WHO: Alkohol er en av hovedårsakene til kreft i nordiske land

Røyk, alkohol og overvekt er de viktigste risikofaktorene for kreft.

ALKOHOL: Alkohol er en av hovedårsakene til kreft i nordiske land. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
ALKOHOL: Alkohol er en av hovedårsakene til kreft i nordiske land. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer

Alkohol er en risikofaktor for kreft i høyinntektsland, viser den årlige kreftrapporten fra Verdens helseorganisasjon (WHO), skriver NTB.

Rapporten ble sluppet i anledning Verdens kreftdag (tirsdag 4. februar). WHO ønsker at alle land i verden skal tilpasse sin kreftstrategi til sin situasjon, som et tiltak for å redusere tilfeller og dødsfall grunnet kreft.

Lands- og regionsanalyser av risikofaktorer som bidrar til kreftbyrden i ulike land, viser at alkohol blant de ledende risikofaktorene for kreftutvikling og kreftdød i land som USA, Frankrike, Storbritannia, Australia, og de nordiske landene Norge, Danmark, Finland, Island, Sverige, Færøyene og Grønland, står det i rapporten.

SENIORFORSKER: Jørgen G. Bramness
SENIORFORSKER: Jørgen G. Bramness Vis mer

Jørgen G. Bramness, spesialist i psykiatri og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, mener at alkohol er en risikofaktor for kreft, men på ulike måter.

- Det kan være en direkte effekt av alkohol som bidrar til økt fare for kreft, eller mengden alkohol som inntas. Det kan også være summen av flere faktorer – for eksempel at man drikker mye, ved siden av å røyke og ha en usunn livsstil generelt, sier Bramness, og tilføyer:

- En av årsakene til at alkohol er en av hovedårsakene til kreft i Norden, er sannsynligvis fordi vi generelt har god helse, sammenlignet med mange andre land. Når andre faktorer betyr mindre, betyr alkohol mer.

Hvor mye alkohol er innafor?

Hvor mye alkohol man kan drikke uten å være bekymret for økt risiko for kreft eller annen sykdom, har vært et omdiskutert tema i mange år. Og det finnes fortsatt ingen fasit.

image: Senskader etter kreft

Senskader etter kreft

- Det eneste vi vet sikkert, er at inntak på null er forbundet med lavest risikofaktor for blant annet kreftutvikling. I Norge har man valgt å ikke sette grenser for alkoholinntak. Risikoen starter ved null, og øker deretter, sier Bramness, og legger til:

- Men vi gjør ting hele tiden som ikke er helt trygge – som for eksempel å kjøre bil. Hvor stor risiko man er villig til å ta, kommer an på personlige preferanser.

Helsedirektoratet anbefaler, fra et ernæringsmessig synspunkt, at alkoholinntaket bør begrenses, og ikke overstige 10 gram alkohol per dag for kvinner, og 20 gram per dag for menn.

Ifølge Helsenorge øker du risikoen for flere kreftformer ved å drikke ett eller to små glass vin daglig. Hvor skadelig det er, vil variere fra person til person. Noen tåler sannsynligvis alkohol bedre enn andre.

- For noen år siden ble det diskutert om litt alkohol er sunt – da var anbefalingen en halv enhet per dag. Men nå har man gått bort ifra det, da undersøkelsene trolig hadde flere svakheter, sier Bramness.

5,1 prosent av krefttilfeller

- Ifølge den nye rapporten fra WHO, kan 5,1 prosent av alle krefttilfeller i Norge tilskrives alkohol, mens 22 prosent av krefttilfellene kan tilskrives røyk. Overvekt kommer like bak alkohol, med 4,6 prosent, sier Elisabeth Jakobsen, kommunikasjonsansvarlig i Kreftregisteret.

image: Helseangst: Er du redd for kreft eller annen sykdom?

Helseangst: Er du redd for kreft eller annen sykdom?

Risikoen for kreftformer som kreft i munn og svelg, kreft i mage og tarm, leverkreft og brystkreft, kan øke som følge av alkohol.

- Det finnes ingen trygg, nedre grense for alkoholbruk når det gjelder kreftrisiko, men mange steder (også i Norge) opererer helsemyndighetene med en anbefaling om et konsum på maksimalt én enhet (ett glass vin, en halvliter øl eller en drink) per dag for kvinner og maks to for menn.

Studier på alkohol og kreftrisiko

Jakobsen forklarer at det er vanskelig å si noe sikkert om hvor mange krefttilfeller som forårsakes av alkohol, men at forskere fra blant annet Kreftregisteret og Karolinska Institutet har forsøkt å gjøre beregninger som viser potensialet i hvor mange krefttilfeller det er mulig å unngå, ved å begrense alkoholbruk i befolkningen.

- De har tatt for seg flere mer eller mindre troverdige scenarier, fra at all alkoholbruk stanser i dag, til en halvering av alkoholbruk, eller reduksjon i tunge og moderate alkoholbrukere. I det mest ekstreme scenariet – at alle slutter å drikke i dag – beregner forskerne at vi kunne unngått totalt nærmere 13.000 krefttilfeller i Norge som følge av alkohol, innen 2045.

KOMMUNIKASJONSANSVARLIG: Elisabeth Jakobsen. Foto: Kreftregisteret
KOMMUNIKASJONSANSVARLIG: Elisabeth Jakobsen. Foto: Kreftregisteret Vis mer

For hele Norden er omfanget 82.800. Tarmkreft og brystkreft er kreftformene med størst forebyggingspotensiale når det gjelder alkohol. Hvis alkoholforbruket halveres innen 2025, så kan om lag 3200 krefttilfeller unngås i Norge, ifølge disse beregningene.

- Disse scenariene er nokså ekstreme, og det vil ikke være sannsynlig – i alle fall ikke at all alkoholbruk skulle opphøre. Men det viser potensialet i kreftforebyggingen, forklarer Jakobsen.

Til tross for at mange ulike faktorer kan øke kreftrisiko, er det fortsatt tilfeldigheter som fører til kreft hos de aller fleste som rammes.

- Noen kan jo røyke og drikke alkohol hele livet uten å bli rammet av kreft, mens andre, som holder seg unna både røyk og alkohol, kan bli syke. Disse sammenhengene skjønner vi fortsatt lite av. Vi kan ikke på individnivå si at alle må unngå alkohol, eller så får man kreft.

De største risikofaktorene for kreft

I Norge er det fortsatt røyk som står for hoveddelen av krefttilfeller og kreftdødsfall som kunne vært unngått, ifølge Jakobsen.

- Andre viktige faktorer er alkohol, overdrevet soling, usunt kosthold og inaktivitet.

Totalt sett er kreftbyrden størst i land i Europa, Nord-Amerika, samt Australia – altså land mange av oss forbinder med en typisk vestlig livsstil.

- Samtidig er også forventet levealder i disse landene høy, og befolkningen rekker i større grad å komme opp i en alder der kreft typisk rammer, sammenlignet med land i Afrika og deler av Asia, for eksempel. I Norge er halvparten av alle som diagnostiseres med kreft eldre enn 69 år.

LES OGSÅ: Disse kreftsymptomene bør du ta på alvor

image: Blir du mer fyllesyk når du blir eldre?

Blir du mer fyllesyk når du blir eldre?

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Sveinung Wergeland Sørbye PATOLOGI OG KREFT
Få svar innen 3 dager for 289,-