Hvert år tar omtrent 400 000 kvinner i Norge livmorhalsprøve. Av disse er det rundt 25 000 kvinner som får beskjed om at livmorhalprøven er unormal. Forstadier til livmorhalskreft gir ingen symptomer, så man må ta livmorhalsprøve for å påvise celleforandringer.

Før ble denne prøven kalt celleprøve. Nå er livmorhalsprøve en mer presis betegnelse.

Kan avdekke forstadier av kreft

– Prøve fra livmorhalsen (livmorhalsprøve) blir tatt for å avdekke forstadier som kan behandles før utvikling av livmorhalskreft, sier Sveinung Wergeland Sørbye.

Sørbye er overlege på klinisk patologi, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø. Han er en av Norges fremste når det gjelder HPV-vaksine og forebygging av livmorhalskreft.

Skal tas hver 3. eller 5. år

– Kvinner i aldersgruppen 25 til 69 år anbefales å ta livmorhalsprøve hvert tredje år. I noen deler av landet er celleprøve hver tredje år byttet ut med HPV-test hvert femte år for kvinner i aldersgruppen 34–69 år, forteller Sørbye.

LES MER: Livmorhalsprøve eller HPV-test? Din alder bestemmer

HPV-infeksjoner

Celleforandringer og livmorhalskreft er forårsaket av humant papillomavirus (HPV). De fleste HPV-infeksjoner går over av seg selv i løpet av to år, men hos noen kan HPV forårsake forstadier som bør behandles med konisering der området med celleforandringer på livmortappen opereres bort. Av de 25 000 kvinnene med unormal livmorhalsprøve er det rundt 7 000 kvinner som får behandling med konisering.

Livmorhalsprøve og menstruasjon

–En livmorhalsprøve kan enten vurderes i mikroskop der cellene blir undersøkt av en spesialist, eller den kan analyseres i en PCR-maskin for påvisning av HPV. Noen ganger gjøres begge deler. Dersom prøven inneholder for mye blod for undersøkelse i mikroskop (uegnet celleprøve), kan HPV-test avklare om det er nødvendig med videre oppfølging.

- Bør man unngå å ta testen når man har menstruasjon?

- Legen skal prøve å unngå å få for mye blod i prøven, men bruk av HPV-test gjør blod mindre kritisk enn før. Det er imidlertid ikke alle laboratorier som bruker HPV-test til avklaring av uegnet celleprøve, sier Sørbye.

LES OGSÅ:

26 myter og fakta om HPV

Hva skjer hvis prøven viser celleforandringer?

Dersom livmorhalsprøven viser celleforandringer og/eller HPV-test er positiv, anbefales videre utredning etter nasjonale retningslinjer. Noen kvinner anbefales utredning hos gynekolog med kolposkopi og biopsi (vevsprøve). Andre kvinner anbefales ny celleprøve etter 12 måneder eller 24 måneder. Dette er avhengig av diagnosen på celleprøven og svar på HPV-test.

– Dersom biopsi viser høygradige forstadier (CIN2 eller CIN3) anbefales behandling med konisering. Ved konisering fjernes den ytterste delen av livmortappen, der celleforandringene er lokalisert. Dette er et lite inngrep som vanligvis utføres på en gynekologisk poliklinikk, ved lokalbedøvelse, sier Sørbye.

Les også: Slik foregår mammografi

Slik foregår undersøkelsen: Livmorhalsprøven er tilnærmet smertefri

I forbindelse med en gynekologisk undersøkelse bruker legen en liten, myk børste og samler opp celler fra livmorhalsåpningen og livmortappen.

– Noen ganger kan det gjøre litt vondt, men det tror jeg har en sammenheng med hvor god erfaring legen har med å ta prøven. Det skal være mulig å gjøre det tilnærmet smertefritt, sier Terje Sørdal, gynekolog og medisinsk ansvarlig lege ved Medicus AS.

Man behøver ikke å gå til gynekolog for å ta en celleprøve, det kan gjøres hos fastlegen også. Det kan være lurt å ta med bind, da noen kan blø litt etter undersøkelsen.

Uregelmessig mens kan være tegn på hormonforstyrrelse

LES OGSÅ:

GU – Gynekologisk undersøkelse

Viktig å ta celleprøven hvert tredje år

I Norge får ca. 300 kvinner livmorhalskreft årlig. Dersom sykdommen oppdages tidlig, vil prognosene være gode.

– Det er omkring 70 kvinner som dør av livmorhalskreft årlig. De fleste av disse har ikke fulgt opp screeningprogrammet med celleprøver hvert tredje år, sier Sørdal.

Livmorhalskreft utvikles over mange år gjennom en serie av forstadier. Det tar vanligvis minst 10–15 år fra HPV-smitte til utvikling av kreft. Hver enkelt livmorhalsprøve kan halvere risiko for kreft de neste fem år. Internasjonale studier viser at kvinner som tar livmorhalsprøve som anbefalt kan redusere risikoen for å utvikle livmorhalskreft i løpet av livet med 70–80 %.

– Forstadier (celleforandringer) er ikke kreft. Ofte vil forstadier gå tilbake av seg selv uten behandling, men noen ganger utvikler forstadiene seg fra grad 1, til grad 2 og 3 (CIN1, CIN2 og CIN3), hvor CIN3 er det mest alvorlige forstadiet, men fortsatt ikke kreft. Det tar vanligvis minst 10–15 år fra CIN3 til utvikling av livmorhalskreft. I løpet av 30 år vil omtrent 30 % av kvinner med CIN3 utvikle livmorhalskreft (tilsvarende 1 % pr år), forteller Sørbye.

Les også: Overgangsalder

HPV-vaksine mot livmorhalskreft

HPV-virus er en stor familie med over 200 ulike HPV-typer. De fleste HPV-typene gir ingen symptomer, noen kan gi vorter på hender og føtter, noen kan gi kjønnsvorter og noen kan gi celleforandringer. Kvinner med høygradige forstadier (CIN2 og CIN3) har økt risiko for utvikling av livmorhalskreft, hvis ikke forstadiene blir oppdaget ved hjelp av livmorhalsprøve og behandlet med konisering.

– Det finnes tre ulike HPV-vaksiner på markedet. Alle gir beskyttelse mot HPV type 16 og 18 som er årsak til 70 % av alle tilfeller av livmorhalskreft. To av vaksinene gir også beskyttelse mot HPV type 6 og 11 som er årsak til 90 % av kjønnsvorter. En vaksine gir i tillegg beskyttelse mot HPV type 31, 33, 45, 52 og 58 (til sammen ni HPV-typer) som er årsak til 90 % av alle tilfeller av livmorhalskreft, sier Sørbye.

HPV-vaksinen virker forebyggede og har best effekt dersom vaksinen blir tatt før HPV-smitte. Det er derfor gutter og jenter får tilbud om HPV-vaksinen i 7. klasse før de blir seksuelt aktive. Samtidig finnes det ingen øvre aldersgrense for vaksinen, og kvinner og menn som ønsker å beskytte seg mot HPV, kan få resept hos egen lege og kjøpe vaksinen på apoteket. I tillegg til livmorhalskreft er HPV årsak til kreft i ytre kjønnsorganer hos begge kjønn (penis, vagina og vulva), analkreft og noen typer kreft i munnhule og svelg.

Revisjon:

Denne artikkelen ble revidert 30.01.2019 av Elisabeth Lofthus, sykepleier og Sveinung Wergeland Sørbye, legespesialist i patologi.
Artikkelen ble opprinnelig skrevet av Ida Bergersen, 12.02.2016