En celleprøve fra livmorhalsen blir ofte kalt en livmorhalsprøve. Det er også mulig å ta celleprøver fra andre deler av kroppen.
Celleprøve og vevsprøve
Prøvene som legene sender inn til undersøkelse hos en patolog kan deles i to hovedgrupper, celleprøver og vevsprøver.
En celleprøve er typisk et avskrap som er tatt med en børste fra en slimhinne. Det produseres hele tiden nye celler i slimhinnene slik at cellene som skrapes av blir erstattet av nye celler uten at det blir skade på slimhinnen.
Når det blir tatt en vevsprøve, vil en vevsbit fjernes. Det vil etterlate seg et sår som må gro, og det kan bli arrvev for å erstatte vevet som ble fjernet. Det gjør vanligvis ikke vondt å ta en celleprøve, og det er ikke nødvendig med bedøvelse. De fleste leger anbefaler lokalbedøvelse før det blir tatt en vevsprøve. Vevsprøve er det samme som biopsi.
Diagnoser ved celleprøver og vevsprøver fra livmorhalsen
Cytologi og histologi
En celleprøve er en cytologisk prøve der cellene er løsrevet fra hverandre når de undersøkes i mikroskop. I en cytologisk prøve vil typisk de fleste celler være normale, men det kan være noen få unormale celler innimellom.
En bioingeniør med videreutdannelse innen screening kan se igjennom alle cellene og merke av områder med unormale celler før celleprøven blir vurdert av patolog. En vevsprøve er histologisk prøve der cellene danner vev der oppbygningen av vevet kan undersøkes i mikroskop av patolog.
Både cytologisk undersøkelse og histologisk undersøkelse kan si noe om prøven er normal, eller om det foreligger sykdom og kreft. I mange patologiavdelinger vil det være forskjellige patologer som jobber med cytologi og histologi.
Camilla overlevde kreften, men ble merket for livet.
– Jeg har et lite og et stort bein
Utstryk og væskebasert prøve
Både utstryk og væskebasert prøve blir tatt med børste. Ved et utstryk blir cellene på børsten strøket ut på et objektglass og fiksert ved hjelp av en spray slik at cellene bevares. Objektglasset blir sendt inn til patologisk avdeling der cellene farges, det legges på dekkglass (en plastfilm over cellene) og prøven kan vurderes i mikroskop.
Ved væskebasert prøve blir cellene på børsten rørt ut i et transportmedium slik at cellene løsner fra børsten, og væsken med cellene sendes inn til patologisk avdeling. Ved hjelp av en maskin kan cellene overføres fra væsken til et objektglass der cellene blir farget, det legges på dekkglass, og prøven kan vurderes i mikroskop. Det samme mediet kan brukes til HPV-testing der en PCR maskin kan påvise DNA fra viruset.
Livmorhalsprøve
En væskebasert prøve fra livmorhalsen blir tatt på samme måte uansett om cellene skal vurderes i mikroskop eller prøven skal undersøkes med HPV-test.
Tidligere ble alle kvinner i alderen 25-69 år anbefalt undersøkelse med celleprøve hvert tredje år. Nå blir livmorhalsprøver fra kvinner 25-33 år undersøkt i mikroskop, og livmorhalsprøver fra kvinner 34-69 år blir undersøkt med HPV-test.
LES OGSÅ: Seks grunner til at celleprøve ikke anbefales til kvinner under 25 år
For kvinner med unormal celleprøve eller positiv HPV-test er det vanlig å undersøke med begge metoder (både celleprøve og HPV-test).
Begge analyser kan gjøres ved hjelp av det samme prøveglasset. Ved lavgradige celleforandringer og mindre aggressive HPV-typer, kan kvinnen følges opp med ny prøve etter 12 måneder for å se om HPV-infeksjonen forsvunnet og celleforandringene har gått tilbake.
Er alle typer HPV farlige?
Vevsprøve fra livmorhalsen
Ved unormal celleprøve og/eller positiv HPV-test i livmorhalsprøven kan det være aktuelt å ta en vevsprøve fra livmorhalsen. En biopsi er en sikrere diagnosemetode enn celleprøve, og det anbefales at celleforandringer i celleprøve blir bekreftet ved hjelp av en biopsi før pasienten eventuelt skal få behandling med konisering der området med celleforandringer på livmortappen opereres bort. Vevet som fjernes ved konisering blir også undersøkt i mikroskop for å bekrefte diagnosen, utelukke kreft og se om gynekologen har klart å fjerne hele området med celleforandringer.
Andre celleprøver
Det er mulig å lage celleprøver basert på urin, spytt, bukvæske (ascites), væske i lungehinnen (pleuravæske), og børsteprøve fra blant annet spiserør, luftrør, bronkier, magesekk, galleganger, analkanal og urinveier.
Det er mulig å suge ut celler ved hjelp av en tynn nål fra bryster, skjoldbruskkjertelen, bukspyttkjertelen, lymfeknuter og flere andre organer som kan vurderes cytologisk for å finne unormale celler og kreftceller.
