det er derfor viktig å følge Livmorhalsprogrammet og ta livmorhalsprøver regelmessig, forteller Sveinung Wergeland Sørbye som er patolog og overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og en av Norges fremste eksperter på HPV-virus. Han jobber også som svarlege i Lommelegens rådgivningstjeneste.

– Av tidlige symptomer på kreft er blødning etter samleie kanskje en av de første symptomene. Uregelmessige blødninger og endringer i utflod kan også være et tegn, men de fleste slike endringer skyldes ikke livmorhalskreft.

Kreftforeningen skriver at hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god.

Flere symptomer på livmorhalskreft

– Senere tegn er smerter og oppfylling, sier Wergeland Sørbye

Kreftforeningen understreker at symptomene varierer mye fra kvinne til kvinne og avhenger av hvor langt sykdommen har kommet.

  • Blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet
  • Blodig, illeluktende utflod
  • Uregelmessig menstruasjon
  • Blødning etter menopausen (etter overgangsalderen)
  • Smerter i underlivet og/eller i korsryggen

Symptomer ved langtkommen livmorhalskreft

Hvis livmorhalskreft utvikler seg til et alvorlig stadium kan følgende symptomer opptre, ifølge Kreftlex.no

  • Nyresvikt
  • Blodpropp
  • Betydelige smerter i underlivet
  • Blødning fra blære eller endetarm
  • Massiv blødning fra skjeden

Når bør man oppsøke lege?

Alle symptomene som nevnes i avsnittene ovenfor kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er å kontakte lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Selv om det ikke har gått tre år siden siste livmorhalsprøve og prøveresultatet var normalt, bør du likevel kontakt lege med en gang dersom du får slike symptomer, anbefaler Livmorhalsprogrammet.

LES MER: Uregelmessig menstruasjon

Hvor ofte bør man sjekke seg for livmorhalskreft?

  • Kvinner mellom 25 og 33 år anbefales å ta prøve hvert tredje år.
  • For kvinner mellom 34 og 69 år avhenger prøveintervallet av hvor du bor i landet.

Det er på tide med å ta en ny prøve når du får påminnelse fra Livmorhalsprogrammet. Du må selv bestille time hos fastlegen for prøven.

LES OGSÅ:

Vaksine mot livmorhalskreft

Siden 2009 har jenter i 7. klasse fått tilbud om gratis HPV-vaksine. Fra høsten 2018 har gutter i 7. klasse fått det samme tilbudet.

– Vaksinen reduserer kraftig risikoen for å utvikle livmorhalskreft. Livmorhalskreft utvikles langsomt. Full effekt av vaksinen vil vi derfor ikke se før om minst ti år, når de store kullene av vaksinerte kvinner kommer opp i den alderen der livmorhalskreft mest typisk opptrer, skriver Kreftregisteret.

LES MER: HPV-vaksine

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer