Torgeir fikk testikkelkreft: - Viktig å kunne snakke om

Da Torgeir W. Skancke (53) fikk testikkelkreft, valgte han å snakke åpent og det, med humor og selvironi.

TESTIKKELKREFT: Torgeir W. Skancke (53) fikk testikkelkreft for seks år siden. Han ble kvitt sykdommen, og har ikke fått tilbakefall. Foto: Privat
TESTIKKELKREFT: Torgeir W. Skancke (53) fikk testikkelkreft for seks år siden. Han ble kvitt sykdommen, og har ikke fått tilbakefall. Foto: Privat Vis mer
Publisert

Torgeir W. Skancke (53) lå i badekaret, da han ved en ren tilfeldighet oppdaget at det var noe som ikke helt stemte.

- Jeg kjente på testiklene mine, som man jo skal gjøre iblant, og da kunne jeg kjenne at den ene testikkelen var helt hard. Vanligvis er jo testiklene myke, og kan trykkes inn litt, men denne gangen kjente jeg stor forskjell. Jeg innså at det ikke var helt bra, og oppsøkte lege ganske raskt.

En lege undersøke Torgeir, og kjente på testiklene.

- Det ble ikke oppdaget noe unormalt, og jeg reiste hjem igjen.

Så raskt at det var testikkelkreft

Dette var høsten 2015. En måned passerte, og den ene testikkelen var fortsatt unormalt hard. Torgeir kunne ikke forstå at det skulle være normalt, så han leste litt mer om mulige årsaker. Han ble mer og mer overbevist om at det måtte være testikkelkreft.

Han tok kontakt med legen igjen, og ba om en ny konsultasjon. Da ble han henvist til en radiolog, for å ta ultralyd av testiklene.

- Radiologen så med én gang at det var testikkelkreft – det var ganske lett å fastslå i mitt tilfelle. Så var det pakkeforløp som sto for tur, sier Torgeir.

Vanlige symptomer

- De fleste som får testikkelkreft, oppdager en kul i testikkelen som man ikke har kjent før, eller at testikkelen har blitt diffust større. Noen får smerter som man ikke har kjent på før, forklarer Torgrim Tandstad, overlege og forsker ved Kreftklinikken, St Olavs hospital, og professor ved NTNU.

OVERLEGE OG FORSKER: Torgrim Tandstad. Foto: Privat
OVERLEGE OG FORSKER: Torgrim Tandstad. Foto: Privat Vis mer

Det er noen undergrupper av testikkelkreft hvor prognosen er dårligere, men totalt sett er prognosen veldig god, forklarer Tandstad.

Fem år etter diagnosetidspunkt, er det 99 prosent av mennene som fortsatt lever. Om sykdommen sprer seg til andre organer, er prognosen fortsatt god: 89,1 prosent lever etter fem år. (Kilde: Kreftforeningen).

Torgeir var 47 år gammel ved diagnosetidspunkt. Ettersom det er en kreftform med lav dødelighet, var han ikke redd.

- Jeg var ikke så bekymret – det var nok verre for pårørende enn for meg. Kona mi var veldig bekymret. Jeg er ikke så glad i mantraet om at det «alltid bare er å tenke positivt», men jeg prøvde å ha en humoristisk tilnærming til det hele.

Egen sykdom ble en bagatell

Det må også nevnes at Torgeir på denne tiden levde med et alvorlig sykt barn, noe som kan være årsaken til at hans sykdom ble en bagatell i forhold til hva sønnen gikk gjennom. Sønnen hans døde for seks år siden.

- Jeg kan ikke sammenligne min egen sykdom med hans – det er helt umulig. For meg har det satt mye i perspektiv. Det er nok derfor jeg ikke var så engstelig, og ikke tok det så tungt, sier han, og fortsetter:

- Jeg tror at det bidro til at jeg gikk inn behandling med et smil – det ble min strategi. Det kan være en befrielse å le av ting som er vanskelig.

IKKE MULIG Å SAMMENLIGNE: Da Torgeir ble syk, ble det bare en bagatell i forhold til livssituasjonen han allerede sto i. Foto: Privat
IKKE MULIG Å SAMMENLIGNE: Da Torgeir ble syk, ble det bare en bagatell i forhold til livssituasjonen han allerede sto i. Foto: Privat Vis mer

Ble operert

Det tok ikke lang tid før Torgeir ble sendt til Sykehuset i Vestfold, hvor svulsten ble fjernet.

- Det var en nokså enkel operasjon. Jeg våknet uten smerter, og jeg hadde ikke mye smerter i etterkant heller.

Kirurgen spurte i forkant av operasjonen om Torgeir ønsket en protese for å «beholde ballefølelsen», men det var noe han ikke hadde nytte av, beskriver han i et humoristisk innlegg på bloggen sin, hvor han ramser opp fordelene med å ha hatt testikkelkreft.

- Testikler er jo litt morsomt, og man kan ha selvironi på det.

Kort tid etter operasjonen, ble Torgeir veldig sliten, noe han selv syntes var rart.

- Jeg vet ikke om det er en vanlig reaksjon etter at man har operert bort noe fra kroppen, men jeg ble utmattet i en måneds tid. Det kjentes ut som at kroppen ikke var helt fornøyd, forklarer han.

Noen produserer mindre testosteron

Når den ene testikkelen fjernes, er man avhengig av at den gjenværende testikkelen skal produsere nok testosteron og sæd. Vanligvis vil den gjenværende testikkelen fungere godt nok til å produsere normale mengder testosteron resten av livet. De fleste vil også ha like gode muligheter til å bli far, som man hadde før operasjon.

- Dersom den gjenværende testikkelen er litt mindre, kan det føre til plager med lavere testosteron senere i livet. Dette følger vi med på når pasienten er på kontroll. Når pasienten er ferdig med oppføling ved sykehuset, får han med seg et skriv om kan tas med til fastlegen. Det er viktig å være obs på symptomer som tretthet, slapphet, nedsatt sexlyst, og vektøkning. Da må man sjekke hormonnivået hos pasienten, forklarer Tandstad.

For Torgeir, har ikke operasjonen hatt slike negative konsekvenser.

- Å miste en testikkel spiller ingen rolle for meg. Jeg målte testosteron en stund etterpå, og ifølge legen lå det innenfor normalen. Jeg har ikke merket noe til disse plagene.

Pasienter som skal gjennomgå behandling som kan nedsette eller ødelegge fruktbarheten, kan få tilbud om nedfrysning av sæd. Dette gjelder også pasienter med testikkelkreft.

Fikk cellegift

For å redusere risiko for tilbakefall, ble Torgeir anbefalt behandling med cellegift, noe han takket ja til. De siste årene har han vært på kontroller ved sykehuset jevnlig. Nylig var han på seksårskontroll.

- Jeg har vært veldig heldig – det var et ukomplisert forløp, og jeg er veldig takknemlig for opplevelsen jeg hadde med helsevesenet. De har vært helt enestående, skryter han.

- Har du vært redd for tilbakefall?

- De første årene var jeg litt bekymret for det. Om man får spredning til lungene for eksempel, kan det bli veldig alvorlig. Men så langt har det gått veldig bra, sier han med et smil.

Redusere risiko for tilbakefall

- Det er få sykdommer cellegift alene kan kurere, men noen få kreftsykdommer som har ensartede og umodne celler, som testikkelkreft, kan vi kurere med cellegift, uansett utbredelse, sier Tandstad.

Det er cirka 70 prosent av pasientene som ikke har tegn til spredning ved diagnosetidspunktet. De fleste blir kurert ved operasjon alene.

- Vi undersøker svulsten som fjernes, og i enkelte tilfeller viser den at det er en større risiko for tilbakefall. I slike tilfeller pleier vi å anbefale pasienten én kur med cellegift, som forebyggende behandling. Hos pasienter med høy risiko for tilbakefall, vil forebyggende behandling med cellegift være mindre belastende enn å behandle tilbakefall med spredning, sier Tandstad.

Uten forebyggende behandling, vil cirka én av fire få tilbakefall.

- Ved behandling med én kur forebyggende cellegift vil risikoen for tilbakefall reduseres med opp til 95 prosent, forteller Tandstad.

LES OGSÅ: Hva er kreft?

Kan være tabu

For noen er det tabu å snakke om kreft som rammer underlivet. Torgeir har alltid vært glad i åpenhet, så for han var det viktig å kunne snakke om testikkelkreft.

- Underlivssykdommer bør normaliseres, på lik linje som annen sykdom. Mange menn har vanskeligheter med å snakke om trøblete ting, sykdom og sorg. Derfor er det så viktig å gjøre det.

ÅPENHET: Torgeir er opptatt av å snakke om det som er vanskelig, for å bidra til normalisering: Foto: Privat
ÅPENHET: Torgeir er opptatt av å snakke om det som er vanskelig, for å bidra til normalisering: Foto: Privat Vis mer

Tandstad understreker at det har skjedd en endring de siste årene:

- Testikkelkreft er nok litt tabubelagt, men vi ser i dag at denne pasientgruppen er flinkere til å ta kontakt med helsevesenet raskt, sammenlignet med pasienter for 20-30 år siden. Derfor blir flere oppdaget i et tidlig stadium i dag, sier Tandstad.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer