Senskader etter kreft

Mange tusen nordmenn rammes av kreft hvert år. Heldigvis vil de fleste overleve, men for mange blir ikke livet som før, da de må leve med senskader etter kreftbehandlingen.

LIVET ETTER KREFT: Mange overlever kreftsykdom, men få slipper unna senskader. For mange vil ikke livet bli slik det var før man ble kreftsyk. FOTO: NTB Scanpix
LIVET ETTER KREFT: Mange overlever kreftsykdom, men få slipper unna senskader. For mange vil ikke livet bli slik det var før man ble kreftsyk. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Tall fra Kreftregisteret viste at 32.827 nordmenn fikk kreft i 2016. 54 prosent av disse var menn, og 46 prosent kvinner. I en alder av 75 år vil 36 prosent av alle menn, og 30 prosent av alle kvinner, ha blitt rammet av kreft.

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn, og utgjør 29 prosent av krefttilfellene. Brystkreft er vanligst hos kvinner, og utgjør 22 prosent av krefttilfellene.

Stadig flere overlever kreft, men sliter med senskader

Heldigvis er det stadig flere som overlever kreft, men mange sliter med senskader. Noen har forbigående plager, mens andre har kroniske plager. Når man blir kreftfri, er det mange som tror at det er det samme som å bli frisk, og at man kan gå tilbake til det normale livet. Slik er det ikke for alle.

– Det er nok dessverre slik at de fleste pasientene som får senskader opplever at de har fått for dårlig informasjon om hva det innebærer. Når man er i behandling, kan det være vanskelig å få med seg informasjon om senskader. For de fleste handler det om redselen for å dø, og håpet om å bli kreftfri, sier Else Støring, spesialrådgiver i Kreftforeningen.

LES OGSÅ: Disse kreftsymptomene bør du ta på alvor

Cellegift og stråling gir risiko for seneffekt

Kreftsykdom behandles med cellegift og/eller strålebehandling. Begge behandlingsalternativene kan gi risiko for seneffekter. Hva slags seneffekter man risikerer å få, avhenger av hvilken type cellegift man får.

– Noen stoffer kan gi risiko for perifere nerveskader (perifiere nevropatier), andre typer stoffer kan være skadelig for hjerte, mens andre igjen kan gi redusert fertilitet. Risiko for seneffekter er doseavhengig, sier Cecilie E. Kiserud.

Kiserud er spesialist i onkologi, og jobber som overlege ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, ved Oslo Universitetssykshus.

Ved strålebehandling vil organene som ligger i eller i nærheten av strålefeltet være utsatt, noe som øker risikoen for senskader.

– Det er for eksempel risiko for lavt stoffskifte ved strålebehandling av hals/halsregion, og det er risiko for seneffekter som påvirker hjerte-karsystemet ved strålebehandling i nærheten av hjertet. Risikoen for disse seneffektene er også doseavhengig, det vil si høyere risiko ved høyere stråledose, sier Kiserud.

RÅD TIL DEG SOM HAR HATT KREFT: Cecilie E. Kiserud er spesialist i onkologi, og jobber blant annet med senskader etter kreftbehandling. FOTO: OUS
RÅD TIL DEG SOM HAR HATT KREFT: Cecilie E. Kiserud er spesialist i onkologi, og jobber blant annet med senskader etter kreftbehandling. FOTO: OUS Vis mer

Vanlige senskader er:

Kreftformene som oftest gir senskader

– Noen får ingen senskader, andre får én og en del får flere av disse. Det er pasienter som er behandlet for brystkreft, lymfom og testikkelkreft som har de fleste plagene, sier Støring.

– Hvordan disse seneffektene påvirker hver enkelt, er veldig individuelt. Dette avhenger av hvor hardt man rammes, livssituasjon, familie- og arbeidssituasjon, og så videre. Mange av de som kommer til en poliklinisk vurdering hos oss, har kompliserte og sammensatte symptomer/seneffekter, og sliter med arbeidssituasjon og familiesituasjon, sier Kiserud.

Mange mener at informasjonen om senskader er mangelfull

Det finnes noen studier som har blitt gjort, for å kartlegge hvor god informasjon kreftoverlevere har fått om senskader. En nasjonal studie fikk svar fra 643 barnekreftoverlevere, med en gjennomsnittsalder på 31 år. Det var i gjennomsnitt 20 år siden de fikk kreftbehandling.

41 prosent av disse hadde mottatt informasjon om senskader, men 70-80 prosent rapporterte mangelfull informasjon og kunnskap om seneffekter.

Hvordan leve best mulig med senskader?

Hvordan kan man få best mulig livskvalitet, og lære seg å leve med senskadene?

– Det avhenger av hvilke seneffekter/plager man har. For somatiske seneffekter, for eksempel hormonforandringer, så skal pasienten utredes og behandles slik som hormonforandringer vanligvis behandles, forklarer Kiserud.

Fatigue er en av de vanligste senskadene, noe som kan være veldig belastende. Det finnes ingen kur, men man kan selv gjøre tiltak som kan bedre situasjonen.

– En del seneffekter er vedvarende over tid, og for noen finnes det lite spesifikk behandling, Man må lære seg å leve med plagene og tilpasse livet, sier Kiserud.

De fleste som har blitt behandlet for kreft, vil få tilbud om rehabilitering, eller kurs, for å få mer informasjon om senskader.

– Kreftoverlevere som opplever seneffekter bør først og fremst ta opp plagene med helsepersonell, slik som fastlege eller kreftspesialist på sykehuset (om man fortsatt går til kontroll på sykehus), som kan henvise til videre utredning. Enkelte kreftkooordinatorer i kommunene også erfaring og kompetanse på seneffekter, sier Kiserud.

Viktig å akseptere sin nye livssituasjon

Hvorfor noen strever med senskader i større grad enn andre, er uvisst. Støring håper at det vil forskes mer på i fremtiden, slik at det blir enklere å tilrettelegge behandlingen for hver enkelt pasient.

– Om du sliter med senskader etter kreftbehandling, er noe av det viktigste du kan gjøre å erkjenne at livet ikke blir som før. Kreftbehandlingen har satt sine spor.

En pasient Støring snakket med nylig, sa noe fornuftig etter en lang samtale:

Jeg innser at jeg må finne en ny normal for livet mitt, for å kunne leve bedre. Pasient med senskader etter kreft

– Det kan hjelpe å være fysisk aktiv og spise sunn mat, men det er viktig å finne en sunn balanse, sier Støring.

LES OGSÅ: Helseangst: Er du redd for kreft eller annen sykdom?

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer