Slik foregår mammografi

En mammografiundersøkelse kan være ubehagelig, men er raskt over. Undersøkelsen kan kartlegge brystkreft.

UNDERSØKELSEN: Normalt tas det to bilder på hvert bryst Foto: NTB Scanpix
UNDERSØKELSEN: Normalt tas det to bilder på hvert bryst Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

- Mammografi kan avsløre forandringer i brystene som er for små til at kvinnen selv kan kjenne dem. Tidlig diagnose bidrar til økt overlevelse og mer skånsom behandling, og dermed bedre livskvalitet, sier spesialsykepleier i Kreftforeningen, Elisabeth Normannvik.

Det finnes mange årsaker til at en kvinne skal på en mammografiundersøkelse.

  • I regi av Kreftregisteret tilbys screening (masseundersøkelse) av brystkreft til kvinner mellom 50 og 69 år gjennom Mammografiprogrammet.
  • Du har symptomer og har fått en henvisning fra en lege til en undersøkelse.
  • Som et ledd i oppfølgingen etter behandling av brystkreft.
  • Det er påvist genfeil eller opphopning av brystkreft i familien.

- Brystkreft gir i mange tilfeller symptomer, men ved en mammografiundersøkelse har man mulighet til å oppdage dette tidlig. Mammografiprogrammet har som hensikt å oppdage sykdom på et tidlig tidspunkt, sier Normannvik.

ANBEFALER MAMMOGRAFI: Spesialsykepleier i Kreftforeningen, Elisabeth Normannvik sier at en mammografiundersøkelse kan avsløre sykdom på et tidlig tidspunkt. Foto: Kreftforeningen
ANBEFALER MAMMOGRAFI: Spesialsykepleier i Kreftforeningen, Elisabeth Normannvik sier at en mammografiundersøkelse kan avsløre sykdom på et tidlig tidspunkt. Foto: Kreftforeningen Vis mer

- De fleste som får brystkreft er over 50 år. Men sykdommen kan også ramme de som er yngre. Får man symptomer, uansett alder, skal man gå til lege, legger hun til.

LES OGSÅ: Mammografi reduserer dødelighet med 40 prosent

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene

Ifølge Vestre Viken helseforetak framstiller røntgenundersøkelsen brystvevet slik at forandringer som kan være uttrykk for sykdom trer frem. Røntgenbildet viser kjertler, melkeganger og bindevev mot en bakgrunn av fett.

Mammografi utføres av radiografer.

KAN VÆRE UBEHAGELIG: Det sier medisinsk direktør og røntgenlege ved Curato, Knut Korsbrekke Foto: Privat
KAN VÆRE UBEHAGELIG: Det sier medisinsk direktør og røntgenlege ved Curato, Knut Korsbrekke Foto: Privat Vis mer

- Det trengs ingen forberedelser når man skal på en mammografiundersøkelse, men man bør vaske bort talkum og lignende. Dette fordi det kan sette små flekker på bildene, og det kan da føre til problemer når man skal tyde dem, sier medisinsk direktør og røntgenlege ved Curato, Knut Korsbrekke.

Ifølge røntgenlegen foregår mammografiundersøkelsen på følgende måte:

  • Først blir du tatt imot av en radiograf med spesialkompetanse innenfor mammografi.
  • Vanlig samtale med pasient for å få opplysninger om symptomer og andre relevante opplysninger.
  • Du må kle av deg på overkroppen, slik at man kommer til helt opp til armhulen.
  • Brystene inspiseres. Sideforskjeller? Er det noen synlige hudforandringer?
  • Pasienten står foran et røntgenapparat. Brystet plasseres deretter i røntgenapparatet og komprimeres mellom to plater. Så tas bildene, normalt to på hvert bryst. Selve mammografiundersøkelsen kan ikke gjennomføres uten en viss kompresjon av brystet i noen sekunder. Kompresjon er en av årsakene til at mammografi kan oppleves som ubehagelig, og gjøres derfor i nært samråd med pasienten. Kompresjonen utøves sakte og jevnt over hele brystet for å gi minst mulig ubehag.
  • Bildene skal vurderes av to uavhengige radiologer, som ikke vet hva den andre har konkludert med. Man får derfor ikke svar før etter noen dager. Deltakere av Mammografiprogrammet får skriftlig svar på undersøkelsen fra Kreftregisteret eller fra brystdiagnostisk senter. De fleste mottar svarbrevet i løpet av 2-3 uker.

Er det vondt å ta mammografi?

- For at bildene skal bli best mulig må det gjennomføres ved en viss kompresjon. Dette kan noen føle er ubehagelig. Selve bildet er tatt på noen sekunder, og hele seansen er over på 10-15 minutter, forteller Korsbrekke.

Ifølge Brystkreftforeningen er kompresjonen ikke skadelig for brystvevet.

LES OGSÅ: Har du slike føflekker bør du oppsøke lege

MAMMOGRAFI: Pasienten står foran et røntgenapparat. Brystet plasseres deretter i røntgenapparatet og komprimeres mellom to plater.  Foto: NTB Scanpix
MAMMOGRAFI: Pasienten står foran et røntgenapparat. Brystet plasseres deretter i røntgenapparatet og komprimeres mellom to plater. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Etterundersøkelser

I noen tilfeller kan man bli bedt om å komme tilbake for flere undersøkelser.

- Det er ikke ensbetydende med sykdom. Det kan være tekniske forhold, usikkerhet ved tolkning eller at røntgenlegene seg i mellom er uenig i vurderingen, sier Korsbrekke, sier Korsbrekke.

Etterundersøkelser kan innebære nye røntgenbilder, ultralyd eller celle- og/eller vevsprøve.

Ifølge Brystkreftforeningen har kun én av syv som innkalles til etterundersøkelse brystkreft eller forstadier til brystkreft.

Ifølge Kreftregisteret var det i 2014 3324 kvinner og 24 menn som fikk påvist brystkreft.

LES OGSÅ: Så farlig er det å bli solbrent

RØNTGENBILDE: Røntgenlege ser på røntgenbilder av bryster.  Foto: NTB Scanpix
RØNTGENBILDE: Røntgenlege ser på røntgenbilder av bryster. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Selvundersøkelser av bryst

Ifølge Helsenorge.no er det viktig å lære å kjenne sine egne bryst. Hvis du kjenner og ser på dem, blir du lettere oppmerksom på forandringer som kan tyde på brystkreft. Flere av de som får brystkreft har oppsøkt lege fordi de selv, eller deres partner, har oppdaget forandring i brystet.

Ifølge samme nettside er dette symptomer på brystkreft:

  • Kul eller hevelse i brystet
  • Kul eller hevelse i armhulen
  • Inndragning eller søkk i huden på brystene
  • Brystvorte som peker innover eller i en annen retning enn det som er vanlig.
  • Rødhet eller annen fargeendring av hud på brystene
  • Utslettliknende forandringer av hud på brystene eller brystvorter
  • Hudfortykkelse eller appelsinhud
  • Uklar eller blodtilblandet væske fra brystvorte
  • Fra overgangsalder, nylig oppstått smerte i brystene

Kreftforeningen har laget en film om hvordan du lærer dine egne bryst og kjenne. Den kan du se her.

LES OGSÅ: Fire helt vanlige hudtilstander

UBEHAG: For at bildene skal bli best mulig må det gjennomføres ved en viss kompresjon. Foto: NTB Scanpix
UBEHAG: For at bildene skal bli best mulig må det gjennomføres ved en viss kompresjon. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Kostnader

Dersom du er mellom 50 og 69 år og har fått invitasjon til mammografiundersøkelse gjennom det offentlige Mammografiprogrammet, betaler du ifølge Brystkreftforeningen en egenandel på 245 kroner. Reiseutgiftene må du betale selv, og beløpet kan ikke føres på frikort.

Dersom du bør utredes for brystkreft på grunn av symptomer, har økt risiko for sykdommen eller er brystkreftoperert og skal til etterkontroll, kan du få henvisning til mammografi på medisinsk grunnlag. I slike tilfeller betaler du en egenandel på 245,- kroner. (Per 08.11.2017)

Egenandelsbeløpet kan føres på frikort. Beløpet gjelder kun dersom du undersøkes ved et Brystdiagnostisk senter eller ved et privat institutt som har avtale med det offentlige. Ved undersøkelser ved privat institutt uten avtale med det offentlige må du tross henvisning betale full pris. Vanligvis koster dette mellom 900 og 2.500 kroner.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer