De viktigste behandlingsalternativene er operasjon, strålebehandling, cellegift og hormonbehandling. Oftest brukes flere av disse i kombinasjon.

Les også: Brystkreft - ulike typer og symptomer

Operasjon av brystkreft

Kirurgi er hovedmetoden for å helbrede brystkreft. Avhengig av hvor stor svulsten er, kan man fjerne bare selve kulen med tilhørende lymfeknute(r), eller hele brystet med de tilhørende lymfeknuter.

Det legges i dag vekt på å kunne tilby brystbevarende kirurgi, det vil si at kvinnen beholder mest mulig av eget bryst. Fordelen med dette er at kroppsfølelsen og de utseendemessige resultatene som oftest blir gode. Ulempen er at det er en viss mulighet for tilbakefall, derfor kombineres brystbevarende kirurgi med strålebehandling mot brystet. Slik reduseres risikoen for at det skal dukke opp kreft på nytt i det opererte brystet.

LES OGSÅ:

Funnet en kul i brystet?

Teknikken for å fjerne lymfeknuter i armhulen er også forbedret de siste årene. Før ble ofte alle lymfeknuter fjernet, og det kan gi store drenasjeproblemer i armen (medfører opphovning, smerter og infeksjoner).

I dag brukes en teknikk der "vaktpostlymfeknuten" identifiseres under operasjonen. Ved hjelp av radioaktiv substans og en sterk blåfarge finner kirurgen fram til den lymfeknuten som hører til kreftsvulstområdet. Denne lymfeknuten tas ut og undersøkes umiddelbart, under operasjonen. Hvis den er uten kreftceller, kan de andre lymfeknutene i armhulen stå (gjelder for de fleste). Inneholder den derimot kreftceller, blir de øvrige lymfeknutene i armhulen fjernet slik som før. På denne måten spares mange kvinner for unødvendig radikal fjerning av lymfeknuter i armhulen.

Strålebehandling av brystkreft

Brystbevarende kirurgi kombineres alltid med strålebehandling mot resten av brystet. Stråling gis også i enkelte andre tilfeller. Strålingen er smertefri, men noen pasienter opplever at de blir trette under behandlingen. Huden kan bli sår og rød i forbindelse med strålingen.

Dersom det er påvist spredning til noen av lymfeknutene i armhulen, gis det ofte strålebehandling mot armhulen og kragebeinsregionen. Dette øker risikoen for væskeansamling i armen på den bestrålte siden (lymfødem). Med regelmessig fysioterapi og øvelser etter operasjonen kan man ofte forebygge eller redusere disse plagene.

Les også Lommelegens utfyllende artikkel om strålebehandling: Hva er strålebehandling?

LES OGSÅ:

Godartede kuler i brystet

Cellegift mot brystkreft

Cellegift kalles også "cytostatika" eller "kjemoterapi". Avhengig av kvinnens alder, størrelse på kreftsvulsten og spredning til lymfeknuter i armhulen, får noen cellegift som tilleggsbehandling etter operasjonen. Det er vanlig å få en kombinasjon av tre forskjellige cellegifter (5-Fluoro-uracil, Epirubicin, Cyklofosfamid; forkortet FEC). Cellegiften gis vanligvis over 4 måneder. Det er sikkert påvist at tilleggsbehandling med cellegift reduserer sjansen for å dø av brystkreft. Cellegift gir ofte bivirkninger. De vanligste er kvalme, slitenhet, konsentrasjonsvansker og håravfall.

Les også Lommelegens utfyllende artikkel om cellegift: Hva er cellegift?

Antiøstrogener

Svulsten undersøkes alltid for om den er følsom for de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron. Dersom den er det, er det aktuelt å gi etterbehandling med antiøstrogener i 5 år etter operasjonen. Dette reduserer faren for tilbakefall av kreften.

Behandlingen fører til at kvinnen får symptomer på overgangsalder, som hetetokter, svetterier og tørre slimhinner. For kvinner som har nylig har vært gjennom overgangsalder, kan plagene forverres.

Etterbehandlingen med antiøstrogener er blitt forbedret i det siste. I tillegg til at kreftcellene analyseres for kjønnshormonreseptorer, analyseres de også for noe som kalles HER2/neu. Ulike behandlingsregimer med antiøstrogener tilpasses om det foreligger HER2/neu eller ikke. Dette er mulig fordi det er kommet til nye medikamentgrupper (såkallte aromatasehemmere).

les ogsÅ:

Overgangs-alder

Etterkontroll

Etter en brystkreftoperasjon kommer kvinnen alltid inn i et regelmessig kontrollopplegg. På disse kontrollene undersøker legen det opererte brystet/operasjonsområdet, lymfekjertlene og det gjenværende brystet grundig. Det blir også tatt jevnlige mammografier.

Prognose

Prognosen er relativt god ved behandling. Les mer om prognose ved brystkreft.

Kilder:

Opprinnelig skrevet 23.05.2006 av Ann Cathrin Reichelt. Kilder:

• Kåresen R, Wist E (red.). Kreftsykdommer - en basisbok for helsepersonell. Kap 2.10 Svulster i mammae. Gyldendal Akademisk, 2005.
• Norsk Bryst Cancer Gruppe (23.05.06)

Revisjon av: Cecilie Arentz-Hansen, lege.

Revisjon av legestudent Brage Ulvmoen 20.09.18. Kilde ved oppdatering:

• Taghian, A. El-Ghamry, M. Merajver, S. Uptodate: Overview of the treatment of newly diagnosed, non-metastatic breast cancer. 2017.