MR-BILDE AV HJERNESVULST:  fargelagt for å vise en stor hjernesvulst nær hjernestammen hos 39 år gammel mann. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
MR-BILDE AV HJERNESVULST: fargelagt for å vise en stor hjernesvulst nær hjernestammen hos 39 år gammel mann. Foto: NTB Scanpix / Science Photo LibraryVis mer

Hjernesvulst

Mange frykter hjernesvulst, men det er ganske sjelden. Mange av svulstene er godartede og medfører en god prognose.

Mange frykter hjernesvulst, men det er ganske sjelden. Kun om lag 1000 tilfeller årlig i Norge. Svulst heter tumor i det medisinske fagspråket.

Hjernesvulst kan oppstå hos både barn, unge og voksne. Mange av svulstene er godartede og medfører en god prognose. Det finnes flere typer svulster som utgår fra vev i hjernen, i tillegg til metastaser (dattersvulster) fra andre kreftformer, som kreft i føflekk og testikkelkreft.

Både godartede og ondartede svulster i hjernen kan være farlige fordi de vokser i begrenset plass og kan gi trykk og skade på hjernen.

LES OGSÅ: Hjerneslag - forårsakes av hjerneblødning eller hjerneinfarkt

Årsak

Med unntak av hjernemetastaser, vet man ikke årsaken til hjernesvulst i 95% av tilfellene. Det som øker risikoen for å få hjernesvulst er ioniserende stråling.

LES OGSÅ: Virus på balansenerven

Dette gir ikke økt risiko for hjernesvulst

Stråling fra mobiltelefoner, høyspentmaster og liknende er ikke ioniserende og det foreligger ikke dokumentasjon som gir grunnlag for å tro at den type stråling øker risikoen for hjernesvulst. Det er heller ikke dokumentert noen sammenheng mellom røyking, alkohol, hårfarging eller hodeskader og hjernesvulster som ikke er metastaser.

LEGEN SVARER: Hjernesvulst er sannsynligvis den sjeldneste årsaken til hodepine

HJERNESVULST: Oppstår inne i hodeskallen, dvs. svulster som er oppstått i hjernen, hjernehinnene eller den intrakranielle delen av hjernenervene. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HJERNESVULST: Oppstår inne i hodeskallen, dvs. svulster som er oppstått i hjernen, hjernehinnene eller den intrakranielle delen av hjernenervene. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Symptomer ved hjernesvulst

Hos omtrent 1/3 er det første symptomet på hjernesvulst et epileptisk anfall. Man kan også få nevrologiske symptomer, som langsomt økende kraftsvikt, endring i språk, synsforandringer, personlighetsforandringer eller andre typer nevrologiske symptomer. Hodepine er det første symptomet hos omtrent 1/3, gjerne verst om morgenen og ledsaget av kvalme og brekninger, svimmelhet og tåkesyn. Svulstene som sitter i den delen av hjernen som sender signalstoffer for hormonproduksjon (hypofysen), vil gi hormonelle symptomer, som ereksjonssvikt, tap av menstruasjon, melk fra brystene med mer.

Symptomene fra en svulst i hjernen kan komme langsomt, men de kan også, ved en raskt voksende svulst eller ved plutselig blødning i en svulst, komme raskt.

LES OGSÅ: Symptomer på kreft du bør ta på alvor

Når skal man oppsøke lege?

Dersom man opplever noen av symptomene beskrevet over, bør man oppsøke lege for å få avklart om det kan skyldes noe i hjernen eller om det skyldes andre årsaker. Legen kan gjøre en undersøkelse og høre hvordan plagene arter seg, og hvis det er mistanke om noe i hjernen, vil MR av hodet kunne bli aktuelt. Dersom legen mistenker sykdom i hjernen, henvises man til nevrolog, som kan henvise videre til nevrokirurg.

LES OGSÅ: Dette er en cyste

Ulike typer hjernesvulster
De vanligste hjernesvulstene er svulster som går ut fra nervesystemets støttevev (gliavev). De kalles gliomer. Den vanligste typen av gliomer er astrocytom, som er relativt godartet og vokser langsomt. Svulster med utgangspunkt i hjernehinnene (meningene) kalles meningeom. De som utgår fra hypofysen (hjernevedhenget), kalles hypofysesvulst, og svulster fra intrakranielle nerver kalles nevrinom. Nevrinomer går vanligvis ut fra høre-balansenerven, såkalt acusticus-nevrinom. Kilde: SML

Behandling av hjernesvulst

Dette vil vurderes av en nevrolog og en nevrokirurg, eventuelt også i samarbeid med en kreftlege. Behandlingen varierer med hva slags hjernesvulst som foreligger.

Generelt kan man si at godartede hjernesvulster ofte blir behandlet med å operere bort svulsten, uten behandling med stråling og cellegift. Eksempler på slike er meningeom og schwannom. Noen små godartede svulster kan i stedet for operasjon behandles med en spesiell type strålebehandling, såkalt stereotaktisk strålebehandling (strålekniv).

Ondartede svulster, slik som glioblastom behandles med kirurgisk fjerning og stråling og cellegift etterpå. Behandlingen av både godartede og ondartede hjernesvulster vil også avhenge av hvor svulsten sitter, ikke alle kan opereres.


Denne artikkelen er ikke ment å erstatte kontakt med lege.
Kilder: Oncolex.no 13.06.16.
Steinar Hunskår, Almennmedisin, Gyldendal Norsk Forlag AS 2013, 3. utgave, 2. opplag 2014.