Livmorhalskreft

Hvert år får rundt 350 kvinner i Norge livmorhalskreft. Les mer om denne kreftformen her.

LIVMORHALSKREFT: Gir ofte få symptomer. Smerte og uregelmessig menstruasjon er det vanligste tegnet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
LIVMORHALSKREFT: Gir ofte få symptomer. Smerte og uregelmessig menstruasjon er det vanligste tegnet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Livmorhalskreft er en ondartet kreft i den nederste delen av livmoren. Livmorhalskreft kan til en viss grad forebygges ved celleprøver og HPV vaksine.

Livmorhalskreft og livmorkreft er ikke det samme, det er to forskjellige kreftformer.

Symptomer på livmorhalskreft

På et tidlig stadium gir livmorhalskreft ofte ingen symptomer, man kan ikke se utvikling av livmorhalskreft med det blotte øye. Livmorhalskreft blir som regel først oppdaget når det tas livmorhalsprøve (celleprøve).

Følgende symptomer kan være tegn på livmorhalskreft:

  • Smerte i underlivet, særlig utenom menstruasjon
  • Uregelmessig menstruasjon, kraftig menstruasjon eller spotting.
  • Unormale blødninger mellom menstruasjon eller unormal, illeluktende utflod
  • Hyppig vannlating
  • Smerte ved vannlating
  • Blødning etter overgangsalder
  • Smerte ved samleie
  • Vekttap
  • Tretthet
  • Kvalme

Utbredelse

Livmorhalskreft er ikke veldig vanlig i Norge, rundt 350 får diagnosen hvert år og rundt 70–80 kvinner dør av denne type kreft i Norge årlig. (1)
På verdensbasis er livmorhalskreft den fjerde vanligste kreften i kvinner, og utgjør rundt 8 % av dødsfallene der kvinner dør av kreft. Rundt 90 % av kvinnene som dør bor i u-land (Globocan).

OVERSIKT LIVMORHALSKREFT: Symptomer, risiko, forebygging og behandling. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
OVERSIKT LIVMORHALSKREFT: Symptomer, risiko, forebygging og behandling. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvem kan få livmorhalskreft?

Alle kvinner som har eller har hatt sex, har risiko for å få livmorhalskreft. Jo flere seksualpartnere man har og har hatt, jo større er risikoen for å få HPV-viruset som fører til livmorhalskreft. Det er mange typer HPV, men de to vanligste som fører til kreft i livmorhalsen er HPV 16 og 18

Man vet også at tidlig seksuell debut (før 18 år), tidlig fødsel (før 16 år), røyking og andre seksuelt overførte sykdommer kan øke risikoen.

Nedsatt immunforsvar enten fra sykdommer som diabetes eller hiv eller ved bruk av medisiner som demper immunforsvaret kan også øke risiko.

Kan jeg få livmorhalskreft selv om jeg aldri har hatt sex?

Nei, «jomfruer», som aldri har hatt sex, kan ikke få livmorhalskreft. Det er HPV-viruset som fører til livmorhalskreft, og dette viruset smitter bare ved sex og samleie. (1)

Kan det være noe annet?

Det finnes flere sykdommer som kan ha symptomer og sykdomsforløp som ligner på livmorhalskreft:

Forløp ved livmorhalskreft

Livmorhalskreft skyldes HPV og utvikler seg over mange år gjennom en serie av forstadier. Det tar vanligvis minst 10–15 år fra HPV-smitte til utvikling av kreft. Hos noen få pasienter kan det gå fortere.

Når bør man ta celleprøve?

  • Kvinner i alderen 25–33 år anbefales celleprøve hvert tredje år.
  • Kvinner i alderen 34–69 år anbefales HPV-test hvert femte år.

Kan celleforandringer være kreft?

Nei, celleforandringer i livmorhalsens overflate er ikke kreft, men kan være forstadier. Med forstadier menes forandringer som enten kan utvikle seg til kreft eller gå tilbake av seg selv. For de fleste vil dette heldigvis ikke utvikles til kreft, selv uten behandling, men det er likevel fornuftig med kontroll.

Ulike svar på prøvene:

Celleprøver kan deles i tre hovedgrupper:

  • Normal
  • Lavgradig (ASC-US / LSIL)
  • Høygradig (ASC-H / HSIL).

Svar på HPV-test kan også deles inn i tre:

  • Negativ
  • HPV 16/18 positiv
  • HPV positiv for andre typer.

Vevsprøver (biopsier) kan deles i fire grupper:

  • Normal
  • Lavgradig (CIN1)
  • Høygradig (CIN2/CIN3)
  • Kreft
TYPE PRØVE PRØVESVAR TILTAK
CelleprøveNormalIngen. Følg livmorhalsprogrammet med ny prøve om 3 år
CelleprøveLavgradig (ASC-US / LSIL) og negativ HPV-testFølg livmorhalsprogrammet med ny prøve om 3 år
CelleprøveLavgradig (ASC-US / LSIL) og positiv HPV-test for HPV type 16/18Anbefales utredning hos gynekolog med kolposkopi og biopsi
CelleprøveLavgradig (ASC-US / LSIL) og positiv HPV-test for andre typer (ikke 16/18)Kontroll med ny livmorhalsprøve etter 12 måneder
CelleprøveGjentatt lavgradig (ASC-US / LSIL)Anbefales utredning hos gynekolog med kolposkopi og biopsi.
CelleprøveHøygradig (ASC-H / HSIL)Anbefales utredning hos gynekolog med kolposkopi og biopsi.
HPV-testNegativFølg livmorhalsprogrammet med ny prøve om 5 år
HPV-testHPV 16/18 positiv og normal celleprøveKontroll med ny livmorhalsprøve etter 12 måneder
HPV-testHPV positiv for andre typer og normal celleprøveKontroll med ny livmorhalsprøve etter 24 måneder
HPV-testGjentatt 16/18 positivAnbefales utredning hos gynekolog med kolposkopi og biopsi.
HPV-testGjentatt HPV positiv for andre typer.Anbefales utredning hos gynekolog med kolposkopi og biopsi.
Vevsprøver (biopsi)NormalKontroll med ny livmorhalsprøve etter 12 måneder
Vevsprøver (biopsi)Lavgradig (CIN1)Kontroll med ny livmorhalsprøve etter 12 måneder
Vevsprøver (biopsi)Høygradig (CIN2/CIN3)Anbefales vanligvis behandling med konisering der området på livmortappen med celleforandringer blir operert bort.
Vevsprøver (biopsi)KreftBehandling avhenger av stasium kreften har utviklet seg til

Positiv HPV og/eller Lavgradige celleforandringer

Hos mange kvinner vil en HPV-infeksjon (positiv HPV-test) eller lavgradige celleforandringer gå tilbake av seg selv i løpet av 1–2 år. Kvinner med positiv HPV-test eller lavgradige celleforandringer blir derfor anbefalt kontroll med ny livmorhalsprøve etter 12–24 måneder.

Høygradig celleprøve, gjentatt lavgradig celleprøve eller gjentatt positiv HPV

Kvinner med høygradig celleprøve anbefales utredning hos gynekolog med kolposkopi og biopsi. Det samme gjelder kvinner med gjentatt positiv HPV-test eller gjentatt lavgradig celleprøve over 1–2 år.

Dersom biopsi bekrefter høygradige celleforandringer (CIN2/CIN3) anbefales vanligvis behandling med konisering der området på livmortappen med celleforandringer blir operert bort. I de fleste tilfeller vil behandling med konisering være tilstrekkelig for å forebygge kreft. Etter behandling vil alle kvinner bli fulgt opp med både celleprøve og HPV-test for å kontrollere om celleforandringene er borte og HPV-test er negativ.

Utvikling av kreft

Hvis kreften fortsetter å utvikle seg regnes den som stadium I -stadium IV. Stadium I kreft er begrenset til selve livmorhalsen. Ved stadium II har kreften spredt seg utenfor livmorhalsen, men den har ikke nådd bekkenveggen eller den nedre delen av skjeden. Ved stadium III har kreften spredt seg til den nedre delen av skjeden eller bekkenveggen. Av og til blokkerer den også urinveisrørene. Ved stadium IV har kreften spredt seg til blæren, rektum eller vokser utenfor bekkenet.

Videre kan kreften spres gjennom lymfesystemet (metastaser) til lymfeknuter i bekkenveggen, brystet og nakken, i tillegg til at kreften kan spre seg til lunger og lever.

Diagnose

Siden livmorhalskreft i tidlig stadium oftest ikke gir symptomer, er deltakelse i Livmorhalsprogrammet med regelmessig screening av friske kvinner veldig viktig. Man kan da oftest oppdage forstadier som kan behandles med konisering før utvikling av kreft. Ved klinisk mistanke - det vil si at fastlegen vurderer at det er tegn på livmorhalskreft, må kvinnen henvises til gynekolog for kolposkopi og biopsi.

Vanlig celleprøve har lav sensitivitet ved invasiv livmorhalskreft. Det betyr at mange prøver kan være falsk negativ. Derfor kan ikke legen stole på en normal celleprøve hos kvinner med symptomer som kan være forårsaket av kreft. Ved unormalt utseende livmorhals skal gynekologen alltid ta biopsi, også ved normal celleprøve.

Behandling

Forebygging av livmorhalskreft er mulig ved å ta HPV vaksine, følge Livmorhalsprogrammet, unngå mange seksualpartnere og ved å unngå røyking.

Behandling av livmorhalskreft er avhengig av stadiet det har kommet til når man finner det. Ved tidlige stadier fjerner man en liten bit av livmorhalsen, ved senere stadier fjernes hele livmoren og man må muligens ha stråling og cellegift.

Prognose

Kan man dø av livmorhalskreft? Svaret er ja, men ved tidlig diagnose er prognosen for livmorhalskreft veldig god. Over 90 % av pasienter med stadium I kreft lever 5 år etter diagnosen. For stadium IV er det dessverre slik at bare 10 % av pasientene er i live etter 5 år. (1)

Kan jeg få barn etter behandling for livmorhalskreft?

Behandling for livmorhalskreft vil i mange tilfelle gjøre det umulig å få barn, men dette er avhengig av stadium og valg av behandling. (3)

Oppsummering

Livmorhalskreft er en ondartet kreft i den nederste delen av livmoren. Symptomer på livmorhalskreft i tidlig stadium er ofte veldig få. Rundt 350 får diagnosen hvert år i Norge. Livmorhalskreft kan i stor grad forebygges ved å ta HPV vaksine, delta i Livmorhalsprogrammet, unngå mange seksualpartnere og ved å unngå røyking.

Kilder

Revisjon 16.03.2021 ved Sveinung Wergeland Sørbye, legespesialist i patologi.

1) Kreftregisteret: Livmorhalsprogrammet, livmorhalskreft
2) Kreftregisteret: Livmorhalskreft
3) OUS: Livmorhalskreft, fertilitetsbevarende kirurgi

Denne saken ble opprinnelig skrevet av lege/indremedisiner Nina Bryhn, 23. Februar 2017.