Celleforandringer i livmorhalsen

Celleforandringer skyldes HPV og går ofte over av seg selv. Noen ganger kan det utvikle seg til livmorhalskreft.

Sveinung Wergeland Sørbye er en av Norges fremste når det gjelder HPV-vaksine og forebygging av livmorhalskreft. Foto: UNN
Sveinung Wergeland Sørbye er en av Norges fremste når det gjelder HPV-vaksine og forebygging av livmorhalskreft. Foto: UNN Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Lise (34) har vært flink til å følge Kreftregisterets anbefalinger om å ta celleprøve hvert tredje år. Hun hadde normal celleprøve da hun var 25 år, 28 år og 31 år. Når hun nå tar celleprøve 34 år gammel, får hun vite at celleprøven er unormal. Den viser lette celleforandringer (LSIL) og HPV-test er positiv. Lise fikk vite at hun må møte til ny kontroll om 6-12 måneder.

Lise er redd for at den unormale celleprøven kan bety at hun har livmorhalskreft. Hun liker ikke tanken på at HPV-testen viser at hun er blitt smittet av et høyrisikovirus. Hun har lest på nett at HPV er et virus som kan forårsake både livmorhalskreft og kreft i vulva, vagina, penis, anus, munnhule og svelg. Hun skjønner ikke hvorfor hun må vente i 6-12 måneder før oppfølging og eventuelt utredning hos gynekolog med kolposkopi og biopsi. Hun vil gjerne ha dette avklart så raskt som mulig.

LES OGSÅ: Diagnoser ved celleprøver og vevsprøver fra livmorhalsen (For helsepersonell)

HPV

Humane papillomavirus (HPV) deles inn i over 200 typer. De kan deles inn i to hovedgrupper; de som infiserer hud og de som infiserer slimhinner. Blant dem som infiserer slimhinner er det en gruppe som gir livmorhalskreft.

LES MER: Sannheten om HPV

Utbredelse og årsak

«Lise» er ikke alene. Omtrent 30 prosent av alle kvinner vil ha en eller flere unormale celleprøver i løpet av livet. Celleforandringer skyldes HPV, og omtrent 70-80 prosent av alle kvinner og menn blir smittet av HPV en eller flere ganger i løpet av livet. Heldigvis går de fleste celleforandringer og HPV-infeksjoner over av seg selv, men hos noen kan HPV-infeksjonen vedvare over flere år. Omtrent 1 av 5 alle kvinner må behandles for celleforandringer en eller flere ganger i løpet av livet. Halvparten av de som gjennomgår slik behandling (konisering) er under 34 år. Risiko for kreft er størst for aldersgruppen 35-40 år. Deretter synker risiko gradvis for kvinner som tar celleprøver hvert tredje år slik det anbefales. Omtrent en prosent av alle kvinner utvikler livmorhalskreft før 75 års alder.

LES OGSÅ: Kjønnsvorter forårsakes av HPV-infeksjon

CELLEPRØVE: Kreftregisteret anbefaler å ta celleprøve hvert tredje år Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
CELLEPRØVE: Kreftregisteret anbefaler å ta celleprøve hvert tredje år Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Går ofte over av seg selv

Grunnen til at Lise har fått beskjed om å vente er nettopp fordi mange HPV-infeksjoner og lette celleforandringer går over av seg selv. Det tar vanligvis minst 10-15 år fra HPV-smitte til kreft utvikles slik at kvinner med celleforandringer kan følges opp i flere før de må behandles. Ved å vente i 6-12 måneder vil mange kvinner ha negativ HPV-test og normal celleprøve ved neste oppfølging, og de slipper unødvendig utredning og behandling.

Hva er livmorhalskreft?

Livmorhalskreft rammer stort sett bare kvinner som har vært seksuelt aktive. Jo flere sexpartnere du har hatt, øker risikoen for å utvikle livmorhalskreft. Infeksjon med humant papillomavirus (HPV) er den viktigtste årsaken for utvikling av denne krefttypen.

LES MER: Livmorhalskreft

Dette betyr prøvesvarene

Det brukes ulike navn på diagnoser etter celleprøve og etter vevsprøve (biopsi). De fleste kvinner (90 prosent) har normal celleprøve, noen har uegnet celleprøve (5 prosent) der celleprøven må gjentas, 3-4 prosent har lette celleforandringer (ASC-US / LSIL) og 1-2 prosent har høygradige celleforandringer (ASC-H / HSIL).

Biopsier gis diagnosene normal (CIN0), lette celleforandringer (CIN1), moderate celleforandringer (CIN2) og grove celleforandringer (CIN3). Når biopsien er normal eller viser lette celleforandringer (CIN0/1) anbefales ny celleprøve med HPV-test om 6-12 måneder. Dersom biopsien viser moderate eller grove celleforandringer (CIN2/3) anbefales behandling med konisering.

Av kvinner med lette celleforandringer i celleprøven (ASC-US / LSIL) vil 10-20 prosent ha høygradige celleforandringer i vevsprøven (CIN2/3) ved senere oppfølging, og 0,5 prosent vil ha kreft.

Av kvinner med høygradige celleforandringer i celleprøven (ASC-H / HSIL) vil 40-70 prosent ha høygradige celleforandringer i vevsprøven (CIN2/3) ved senere oppfølging, og 2-3 prosent vil ha kreft.

LES OGSÅ: Forskjellen på godartet og ondartet svulst

Forskjell på forstadier til kreft og kreft

Hensikten med Livmorhalsprogrammet er å oppdage forstadier til livmorhalskreft som kan behandles før utvikling av kreft. Kvinner som behandles for forstadier har god prognose. Forstadier i seg selv er ikke farlig. Problemet oppstår når forstadiene ikke går tilbake eller ikke behandles slik at kreft utvikles.

Uten behandling vil 5 prosent av kvinner med CIN2 og 10-30 prosent av kvinner med CIN3 utvikle kreft i løpet av 10-20 år. Ved behandling med konisering reduseres risiko for kreft med 90 prosent. Kvinner som er konisert blir fulgt opp med både celleprøve og HPV-test for å kunne fange opp eventuelle tilbakefall av celleforandringer så tidlig som mulig.

Vaksine mot HPV
Vaksine mot HPV har vist seg veldig effektiv i å forebygge CIN og dermed livmorhalskreft. Vaksinen beskytter mot HPV 16 og 18 som forårsaker cirka 70 % av tilfellene av livmorhalskreft. Høsten 2009 ble vaksinen en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet.
I 2017 og 2018 har også jenter født 1991-1996 tilbud om gratis HPV-vaksine. Det samme gjelder kvinner som fikk tilbud om vaksine da de gikk i 7. klasse, men som av ulike årsaker ikke tok vaksinen. Det er nylig godkjent en vaksine som dekker ni HPV-typer og kan forebygge inntil 90 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft.
Kilde: oncolex

Hvordan gikk det med Lise?

Da Lise kom tilbake til kontroll etter 12 måneder var celleprøven normal og HPV-test negativ. Det vil si at hun ikke trenger ytterligere oppfølging ut over screening med celleprøve hvert tredje år. Lise valgte likevel å ta HPV-vaksine for å redusere sin risiko for HPV-smitte, celleforandringer og kreft. Selv om den aktuelle HPV-infeksjonen er over, kan hun bli smittet på nytt.

Mens det hvert år er 6 000 kvinner som behandles for forstadier til kreft, er det bare 350 kvinner som faktisk utvikler livmorhalskreft. Halvparten av disse har ikke tatt celleprøve siste fem år. Ubehandlet er livmorhalskreft dødelig.

Til tross for behandling er det nesten en av tre kvinner med livmorhalskreft som dør, men dersom kreftsykdommen oppdages og behandles i tidlig stadium, er fem års overlevelse over 90 prosent.

Eksempelet Lise (34) bør være glad for at hun tok celleprøve slik at eventuelle celleforandringer og HPV-infeksjoner kan følges opp.

LES OGSÅ HOS KK.NO: Hva betyr det egentlig å ha celleforandringer i livmor?

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer