Behandling av brystkreft

Behandling av brystkreft kan innebære kirurgi, strålebehandling, cellegift og biologiske legemidler. Mange blir helt friske.

HVA SKJER NÅR DU HAR BRYSTKREFT: Mammografi brukes i utredning av brystkreft. Her sjekker en radiolog funn på et bilde. Ytterligere undersøkelser er nødvendig. Foto: NTB Scanpix/Pa Photos/Rui Vieira
HVA SKJER NÅR DU HAR BRYSTKREFT: Mammografi brukes i utredning av brystkreft. Her sjekker en radiolog funn på et bilde. Ytterligere undersøkelser er nødvendig. Foto: NTB Scanpix/Pa Photos/Rui Vieira Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Lege
Legestudent
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

De viktigste behandlingsalternativene er operasjon, strålebehandling, cellegift og hormonbehandling. Oftest brukes flere av disse i kombinasjon.

Les også: Brystkreft - ulike typer og symptomer

Operasjon av brystkreft

Kirurgi er hovedmetoden for å helbrede brystkreft. Avhengig av hvor stor svulsten er, kan man fjerne bare selve kulen med tilhørende lymfeknute(r), eller hele brystet med de tilhørende lymfeknuter.

Det legges i dag vekt på å kunne tilby brystbevarende kirurgi, det vil si at kvinnen beholder mest mulig av eget bryst. Fordelen med dette er at kroppsfølelsen og de utseendemessige resultatene som oftest blir gode. Ulempen er at det er en viss mulighet for tilbakefall, derfor kombineres brystbevarende kirurgi med strålebehandling mot brystet. Slik reduseres risikoen for at det skal dukke opp kreft på nytt i det opererte brystet.

Teknikken for å fjerne lymfeknuter i armhulen er også forbedret de siste årene. Før ble ofte alle lymfeknuter fjernet, og det kan gi store drenasjeproblemer i armen (medfører opphovning, smerter og infeksjoner).

I dag brukes en teknikk der "vaktpostlymfeknuten" identifiseres under operasjonen. Ved hjelp av radioaktiv substans og en sterk blåfarge finner kirurgen fram til den lymfeknuten som hører til kreftsvulstområdet. Denne lymfeknuten tas ut og undersøkes umiddelbart, under operasjonen. Hvis den er uten kreftceller, kan de andre lymfeknutene i armhulen stå (gjelder for de fleste). Inneholder den derimot kreftceller, blir de øvrige lymfeknutene i armhulen fjernet slik som før. På denne måten spares mange kvinner for unødvendig radikal fjerning av lymfeknuter i armhulen.

LYMFEKNUTER SOM DRENERER BRYSTET: Hvis den første lymfeknuten som drenerer området ved kreftsvulsten ikke har kreftceller, kan man utelukke spredning til lymfesystemet. Da unngås unødvendig fjerning av vev. Foto: NTB / Scanpix.
LYMFEKNUTER SOM DRENERER BRYSTET: Hvis den første lymfeknuten som drenerer området ved kreftsvulsten ikke har kreftceller, kan man utelukke spredning til lymfesystemet. Da unngås unødvendig fjerning av vev. Foto: NTB / Scanpix. Vis mer

Strålebehandling av brystkreft

Brystbevarende kirurgi kombineres alltid med strålebehandling mot resten av brystet. Stråling gis også i enkelte andre tilfeller. Strålingen er smertefri, men noen pasienter opplever at de blir trette under behandlingen. Huden kan bli sår og rød i forbindelse med strålingen.

Dersom det er påvist spredning til noen av lymfeknutene i armhulen, gis det ofte strålebehandling mot armhulen og kragebeinsregionen. Dette øker risikoen for væskeansamling i armen på den bestrålte siden (lymfødem). Med regelmessig fysioterapi og øvelser etter operasjonen kan man ofte forebygge eller redusere disse plagene.

Les også Lommelegens utfyllende artikkel om strålebehandling: Hva er strålebehandling?

Cellegift mot brystkreft

Cellegift kalles også "cytostatika" eller "kjemoterapi". Avhengig av kvinnens alder, størrelse på kreftsvulsten og spredning til lymfeknuter i armhulen, får noen cellegift som tilleggsbehandling etter operasjonen. Det er vanlig å få en kombinasjon av tre forskjellige cellegifter (5-Fluoro-uracil, Epirubicin, Cyklofosfamid; forkortet FEC). Cellegiften gis vanligvis over 4 måneder. Det er sikkert påvist at tilleggsbehandling med cellegift reduserer sjansen for å dø av brystkreft. Cellegift gir ofte bivirkninger. De vanligste er kvalme, slitenhet, konsentrasjonsvansker og håravfall.

Les også Lommelegens utfyllende artikkel om cellegift: Hva er cellegift?

MASTEKTOMI: Kirurgisk fjerning av bryst utføres når brystbevarende kirurgi ikke er mulig. Foto: NTB / Scanpix
MASTEKTOMI: Kirurgisk fjerning av bryst utføres når brystbevarende kirurgi ikke er mulig. Foto: NTB / Scanpix Vis mer

Antiøstrogener

Svulsten undersøkes alltid for om den er følsom for de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron. Dersom den er det, er det aktuelt å gi etterbehandling med antiøstrogener i 5 år etter operasjonen. Dette reduserer faren for tilbakefall av kreften.

Behandlingen fører til at kvinnen får symptomer på overgangsalder, som hetetokter, svetterier og tørre slimhinner. For kvinner som har nylig har vært gjennom overgangsalder, kan plagene forverres.

Etterbehandlingen med antiøstrogener er blitt forbedret i det siste. I tillegg til at kreftcellene analyseres for kjønnshormonreseptorer, analyseres de også for noe som kalles HER2/neu. Ulike behandlingsregimer med antiøstrogener tilpasses om det foreligger HER2/neu eller ikke. Dette er mulig fordi det er kommet til nye medikamentgrupper (såkallte aromatasehemmere).

Etterkontroll

Etter en brystkreftoperasjon kommer kvinnen alltid inn i et regelmessig kontrollopplegg. På disse kontrollene undersøker legen det opererte brystet/operasjonsområdet, lymfekjertlene og det gjenværende brystet grundig. Det blir også tatt jevnlige mammografier.

Prognose

Prognosen er relativt god ved behandling. Les mer om prognose ved brystkreft.

Kilder:

Opprinnelig skrevet 23.05.2006 av Ann Cathrin Reichelt. Kilder:

  • Kåresen R, Wist E (red.). Kreftsykdommer - en basisbok for helsepersonell. Kap 2.10 Svulster i mammae. Gyldendal Akademisk, 2005.
  • Norsk Bryst Cancer Gruppe (23.05.06)

Revisjon av: Cecilie Arentz-Hansen, lege.

Revisjon av legestudent Brage Ulvmoen 20.09.18. Kilde ved oppdatering:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer