Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner i Norge. Tidlig oppdagelse av sykdommen kan redde liv!
Hvem bør gjennomføre mammografiscreening?
1. Kvinner mellom 50 og 69 år
I Norge blir alle kvinner mellom 50 og 69 år invitert til mammografiundersøkelse av brystene hvert andre år. Alderen ved første invitasjon kan variere fra 48 til 53 år, avhengig av hvilken kommune du bor i.
Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene.
Det blir automatisk sendt et invitasjonsbrev med angitt tid og sted når det er din tur. Deltakelse i Mammografiprogrammet er frivillig.
Seks myter om brystkreft
2. Kvinner med arvelig kreft
Men noen kvinner bør allerede i 25-årsalderen eller 30-årsalderen starte med MR og mammografiundersøkelser.
Ved mistanke om arvelig risiko, kan fastlege henvise til utredning for arvelig kreft. Kriterier for henvisning:
- Påvist genfeil hos brystkreftpasient
- Opphopning av kreft i slekten
- To søstre eller mor-datter med brystkreft før 50 år
- Flere tilfeller av brystkreft i slekten
- Både bryst- og eggstokkreft i slekten
(3)
Slik forbereder du deg
Unngå hudkrem og talkum i brystregionen den dagen du skal undersøkes. Det gjør det vanskeligere å gjennomføre undersøkelsen. Unngå parfyme.
Slik foregår mammografi
Hele besøket tar omkring 10 til 20 minutter. Først stiller en radiograf deg noen spørsmål, og ser etter forandringer på brystene. Deretter blir det tatt bilder av brystene. Bildene tas mens du er avkledd på overkroppen, og har brystet plassert i et røntgenapparat, komprimert mellom to plater.
Mammografiapparatet legger press på brystene i noen sekunder når bildene tas. Vanligvis er det to radiografer til stede når bildene blir tatt. Det blir tatt bilder i to vinkler av hvert bryst.
Etter at bildene er tatt blir de vurdert av to røntgenleger. Du får skriftlig beskjed uansett hva resultatet er. Det tar omkring to til fire uker.
Godartede kuler i brystet
Kan man ta mammografi hvis man har silikon?
Ja. Kvinner med innlagt silikonprotese(r) blir også innkalt, selv om diagnostikken er mindre sikker ved proteser. (3)
Kan gravide gjennomføre mammografi?
Stråledosen er lav. Kvinner som er gravide kan ta mammografi da dette ikke utgjør noen fare for fosteret.
Hvem blir innkalt til tilleggsundersøkelser?
Etter mammografiundersøkelsen er det noen som vil bli innkalt til tilleggsundersøkelser ved et brystsenter. Det kan være skremmende for mange, fordi man automatisk tenker man har kreft.
Men en innkalling til tilleggsundersøkelser behøver ikke å bety at du har brystkreft!
Årsaken til tilleggsundersøkelsene kan være at det er funnet suspekte forandringer på mammografibildene, at du selv har opplyst om en kul eller andre symptomer på brystkreft, eller at den tekniske kvaliteten på bildene ikke var god nok.
For de fleste innebærer tilleggsundersøkelsene at det blir tatt nye mammografibilder og utført en ultralyd av brystene. Noen ganger er det også nødvendig å ta en vevsprøve fra brystet.
Gynekolog: Dette er årsaker til ømme bryster
Gjør mammografi vondt?
Noen opplever ubehag eller smerte ved mammografiundersøkelse. Dette gjelder spesielt dem som har smerter i skuldrer og nakke fra før av.
Undersøkelser har imidlertid vist at kvinner i Mammografiprogrammet ikke synes mammografi gjør særlig vondt. På en skala fra 0 til 10 har kvinnene gitt en gjennomsnittlig score på omkring 2,5 i sin vurdering av hvor vond undersøkelsen var.
Hvis du tidligere har opplevd en vond mammografiundersøkelse, kan du med fordel fortelle dette til radiografen som gjennomfører undersøkelsen.
Disse kreftsymptomene bør du ta på alvor
Fordeler ved mammografiscreening
Mammografiscreening kan oppdage brystkreft før sykdommen gir symptomer, som for eksempel en følbar kul.
Målet med screeningen er å oppdage sykdommen i de tidlige stadier, slik at færre kvinner dør av brystkreft. Færre dødsfall er den viktigste fordelen ved screening.
En annen viktig fordel er, at muligheten for en mer skånsom behandling øker hvis brystkreften oppdages i et tidlig stadium.
Ulemper ved mammografiscreening
Hvis mammografibildene viser forandringer i brystet blir kvinnen kalt inn til tilleggsundersøkelser. For de fleste vil disse undersøkelsene konkludere med at forandringene er ufarlige, og at det dermed var en «falsk alarm». Dette er en av ulempene ved screeningen. Spesielt fordi ventetiden kan føre til uro og engstelse.
Det er også risiko for overdiagnostikk og overbehandling ved å følge screeningen. Noen kreftsvulster vokser nemlig så sakte at de aldri ville blitt oppdaget hvis kvinnene ikke hadde gått til screening.
Det er ikke mulig å si hvilke kreftsvulster som vokser så sakte at de ikke behøver behandling, og derfor er det noen kvinner som får mer behandling enn nødvendig. Når det blir påvist seks tilfeller av brystkreft blant tusen kvinner som møter, så antar man at én av disse vil være overdiagnostisert eller overbehandlet.
Kul i armhulen - hva er årsak?
Er stråledosen skadelig?
Hver enkelt mammografiundersøkelse gir en svært lav stråledose. Dosen er mindre enn den naturlige strålingen vi utsettes for fra omgivelsene våre i løpet av et år.
Oppsøk lege ved symptomer!
Mammografi oppdager dessverre ikke alle tilfeller av brystkreft. Det kan også oppstå kreft i perioden mellom to screeningundersøkelser. Det finnes forskjellige kreftformer, og noen vokser veldig raskt.
Det er derfor viktig å alltid oppsøke lege hvis du oppdager en kul eller andre symptomer på brystkreft, også selv om du akkurat har vært til mammografi.
