Celleprøve fra livmorhalsen, kalles også livmorhalsprøve, men hvor sikker er prøven?
Ingen prøve er 100% sikker
Svaret er at ingen screeningprøve er 100 % sikker. Selv om livmorhalsprøven er normal, er det likevel viktig at du kontakter lege med en gang dersom du får symptomer som blødning etter samleie, vedvarende uregelmessige blødninger, unormal utflod eller vedvarende smerter i underlivet.
Hver enkelt celleprøve kan halvere risiko for kreft
Hver gang en kvinne i alderen 25-69 år tar celleprøve, og celleprøven er normal, vil risiko for livmorhalskreft være halvert de neste fem år sammenlignet med en som aldri har tatt celleprøve.
«Regelmessig oppmøte til screening kan redusere livstidsrisiko for livmorhalskreft med 70-80 prosent.» Sveinung Wergeland Sørbye, patolog.
Uten screening vil 2-3 prosent av alle kvinner i Norge utvikle livmorhalskreft før fylte 75 år. I dag er det 1 av 100 kvinner i Norge som utvikler livmorhalskreft før fylte 75 år.
Hvem utvikler livmorhalskreft?
I Norge er det hvert år rundt 300 kvinner som får påvist livmorhalskreft. Halvparten av disse, rundt 150 kvinner, har ikke tatt celleprøve siste fem år.
Av de 150 kvinnene som utvikler kreft til tross for deltakelse i livmorhalsprogrammet, hadde 70-80 kvinner normal celleprøve ved siste screeningprøve.

Hva er en celleprøve?
Kreft etter normal celleprøve
Til tross for at risiko for kreft etter normal celleprøve bare er 2-3 tilfeller per 10.000 kvinner i løpet av fem år, er det hvert år 70-80 kvinner som utvikler livmorhalskreft i Norge, selv om celleprøven ble vurdert som normal mindre enn 3,5 år før kreftdiagnosen.
Ved ny vurdering av arkivprøver hos kvinner med kreft etter «normal» celleprøve, vil man i 30-40 prosent av tilfelle avdekke celleforandringer som var feiltolket eller oversett ved første vurdering av celleprøven.
HPV-test erstatter celleprøve hos kvinner 34-69 år
I store deler av landet har celleprøve hvert tredje år blitt erstattet av HPV-test hvert femte år for kvinner 34-69 år. Risiko for kreft i løpet av fem år etter en normal screeningprøve er lavere for kvinner med negativ HPV-test enn kvinner med normal celleprøve.
Av 100 kvinner som utvikler kreft til tross for screening vil 50 ha normal celleprøve, men bare 30 vil ha negativ HPV-test.

Jeg har fått påvist HPV. Har kjæresten min vært utro?
Kvinner 25-33 år har høyere risiko for forstadier enn kvinner 34-69 år
Risiko for livmorhalskreft er størst hos kvinner 35-39 år, men risiko for forstadier er større hos kvinner 25-33 år. Det tar vanligvis minst 10-15 år fra HPV-smitte på utvikling av livmorhalskreft.
Vi kan forebygge livmorhalskreft ved å oppdage og behandle forstadier før utvikling av kreft. Det kan derfor være vanskelig å forstå at unge kvinner som har mest HPV ikke skal bli undersøkt med den testen som finner flest kvinner med HPV.
HPV-vaksine forebygger HPV-smitte, celleforandringer og kreft
I Norge har jenter i 7. klasse fått tilbud om HPV-vaksine siden 2009. Det første årskullet av 12 år gamle jenter som fikk HPV-vaksine (kvinner født 1997) blir 25 år i løpet av 2022 og vil inngå i Livmorhalsprogrammet.
Det sees allerede redusert forekomst av HPV-smitte, celleforandringer og kreft blant kvinner som har tatt HPV-vaksine, men det er først i 2037 at kvinner som har fått HPV-vaksine i 7. klasse blir 40 år og har passert «peak» for livmorhalskreft.

Hvor farlig er det å bli smittet av HPV?
Er det mulig å utrydde livmorhalskreft i Norge?
I 2020 var det 328 tilfeller av livmorhalskreft i Norge tilsvarende 12,3 kvinner per 100.000 kvinner per år. Modelleringsstudier viser at antall tilfeller kan bli færre enn 100 tilfeller i 2039, tilsvarende 4 per 100.000 kvinner per år.
HPV-vaksine, screening med celleprøver hos kvinner 25-33 år og HPV-test hos kvinner 34-69 år vil være medvirkende til denne reduksjonen.
Ved å gi en HPV-vaksine som dekker flere HPV-typer til begge kjønn, kan det på sikt være mulig å redusere forekomsten av kreft som skyldes HPV med 90 prosent.
Hvis forekomsten av livmorhalskreft i Norge blir redusert til 30 tilfeller pr år, vil det ikke lenger være nødvendig å opprettholde et screeningprogram.