Blærekreft heter cancer vesicae urinariae på det medisinske fagspråket og er kreft i urinblæren.

Blærekreft er den femte største kreftformen blant menn i Norge (3). Selv om blærekreft er en relativt hyppig kreftform, særlig blant menn, er den allikevel delvis tabubelagt og en kreftform vi ikke hører så mye om.

LES OGSÅ: Nyresykdommer

Hva er blærekreft?

Blærekreft er en enkelt svulst, eller ofte flere svulster, som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Svulstene kan være overfladiske og bare vokse inn i blærens hulrom, eller være dyptvoksende og vokse inn i blærens muskelvegg.

De dype svulstene kan fortsette å vokse gjennom blæreveggen og ut i omgivelsene. Noen overfladiske svulster kan dessuten utvikles til dyptvoksende svulster.

Nattesvette kan være et symptom på sykdom

Av alle krefttyper er blærekreft den som innebærer flest tilbakefall, og det er den overfladiske kreftformen som oftest gir tilbakefall. Derfor må de fleste pasienter kontrolleres regelmessig slik at tilbakefall kan behandles før den mer alvorlige krefttypen eventuelt oppstår. Et slikt behandlingsopplegg vil vanligvis vare resten av livet.

Metastaser og spredning

Den dype formen er mer alvorlig enn den overfladiske fordi disse svulstene også kan spre seg til lymfekjertlene og videre til andre organer. Disse kalles metastaser. Det er derfor viktig at blærekreft blir oppdaget tidlig.

Metastaser betyr at kreftceller fra den opprinnelige svulsten (primærsvulsten) har spredt seg til andre deler av kroppen og dannet nye svulster. De nye svulstene kalles da metastaser. Metastaser oppstår vanligvis i skjelett, lever eller lunger. Dette kalles også fjernspredning.

LES OGSÅ: Hovne lymfekjertler, hva kan det være tegn på?

Hvor mange får blærekreft?

Kreft i urinblæren forekommer fire ganger oftere blant menn enn blant kvinner. Risikoen for å få blærekreft øker med økende alder og de fleste er over 50 år når de får påvist kreften, faktisk er så mye som 75% eldre enn 65 år ved diagnosetidspunktet. Sykdommen kan også sees helt ned i 20 års alder.

I 2021 ble det registrert 1871 ny tilfeller av blærekreft. 495 var kvinner og 1376 var menn. Det er en økning i antall tilfeller de siste 10 årene som sannsynligvis henger sammen med at befolkningen blir eldre.

Årsaker og risikofaktorer

Det er en sterk sammenheng mellom alder og blærekreft; jo eldre, desto større risiko.

Hvis du har foreldre som fikk blærekreft før de var 60 år, har du økt risiko for å utvikle blærekreft.

Strålebehandling for prostatakreft synes å øke risiko for både blærekreft og tarmkreft.

Kronisk urinveisinfeksjon og bruk av kateter kan også gi økt risiko.

Røyking er den vanligste kjente årsaken til blærekreft. Røykere får blærekreft 2-7 ganger oftere enn ikke-røykere, avhenging av hvor mye og hvor lenge den enkelte har røyket.
Noen substanser som tidligere ble brukt i aluminium-, olje-, verksted- og kjemikalieindustri , som for eksempel , aromatisk aminer, benzen­deri­vater og fargestoffer i stål øker risikoen for kreft i urinveier og blære.

Lynch syndrom er en genetisk tilstand som gir økt risiko, de som har denne bør gjennomgå mer screening og undersøkelser for å fange opp tidlig utvikling av flere krefttyper.

I noen utviklingsland, som Egypt, får mennesker en annen form av blærekreft på grunn av parasitten bilharzia - også kalt sneglefeber - som finnes i ferskvann og drikkevannet.

Torunn fikk kreftdiagnosen én av 10 overlever

Symptomer på prostatakreft

Symptomer ved blærekreft

Synlig blod i urinen er det vanligste og ofte det eneste tegnet på sykdommen. Man kan også ha trykk i blæreregionen, irritasjon eller problemer ved vannlating. Smerter er mindre vanlige, med mindre det er langtkommen sykdom. Svulster som sitter i urinleder (mellom blære og nyre) og nyrebekken oppdages gjerne senere og kan gi kolikksmerter i tillegg til blod i urinen.

Symptomer ved blærekreft kan forveksles med urinveisinfeksjon. Særlig eldre personer med urinveisinfeksjoner, ofte kvinner, som ikke blir bra ved antibiotikabehandling, bør derfor vurderes av lege med tanke på blærekreft.

En del kvinner i denne alderen har imidlertid vannlatingsplager, noe som kan gjøre at blærekreft i denne gruppen er mer langtkommen når den oppdages.

Kan det være noe annet?

Blod i urinen kan også ha andre årsaker, som for eksempel:

• Nyrestein
• Urinveisinfeksjon
• Forstørret prostata, ofte i kombinasjon med blodfortynnende medisin

Disse kreft­symptomene bør du ta på alvor

Diagnose

Undersøkelsesmetoder som kan slå fast diagnosen blærekreft:

Urinprøve fra pasientene undersøkes for å påvise blod i urinen og for å finne kreftceller (mikroskopisk undersøkelse). Mye blod i urinen kan dog forhindre at man oppdager kreftcellene.

Cystoskopi er en undersøkelse av blærens innside. Etter at pasienten har fått bedøvelseskrem i urinrøret fører legen et tynt rør gjennom urinrøret inn til urinblæren. Gjennom dette røret føres deretter en kikkert med hvitt lys slik at legen kan se om det finnes svulster på innsiden av blæren. Legen kan også ta prøver fra svulstene, men dette gjøres som hovedregel i narkose, med mindre det er for å avklare hvorvidt det er en svulst eller noe annet.

Blålysmetoden er basert på cystoskopi, men før undersøkelsen skylles blæren med et legemiddel. Deretter gjennomfører legen en cystoskopi med både hvitt og blått lys. Eventuelle svulster lyser da klart røde mot en blå bakgrunn. Sammenliknet med tradisjonell cystoskopi gjør metoden det enklere for legen å se alle svulstene i blæren, og det blir da også enklere å fjerne alle svulstene. Ved hjelp av metoden kan man både finne flere farlige svulster, og oppdage de farlige svulstene tidligere.

Billeddiagnostikk brukes også, blant annet for å finne ut om det også er kreft lengre opp i urinveiene enn blæren, slik som i urinveiene og nyrebekkenet. Man bruker som oftest CT (CT-urografi) for å undersøke dette. CT og MR undersøkelser kan også brukes for å diagnostisere eventuell utbredelse og spredning.

Behandling

Når diagnosen er stilt må svulsten fjernes. Som regel skjer dette ved at en elektrisk slynge føres inn gjennom urinrøret og fjerner svulsten (TUR-B operasjon). Overfladiske svulster vil kunne fjernes fullstendig med denne operasjonen. Dyptvoksende svulster vil ikke bli fjernet i sin helhet, men man får ut materiale som gjør at man kan bestemme svulsttypen og avgjøre hvor dypt svulsten vokser. Disse svulstene har behov for en mer omfattende videre behandling.

Pasienter med overfladiske svulster vil som regel få en engangsdose med cellegift sprøytet inn i blæren noen timer etter at svulsten har blitt fjernet. Dette reduserer risikoen for tilbakefall de første ett til to årene etter operasjonen. Enkelte utvalgte pasienter med overfladiske svulster gjennomgår en ny TUR-B operasjon noen uker etter den første for å se om det er mer svulstvev igjen og for å kontrollere om svulsten vokser dypere enn først antatt.

Pasienter som har spesielle svulster med hyppige tilbakefall og ”aggressive” celleforandringer vil også få en behandling som stimulerer immunforsvaret lokalt i blæreveggen. Denne består av flere serier med innsprøytinger av tuberkulosevaksine (BCG) i blæren, og behandlingen starter et par uker etter TUR-B operasjonen. BCG-innsprøytingen følger med urinen ut av blæren på vanlig måte. Hensikten med dette er å redusere risikoen for tilbakefall på lengre sikt, og i noen tilfeller også hindre utvikling til den dyptvoksende og mer alvorlige svulsttypen.

Hos pasienter med en dyptvoksende svulst som ikke involverer andre organer oppnås best resultat om urinblæren fjernes, og legen samtidig konstruerer en ny urinvei eller lager en ny urinblære av tarm. Strålebehandling for å helbedre sykdommen er regnet som mindre effektivt enn operasjon, men kan være en mulighet for pasienter som ikke vil opereres eller ikke vil tåle en slik operasjon.

Hvis kreften har spredt seg til andre steder i kroppen vil cellegiftbehandling bli vurdert for å øke forventet levetid. Lokale plager fra blæren kan hos disse pasientene lindres med en redusert dose av strålebehandling.

Kreft i hals og svelg forårsaket av HPV

Stadig mer kreft, men for en type kreft stuper forekomsten

Tilbakefall og oppfølging

Alle som har gått gjennom en cystoskopi med TUR-B blir innkalt til en første kontroll med cystoskopi etter tre måneder. Risikoen for tilbakefall er nemlig aller størst i løpet av de første månedene etter TUR-B operasjonen. Dette kan skyldes at noen svulster er vanskelige å se, og at de av den grunn ikke har blitt fjernet. En annen årsak kan være at ikke hele den synlige svulsten ble fjernet ved TURB-operasjonen. Videre kan løse kreftceller fra de fjernede svulstene ha fått feste et annet sted i blæren og begynt å vokse til nye svulster. Årsaken til tilbakefall på lengre sikt er sannsynligvis at kreftanlegg også foreligger på steder i blæren der det ikke var synlig svulst første gangen, og fordi kreftdisponerende stoffer fortsetter å utskilles i urinen.

Etter den første 3-månerskonsultasjonen kontrolleres vanligvis pasientene først hver fjerde måned, og deretter mer sjeldent hvis det ikke har vært noe tilbakefall.

Høyrisikopasienter må kontrolleres resten av livet. Hos de med spesielt lav risiko for tilbakefall kan kontrollopplegget avsluttes etter 5-10 år, men dette gjelder et lite mindretall.
Ved tilbakefall hvor svulsten er mindre og ser overfladisk ut, kan legen også benytte en såkalt YAG-laser. Da belyses svulsten med laserstråler, slik at kreftcellene ødelegges på grunn av varmeutvikling.

LES OGSÅ: Brystkreft

Prognose og overlevelse

Det har vært en jevn økning i overlevelsen av kreft i blære og urinveier i Norge de siste 50 årene.

Den relative overlevelsen er 80,3 prosent for menn og 75,8 prosent for kvinner (3).

Alvorlighetsgraden har stor betydning for overlevelse. Siden mange blære­kreftpasienter blir diagnostisert med overfladiske tumorer hvor dødeligheten er lav, betyr det at det er mange kreftoverlevere med denne kreftformen.

Overlevelsen for pasienter med spredning (metastaser) er betydelig lavere, 9,5 prosent for menn og 10,2 prosent for kvinner.

15 spørsmål og svar om screening for tarmkreft

Kul i lysken - hva er årsaken?

Teksten er ikke ment å erstatte kontakt med lege.