Eggstokkreft

Kreft i eggstokkene oppdages ofte sent. Dette er symptomene

Eggstokkreft er den sjette mest vanlige kreftformen blant kvinner i Norge. Ofte blir kreften oppdaget sent, og den kan da ha spredt seg til andre organer.

EGGSTOKKREFT: Kan gi diffuse symptomer som fordøyelsesproblemer og magesmerter. Bilde: Ahmet Misirligul / Shutterstock / NTB
EGGSTOKKREFT: Kan gi diffuse symptomer som fordøyelsesproblemer og magesmerter. Bilde: Ahmet Misirligul / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Symptomene er ikke så lett å oppdage

Kreft i eggstokkene oppdages ofte sent. Dette er fordi symptomene på ovariekreft er diffuse og uspesifikke i de tidlige stadiene, og kan likne andre mer ufarlige tilstander, som irritabel tarmsyndrom eller fordøyelsesproblemer.

Hvis eggstokkreften blir oppdaget for sent er det risiko for at kreften har spredt seg. Det er derfor viktig at man tar nye og vedvarende symptomer på alvor, og oppsøker legen hvis man er i tvil.

Symptomer på kreft i eggstokkene

Symptomer på eggstokkreft kan være:

  • Endring i vannlatingsmønster, for eksempel med hyppig vannlating og eventuelt problemer med urinlekkasje.
  • Fordøyelsesplager som vedvarende treg mage, forstoppelse eller diaré
  • Spent og oppblåst mage. Noen opplever at de ikke lenger kan lukke buksene, eller føler seg mett og oppsvulmet til tross for lite matinntak.
  • En klump eller kul i magen
  • Uforklarlig vekttap
  • Halsbrann
  • Smerter nederst i magen eller i ryggen
  • Blødning fra skjeden mellom menstruasjonene
  • Hovent og smertefullt ben på grunn av blodpropp de dype venene.
  • Problemer med å puste på grunn av væskeansamling mellom lungehinnene
  • Allmennsymptomer som trøtthet, kvalme og manglende appetitt

Hvilke undersøkelser kan man forvente?

Legen vil starte med å merke på magen og utføre en gynekologisk undersøkelse. Hvis legen mistenker kreft vil pasienten bli henvist til en ultralydundersøkelse av eggstokkene hos gynekolog, og en CT-skanning av mage og bekken.

Hvis undersøkelsene viser en cyste eller utfylling på en av eggstokkene som ser ondartet ut og likner kreft, vil det være nødvendig med en operasjon hvor man fjerner svulsten. Heretter blir svulsten undersøkt i mikroskopi, og legen kan nå se om det er kreft eller ikke.

Noen ganger er det ikke mulig med operasjon, og da vil man som regel forsøke å ta en vevsprøve. Vevsprøven blir tatt ved en mindre operasjon hvor kirurgen tar prøver av vev fra eggstokkene og andre deler av magen. Vevsprøven blir undersøkt i mikroskop, og det gjør det mulig å se om det er kreft eller ikke.

Behandling

Behandling av eggstokkreft avhenger av hvor stor svulsten er, om den har vokst inn i andre organer, eller spredt seg via blodårene eller lymfesystemet.

Hovedbehandlingen ved eggstokkreft er operasjon hvor man fjerner det man kan av svulsten. Som regel blir eggstokkene, egglederne, livmoren og lymfeknutene i nærheten av eggstokkene fjernet.

Heretter vil de fleste få cellegift. I noen tilfeller er det nødvendig med hormonterapi. Strålebehandling blir sjeldent brukt, men kan noen ganger anvendes ved uhelbredelig eggstokkreft for å lindre plager.

Det behøver ikke være kreft

Symptomene er ukarakteristiske, og selv om man har et eller flere av symptomene behøver det ikke å bety at man har kreft.

Det er heller ikke sikkert det dreier seg om kreft selv om man får påvist en svulst ved ultralyd. En godartet svulst forekommer langt oftere enn eggstokkreft. Cyster på eggstokkene er en vanlig tilstand, og behøver ikke å bety kreft.

Nesten alt som kan være symptomer på kreft, kan også være symptomer på harmløse tilstander. Men det er likevel viktig å bli undersøkt av legen ved tvil. Jo tidligere man oppdager kreft, jo bedre sjanser har man for en god prognose. Det er bedre å bli undersøkt én gang for mye enn for lite.

Prognose ved eggstokkreft

Prognosen på eggstokkreft har bedret seg svært mye de siste åra. I dag vil opptil 8 av 10 bli friske etter første behandlingsforsøk mot eggstokkreft.

Prognosen avhenger blant annet av hvor tidlig kreften blir oppdaget, om det er spredning eller ei, og hvor vellykket operasjonen og behandlingen har vært.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer