Konisering er et lite kirurgisk inngrep der området med celleforandringer på livmortappen opereres bort.

LES OGSÅ: Celleforandringer i livmorhalsen - hva nå?

Hvorfor gjøres en konisering?

Uten slik behandling kan forstadier utvikle seg videre til livmorhalskreft. Celleprøver og vevsprøver i seg selv forebygger ikke kreft. Hensikten med screeningprogrammet er å finne kvinner med høygradige celleforandringer (CIN2/3) som kan behandles før utvikling av kreft. Det er selve koniseringen som er kreftforebyggende.

Omtrent 20 prosent av alle kvinner må gjennomgå dette inngrepet en eller flere ganger i løpet av livet.

Omtrent 20 prosent av alle kvinner må gjennomgå dette inngrepet en eller flere ganger i løpet av livet tilsvarende 6.000 kvinner pr år. Uten dette inngrepet ville det trolig vært 300-600 flere tilfeller av livmorhalskreft i Norge pr år enn det vi har i dag. Uten behandling vil rundt 5 prosent av kvinner med CIN2 og 12-30 prosent av kvinner med CIN3 utvikle kreft i løpet av 10-20 år.

LES OGSÅ: Kjønnsvorter og HPV

Hvordan gjøres en konisering?

Konisering gjøres vanligvis i lokalbedøvelse. Tidligere ble konisering utført med såkalt kald kniv (skalpell) der en konformet vevsbit av livmortappen ble skåret bort. Problemet med å bruke skalpell er at det gir mye blødninger og risiko for arrdannelser. Konisering gjøres nå vanligvis ved hjelp av en liten elektrisk varmeslynge (diatermislynge) som både brenner og skjærer i vevet. Ved å bruke diatermi (varme) stoppes blødningene umiddelbart ved at blodet i blodårene koaguleres. Vevsbiten som fjernes ved bruk av slik slynge er ikke konformet, men ser ut som en flat smultring som er svidd på den ene siden.

Vevsbiten som fjernes, blir sendt til histologisk undersøkelse av patolog, og gynekologen mottar svar etter 2-6 uker. Når patologen undersøker en cervixkonus i mikroskop kan han se om gynekologen har klart å fjerne alle celleforandringene, eller om det er celleforandringer helt ut i varmeskadet reseksjonsrand. Konisering kan også utføres ved hjelp av laser, men det er mindre brukt i dag.

LES OGSÅ: Sannheten om HPV

Hvem trenger inngrepet?

I utgangspunktet anbefales alle kvinner med moderate (CIN2) og grove (CIN3) celleforandringer i livmorhalsen behandling med konisering. Unntaket er kvinner under 25 år og kvinner som er gravide. Kvinner under 25 år kan følges opp hos gynekolog med kolposkopi, celleprøve og HPV-test hver 6. måned i inntil to år før eventuell behandling. Gravide kvinner kan følges opp med ny celleprøve og HPV-test etter fødsel. Omtrent 40 prosent av CIN2 går tilbake av seg selv i løpet av 12 måneder, og 60-70 prosent av CIN2 går tilbake av seg selv i løpet av 2-3 år. Dersom celleforandringene er forårsaket av HPV type 16 eller 18 er høyere risiko for at celleforandringene vedvarer over tid.

Hvor og hvem utfører en konisering?

Konisering utføres av gynekologer. Konisering gjøres vanligvis på gynekologisk poliklinikk på sykehus, men også hos en del privatpraktiserende gynekologer. Selve inngrepet tar vanligvis bare 10-15 minutter, men med foreberedelser og oppdekking kan det ta 30-45 minutter.

Leveråd og hensyn man må ta etter inngrepet?

Etter konisering vil det være et åpent sår på livmortappen som gror i løpet av 2-3 uker. Kvinnen vil derfor ha blødninger i noen dager og inntil 2-3 uker etter konisering. Det anbefales å unngå samleie og bading i badekar så lenge du blør. Det går greit å dusje. Når såret er grodd, vil overflaten være dekket av normal slimhinne.

LES OGSÅ: Derfor bør også menn ta HPV-vaksine

Kan det medføre noen problemer i ettertid?

Noen kvinner kan oppleve sammenvoksninger i livmortappen på grunn av arrdannelse (cervixstenose). Det går vanligvis bra å bli gravid og få barn etter konisering, men det er noe økt risiko for senaborter og premature fødsler i senere svangerskap. Risiko for å føde for tidlig er avhengig av hvor mye vev som er fjernet fra livmortappen og om du må koniseres flere ganger. Rundt 10 prosent av kvinner med celleforandringer som er behandlet med konisering opplever tilbakefall av celleforandringer etter konisering. De fleste tilbakefall kommer i løpet av 1-2 år etter konisering, men risiko er også økt første 10 år etter konisering, og lett økt resten av livet sammenlignet med en kvinne som aldri har hatt celleforandringer. Kvinner som blir behandlet med konisering blir fulgt opp med både celleprøve og HPV-test for å kunne fange opp eventuelle tilbakefall så tidlig som mulig. Kvinner som har fått HPV-vaksine har redusert risiko for tilbakefall av celleforandringer etter konisering.