Livmorhalsprøve eller HPV-test? Din alder bestemmer

Livmorhalsprogrammet endres – dette trenger du å vite. Noen kan også få tilbud om selvtest, som man kan ta hjemme.

CELLEPRØVE OG HPV-TEST: Fra og med i år, er det ikke lenger slik at alle kvinner skal ta celleprøve hvert tredje år. Kvinner over 34 år, vil få tilbud om HPV-test hvert femte år. FOTO: NTB Scanpix
CELLEPRØVE OG HPV-TEST: Fra og med i år, er det ikke lenger slik at alle kvinner skal ta celleprøve hvert tredje år. Kvinner over 34 år, vil få tilbud om HPV-test hvert femte år. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

De fleste kvinner har god kjennskap til livmorhalsprogrammet til Kreftregisteret, som anbefaler at alle kvinner mellom 25 og 69 år, skal ta livmorhalsprøve (celleprøve) hvert tredje år. Disse anbefalingene er nå i endring. Kvinner mellom 25 og 33 år bør fortsatt ta livmorhalsprøve hvert tredje år, mens kvinner mellom 34 og 69 år vil få tilbud om HPV-test hvert femte år.

– Fra 1. januar 2019 skal celleprøve hvert tredje år gradvis erstattes av HPV-test hvert femte år, for kvinner i aldersgruppen 34-69 år. Dette kalles HPV-test i primærscreening, sier Sveinung Wergeland Sørbye.

Sørbye er overlege og patolog, ved Universitetssykehuset Nord-Norge og forfatter av boken: «Alt om HPV». Han forklarer at det ble startet et pilotprosjekt i fire forsøksfylker i 2015, der halvparten av kvinner 34-69 år fikk HPV-test hvert femte år, og halvparten fikk celleprøve hvert tredje år slik som før.

– Erfaringene fra dette prosjektet gjorde at Helsedirektoratet bestemte at hele landet skal innføre HPV-test gradvis i perioden 2019-2021. Fra 2022 er planen at alle kvinner 34-69 år skal undersøkes med HPV-test hvert femte år.

1. Hvordan tas HPV-test i forhold til en vanlig celleprøve?

Prøven blir tatt på samme måte, vanligvis hos fastlegen. Prøven som sendes inn til laboratoriet kan enten vurderes manuelt i mikroskop, eller analyseres i en automatisert PCR-maskin for påvisning av HPV.

– Ettersom det er HPV som er årsak til celleforandringer og kreft, er det ikke nødvendig å vurdere celleprøven i mikroskop dersom HPV-test er negativ. Ved positiv HPV-test blir restmaterialet av samme prøve brukt til vurdering i mikroskop, og kvinnen blir fulgt opp etter nasjonale retningslinjer for HPV-testing, forklarer Sørbye.

OVERLEGE OG PATOLOG: Sveinung Sørbye. FOTO: Privat
OVERLEGE OG PATOLOG: Sveinung Sørbye. FOTO: Privat Vis mer

2. Er det større risiko for å bli smittet med HPV, om man har mange sexpartnere?

Risikoen for å bli smittet med HPV øker med omtrent 10 prosent hver gang man har en ny sexpartner. Hvor mange sexpartnere din partner har hatt før deg, vil også ha betydning. I Norge er det snittet på antall sexpartnere syv-åtte, hvilket betyr at 70-80 prosent av alle kvinner og menn smittes av HPV én eller flere ganger i løpet av livet, ifølge Sørbye. Allikevel er det ikke nødvendig å bekymre seg mye over dette, selv om man har hatt mange partnere:

– De fleste HPV-infeksjoner går over av seg selv. Omtrent 90 prosent vil kvitte seg med HPV-infeksjonen i løpet av to år, forklarer Sørbye.

3. Er det et poeng å ta HPV-vaksine om man har hatt flere sexpartnere?

Dersom du har fått en positiv HPV-test, er det ikke unødvendig å ta HPV-vaksine. Vaksinen kan nemlig redusere risiko for resmitte og tilbakefall av celleforandringer etter konisering, men det vil ikke kurere den aktuelle infeksjonen.

4. Hvorfor skal de ulike aldersgruppene testes forskjellig?

HPV-test er mer følsom (sensitiv) enn celleprøve. Det vil si at risiko for kreft er lavere etter negativ HPV-test enn etter normal celleprøve.

– Mens 30 prosent av kvinner under 30 år vil ha positiv HPV-test, er det bare 6,5 prosent av kvinner i alderen 34-69 år som har positiv test fordi HPV-infeksjonen i de fleste tilfeller har gått over av seg selv. Screeningintervallet kan økes fra celleprøve hvert tredje år til HPV-test hvert femte år uten at antall tilfeller av livmorhalskreft øker, sier Sørbye.

5. Hvorfor skal man testes «kun» hvert femte år når man fyller 34 år?

Det tar vanligvis minst 10-15 år fra HPV-smitte til utvikling av kreft. Siden de fleste HPV-infeksjoner går over av seg selv i løpet av to år, er det dumt å teste for ofte, ifølge Sørbye.

– En forbigående HPV-infeksjon er ikke farlig, men en vedvarende infeksjon over flere år gir økt risiko for høygradige celleforandringer og kreft.

6. Hva skjer om man får en positiv HPV-test?

Det finnes foreløpig ingen behandling for HPV-infeksjonen i seg selv. De fleste HPV-infeksjoner, samt lette celleforandringer, er forbigående og trenger ingen behandling.

– Kvinner med positiv HPV-test må følges over flere år inntil HPV-test er negativ, eller det blir påvist celleforandringer som krever behandling, sier Sørbye.

Selvtest kan bli et mulig alternativ

Selv om det å ta celleprøve er raskt og enkelt, er det en del kvinner som kvier seg i forkant av en slik undersøkelse. Noen misliker det så sterkt, at de utsetter eller unngår å ta celleprøve. Da kan selvtest som du tar hjemme, bli en mulighet.

– Utstyret du bruker er en slags liten børste – det ser ut som en tynn pinne med en børste på tuppen. Denne føres inn i skjeden, og roteres rundt, før den tas ut. Deretter sendes prøven til laboratorium, som påviser tilstedeværelse av HPV. En positiv prøve forutsetter grundigere undersøkelser. Prøven er veldig enkel, sier Mari Nygård, som leder en gruppe for HPV-basert epidemiologisk forskning ved Kreftregisteret.

Dette prosjektet ble startet opp fordi 30 prosent av alle norske kvinner ikke tar celleprøven hvert tredje år, slik som anbefalt.

– Vi gjennomførte den første studien i 2012, og tilbakemeldingene vi fikk via spørreskjemaer var svært gode. Kvinnene som deltok syntes det var fint å kunne ta prøven hjemme. Det eneste noen savnet, var den tryggheten man får ved prøvetaking hos legen, forklarer Nygård, og fortsetter:

– I den andre studien undersøkte vi grundigere hvor trygg prøven som tas hjemme er. Det viktigste er at man ikke overser forstadier av krefttilfeller. Studieresultatene viste prøven du tar selv hjemme, er like trygg som prøven man tar hos lege, sier Nygård.

LES MER: Livmorhalskreft

Prøvene blir like gode som hos legen

Selvtest blir mer og mer vanlig i land som bruker HPV-test i screening. I Norge planlegges det å sende ut utstyr til selvtest til de som ikke har tatt prøve hos lege, ifølge Sørbye.

– Prøvene blir like gode som hos legen. Strengt tatt kunne alle screeningprøver fra livmorhalsen bli tatt hjemme i stedet for å måtte gå til gynekologisk undersøkelse, og det er mulig dette blir anbefalingen i framtiden.

Ifølge Sørbye er det ingen grunn til å vente med å ta i bruk selvtest, da det kan gjøre det lettere for flere å ta prøve fra livmorhalsen.

– I dag er det 20 prosent som ikke har tatt celleprøve i løpet av de siste fem årene, og halvparten av alle kvinner med livmorhalskreft er i denne gruppen. Samtidig er det ikke alle laboratorier som har begynt med HPV-test i primærscreening. Prøve tatt hjemme kan bare brukes til HPV-test, ikke til vurdering i mikroskop. Dersom HPV-testen er positiv, må kvinnen til lege for vanlig celleprøve. Dette gjelder imidlertid mindre enn én av 10 kvinner i alderen 30-69 år.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer