59 år gammel mann med vannlatingsplager og forhøyet PSA. Bør han utredes hos spesialist?

Spørsmål

Mannen min har i ca to år vært plaget med hyppig vannlating. Spesielt hvis han drikker kaffe og særlig hvis han drikker alkohol. Det har blitt verre det siste året. Han har ikke smerter. Men svetter en del om natten.
Jeg fikk til slutt overtalt han til å gå til legen. Han var der i november. Da tok legen blodprøver, men undersøkte ikke prostata.
Han fikk beskjed om å komme tilbake å ta nye prøver i januar fordi PSA var høyere enn normalt.
Nå har han tatt nye prøver og psa verdiene har steget litt.
Men nå fikk han heller ikke undersøkelse, men bare beskjed om å komme tilbake etter påske.
(PSA 13, Psa fri 0,7 og Psa total 6.)
Han er ikke den som står på hvis ikke legen sier noe, så jeg er ganske bekymret. Burde ikke han ha fått henvisning til en spesialist? Han er 59 år.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Når en 59 år gammel mann er plaget med hyppig vannlating og har forhøyet PSA, bør han utredes hos spesialist. Dette er spesielt viktig dersom legen har kjent kuler på prostataen. Dette finner legen ut gjennom å benytte fingeren via endetarmen og kjenner på prostatakjertelen via den veien. Kjenner han tydelige kuler, om den har grodd fast og er ubevegelig eller om det tydelige midtskillet på den ikke er følbart, så bør pasienten henvises til spesialist for videre utredning.

Vannlatingsplager kan være tar lang tid å bli ferdig, svak stråle, vanskelig å starte og/eller stoppe, må fly ofte på do, inkludert natt. Slike vannlatingsplager alene behøver ikke bety kreft siden dette også ses ved den godartet forstørret prostata. Symptomene på forstørret prostata kalles prostatisme. På grunn av prostataens beliggenhet omkring urinrøret vil forstørrelser av kjertelen klemme på det og forårsake svakere stråle, at det blir vanskeligere å starte og stoppe vannlatingen og strålen sprer seg  som når vi klemmer på en vannslange. På grunn av avløpshinderet (den forstørrede prostataen) vil urinblæren heller aldri få tømt seg helt og det blir liggende urin igjen i blæren til enhver tid. Det vil derfor aldri gå lang tid til neste gang man må på toalettet. Det kan hende blodårer i urinblæren brister som følge av det høye trykket urinblæren må skape for å presse urinen ut. Det kan da bli synlig blod i urinen. Blæresten og urinveisinfeksjoner er ikke sjelden siden det alltid er urinrester i blæren. Ufrivillig vannlating kan finne sted og dersom ikke tilstanden behandles vil først blæren utvide seg, deretter ledningssystemet (rørene mellom nyren og blæren) og til slutt nyren. Nyren kan ødelegges av dette. Prostataproblemer medfører altså at mange må opp flere ganger per natt for å late vannet. Prostatahyperplasi har ikke enerett på disse symptomene. Det betyr at den som har slike symptomer må søke legen for å utelukke for eksempel blærekreft.

PSA er forkortelse for ProstataSpesifikt Antigen. Dersom PSA-verdien er over 10 kan dette alene være grunn nok for henvisning. Dersom verdien er over 4 gjentar man prøven etter kort tid, og er den fortsatt over 4 kan man henvise (hvis man er yngre enn 70 år), men man skal da vite at dersom man finner kreft må man ikke bli skremt siden mange kreftformer er lite aggressive, dvs man kan leve med den, så lenge man tar regelmessige PSA-prøver og eventuelt vevsprøver. Vevsprøven blir sendt til patolog som kikker på vevet i mikroskop. Deretter avgjør urologen hva som bør skje videre avhengig av om det var kreft (og i så fall hvor aggressiv den er), hvor høy PSA er og alder.

Selv om det er kreft er det ikke alltid det er riktig å operere (fjerne prostataen). Mange av de rammede vil dø med den og ikke av den. Fjerning av prostataen kan ha kjedelige bivirkninger (ufrivillig vannlekkasje, tarmbesvær og impotens) så det er viktig at man får god informasjon fra urologen før man bestemmer hva som er riktigst. Tar man vevsprøve av tilfeldige 50-åringer vil man finne kreft hos 40% av dem selv om de ikke har symptomer. De absolutt færreste vil dø av kreften. Det er derimot forståelig at det kan være vanskelig å leve med viten om at man har en kreft i kroppen, men nettopp derfor vil det legges opp til et tett oppfølgingsprogram, slik at dersom kreften viser tegn til å bli mer aggressiv kan de ta den med én gang.

Ser man kreft på vevsprøven er det derfor viktig å avvente hva som vises i mikroskopet før man kaster seg under kniven. Er den aggressiv vil urologen anbefale behandling. Er den snill vil han sannsynligvis anbefale "wait and watch", dvs følge med ved hjelp av PSA og vevsprøver regelmessig.

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-