Tall fra Kreftregisteret viste at 32.827 nordmenn fikk kreft i 2016. 54 prosent av disse var menn, og 46 prosent kvinner. I en alder av 75 år vil 36 prosent av alle menn, og 30 prosent av alle kvinner, ha blitt rammet av kreft.
Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn, og utgjør 29 prosent av krefttilfellene. Brystkreft er vanligst hos kvinner, og utgjør 22 prosent av krefttilfellene.
Stadig flere overlever kreft, men sliter med senskader
Heldigvis er det stadig flere som overlever kreft, men mange sliter med senskader. Noen har forbigående plager, mens andre har kroniske plager. Når man blir kreftfri, er det mange som tror at det er det samme som å bli frisk, og at man kan gå tilbake til det normale livet. Slik er det ikke for alle.
Fatigue etter kreftbehandling
– Det er nok dessverre slik at de fleste pasientene som får senskader opplever at de har fått for dårlig informasjon om hva det innebærer. Når man er i behandling, kan det være vanskelig å få med seg informasjon om senskader. For de fleste handler det om redselen for å dø, og håpet om å bli kreftfri, sier Else Støring, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
LES OGSÅ: Disse kreftsymptomene bør du ta på alvor
Cellegift og stråling gir risiko for seneffekt
Kreftsykdom behandles med cellegift og/eller strålebehandling. Begge behandlingsalternativene kan gi risiko for seneffekter. Hva slags seneffekter man risikerer å få, avhenger av hvilken type cellegift man får.
– Noen stoffer kan gi risiko for perifere nerveskader (perifiere nevropatier), andre typer stoffer kan være skadelig for hjerte, mens andre igjen kan gi redusert fertilitet. Risiko for seneffekter er doseavhengig, sier Cecilie E. Kiserud.
Kiserud er spesialist i onkologi, og jobber som overlege ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, ved Oslo Universitetssykshus.
Ved strålebehandling vil organene som ligger i eller i nærheten av strålefeltet være utsatt, noe som øker risikoen for senskader.
– Det er for eksempel risiko for lavt stoffskifte ved strålebehandling av hals/halsregion, og det er risiko for seneffekter som påvirker hjerte-karsystemet ved strålebehandling i nærheten av hjertet. Risikoen for disse seneffektene er også doseavhengig, det vil si høyere risiko ved høyere stråledose, sier Kiserud.
Vanlige senskader er:
- Fatigue (utmattelse)
- Hjerte- og karsykdommer
- Hormonforstyrrelser
- Redusert seksualfunksjon
- Nedsatt fertilitet
- Nye krefttilfeller
- Muskel- og skjelettplager
- Benskjørhet
- Lungesykdom
- Perifere nerveskader
- Stråleskadet tarm
- Redusert hukommelse
- Redusert konsentrasjon
- Dårligere tannhelse
- Angst og depresjon
- Redusert arbeidsevne
Kreftformene som oftest gir senskader
– Noen får ingen senskader, andre får én og en del får flere av disse. Det er pasienter som er behandlet for brystkreft, lymfom og testikkelkreft som har de fleste plagene, sier Støring.
– Hvordan disse seneffektene påvirker hver enkelt, er veldig individuelt. Dette avhenger av hvor hardt man rammes, livssituasjon, familie- og arbeidssituasjon, og så videre. Mange av de som kommer til en poliklinisk vurdering hos oss, har kompliserte og sammensatte symptomer/seneffekter, og sliter med arbeidssituasjon og familiesituasjon, sier Kiserud.
Fire metoder for behandling av brystkreft
Mange mener at informasjonen om senskader er mangelfull
Det finnes noen studier som har blitt gjort, for å kartlegge hvor god informasjon kreftoverlevere har fått om senskader. En nasjonal studie fikk svar fra 643 barnekreftoverlevere, med en gjennomsnittsalder på 31 år. Det var i gjennomsnitt 20 år siden de fikk kreftbehandling.
41 prosent av disse hadde mottatt informasjon om senskader, men 70-80 prosent rapporterte mangelfull informasjon og kunnskap om seneffekter.
Hvordan leve best mulig med senskader?
– Hvordan kan man få best mulig livskvalitet, og lære seg å leve med senskadene?
– Det avhenger av hvilke seneffekter/plager man har. For somatiske seneffekter, for eksempel hormonforandringer, så skal pasienten utredes og behandles slik som hormonforandringer vanligvis behandles, forklarer Kiserud.
Fatigue er en av de vanligste senskadene, noe som kan være veldig belastende. Det finnes ingen kur, men man kan selv gjøre tiltak som kan bedre situasjonen.
– En del seneffekter er vedvarende over tid, og for noen finnes det lite spesifikk behandling, Man må lære seg å leve med plagene og tilpasse livet, sier Kiserud.
De fleste som har blitt behandlet for kreft, vil få tilbud om rehabilitering, eller kurs, for å få mer informasjon om senskader.
– Kreftoverlevere som opplever seneffekter bør først og fremst ta opp plagene med helsepersonell, slik som fastlege eller kreftspesialist på sykehuset (om man fortsatt går til kontroll på sykehus), som kan henvise til videre utredning. Enkelte kreftkooordinatorer i kommunene også erfaring og kompetanse på seneffekter, sier Kiserud.
Viktig å akseptere sin nye livssituasjon
Hvorfor noen strever med senskader i større grad enn andre, er uvisst. Støring håper at det vil forskes mer på i fremtiden, slik at det blir enklere å tilrettelegge behandlingen for hver enkelt pasient.
– Om du sliter med senskader etter kreftbehandling, er noe av det viktigste du kan gjøre å erkjenne at livet ikke blir som før. Kreftbehandlingen har satt sine spor.
En pasient Støring snakket med nylig, sa noe fornuftig etter en lang samtale:
Jeg innser at jeg må finne en ny normal for livet mitt, for å kunne leve bedre. Pasient med senskader etter kreft
– Det kan hjelpe å være fysisk aktiv og spise sunn mat, men det er viktig å finne en sunn balanse, sier Støring.
LES OGSÅ: Helseangst: Er du redd for kreft eller annen sykdom?