Strupekreft

I 2017 ble 104 nordmenn rammet av strupekreft. Les mer om symptomer, utredning og behandling:

HESHET: Ved heshet som ikke går over, særlig hos eldre menn med røykehistorie, bør strupekreft utelukkes som mulig årsak. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
HESHET: Ved heshet som ikke går over, særlig hos eldre menn med røykehistorie, bør strupekreft utelukkes som mulig årsak. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.Vis mer

Strupekreft er en relativt uvanlig kreftform, som rammer rundt 100 mennesker i året i Norge. Med strupekreft menes kreft på stemmebåndene, eller de andre delene av strupen som består av et bruskskjelett, inklusive strupelokket, muskulatur og overliggende slimhinne.

Andre krefttyper rammer i svelget, nesesvelget, nese, bihuler, munnhule og leppe. I all hovedsak er strupekreft kreftsykdom som utgår fra epitelceller, såkalt «plateepitelcarcinomer». En av de første symptomene er ofte varig heshet.

Symptomer

Den aller vanligste plagen er at pasienten blir hes, og at denne hesheten holder seg over tid, eller blir verre. Tidvis kan man få en klumpfølelse i svelget. Blodig oppspytt, irritasjon i halsen eller hoste kan tilkomme etter hvert, og i langt fremskredne tilfeller kan det være anstrengende å puste vanlig. Over tid blir den som er rammet mer slapp, og kan gå ned i vekt. Dersom man utvikler en kul på halsen i denne perioden kan det representere en metastase (spredning) til lymfeknuter på halsen. Etter lengre tids sykdom kan kreften også spres til lunger og lever.

Forekomst

Strupekreft er en relativt sjelden tilstand som i hovedsak rammer menn; sykdommen forekommer rundt fem ganger hyppigere hos menn enn hos kvinner.

I 2016 var det i følge kreftregisteret 104 bekreftede tilfeller av strupekreft i Norge. I 2017 økte tallet til 107. Slik er 2017 tallene for de vanligste kreftformene:

Strupekreft er internasjonalt den vanligste av kreftformene som rammer i de øvre luftveier, selv om man i Norge faktisk flere år har hatt høyere forekomst av munnhulekreft enn av strupekreft.

Årsaker

Det er en sterk sammenheng mellom røyking og strupekreft, samt mellom alkohol og strupekreft. Kreftformen sees svært sjeldent blant yngre, og gjennomsnittlig alder når sykdommen oppdages er omkring 65 år. I tillegg til røyking og alkoholforbruk har det totale inntak av fettholdig mat betydning for utviklingen av kreftformen. I enkelte land sees også eksponering for nikkel og asbest i industrien ut til å være en medvirkende faktor for utvikling av strupekreft.

Enkelte virustyper, framfor alt Humant Papilloma virus (HPV), kan disponere for kreft i svelg og munn. Det er derfor antatt at også papillomvirus kan være medvirkende til kreft i strupen. Det finnes også holdepunkter for at fysisk påvirkning i strupen, ved at syre fra magesekk og spiserør over tid kan forårsake omdanninger i slimhuden i strupen, kan føre til at kreft oppstår.

ANATOMI: Oversikt over anatomiske strukturer i strupen, der strupekreft kan oppstå. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
ANATOMI: Oversikt over anatomiske strukturer i strupen, der strupekreft kan oppstå. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Utredning og diagnose

Heshet som varer i over tre uker bør sees på av lege. Det er vanlig å få infeksjonssykdommer som kan gi heshet, men disse vil innen tre uker etter hvert bedres uten at man trenger spesielle tiltak. Det er vanlig å utføre en såkalt laryngoskopi, enten med speil eller mer vanlig med et endoskop som man ser godt ned i strupen med. Dersom man påviser en forandring i strupen som kan være forenelig med en svulst, henvises man raskt for å få tatt en vevsprøve (biopsi) av denne. Dette foregår i narkose ved en øre-nese-hals-avdeling på sykehus. Samtidig tas blodprøver, en CT-røntgen av strupen og et røntgenbilde av lungene.

Om det finnes tegn til spredning tas ofte også MR av halsen og en ultralyd av leveren i tillegg. Det er vanlig å utføre en stroboskopi hvis man finner små forandringer over stemmebåndene som man er usikker på om er kreft eller ikke. Stroboskopi er egnet til å påvise forstyrrelser i de fine bølgeaktige bevegelsene i slimhuden over stemmebåndene som er nødvendige for å få til normal talestemme.

Behandling

Behandlingen avhenger av graderingen av kreften. Vanligvis vil man benytte den såkalte TNM-klassifiseringen av svulster. TNM-klassifiseringen er et redskap for å klassifisere svulstene og spredningen, samt for å vurdere hvem som skal ha behandling og hvordan behandlingen virker. T står for størrelsen på svulsten, N beskriver eventuelle lokale lymfeknuter med spredning, og M utrykker grad av fjernspredning til eksempelvis lunger eller lever.

De aller minste strupekrefttilfellene kan enten stråles med et begrenset felt mot halsen eller fjernes kirurgisk med laser og derpå få strålebehandling. Dersom det kommer et nytt tilfelle av kreft etter kort tid vil man vurdere å gjøre en laryngektomi; det vil si at man fjerner strupen kirurgisk. Når det gjelder større krefttilfeller vil man ofte starte med stråling, men i lavere dose, og dernest utføre kirurgi etter noen uker.

Cellegift har fortsatt ikke noen uttalt plass når det gjelder behandlingen av strupekreft, i motsetning til enkelte andre kreftformer i øre-nese-hals-regionen. Prognosen på lang sikt er avhengig av mange faktorer, men størrelsen på svulsten og den generelle helsen til pasienten er avgjørende. De minste kreftformene har generelt sett en svært god prognose.

Følger av behandling

Problemene med å fjerne strupen er åpenbare. Pasienten mister talestemmen, luftstrømmen går nå ikke lenger gjennom munn og nese. I steden paserer luften gjennom et hull på halsen, hvor man har lagt ut øvre del av luftrøret, et såkalt trakeostoma. Mange kan lære seg å snakke på nytt, enten med spiserørstemme eller med en elektromekanisk stemme. I den senere tid er det blitt mer og mer vanlig å sette inn en kunstig taleprotese mellom øvre del av luftrøret og nedre del av matsvelget. Denne formen for stemme krever trening, og passer naturligvis ikke for alle pasienter. Logopedisk veiledning er essensiell, og logopeder blir derfor involvert i pasientopplegget helt fra starten av.

Det å få fjernet en del av halsen er også et psykologisk stressmoment, og det gjør noe med selvbildet til pasientene. Noen føler at en del av deres personlighet, i form av deres stemme, er fjernet og beviset er et hull på halsen. Mange vil derfor ha god nytte av kreftforeningens tilbud, og ikke minst kontakt med personer som har gjennomgått fjerning av strupen tidligere. Heldigvis har antall røykere blitt vesentlig mindre med årene, men det gjenstår å se om dette har den forventede effekten på kreftrelaterte sykdommer i svelg og hals.

Kilder:

Denne saken ble opprinnelig skrevet av legespesialist Mads Moxness og publisert 17.04.08. Oppdatert av legestudent Brage Ulvmoen.