Kreft i leveren kan skyldes spredning fra kreft andre steder i kroppen (metastaser) eller det kan også være kreft som primært har oppstått i leveren. I denne artikkelen ser vi utelukkende på kreft som oppstår i leveren.

Dette er en svært vanlig kreft på verdensbasis, men i Norge fikk under 250 mennesker denne diagnosen i 2014. 60% av de som fikk leverkreft (primær type) var menn.

Det er flere former for det som kalles primær leverkreft, det vil si kreft som har oppstått i leveren. Den vanligste typen er hepatocellulært karsinom, fulgt av kolangiokarsinom, eller gallegangskreft, og så finnes det som heter angiosarkom, hemangiosarkom og hepatoblastom som er mest vanlig hos barn. Angiosarkom og hemangiosarkom er to andre typer som er veldig sjeldne i Norge.

Dette forteller blodprøvene deg om leveren din

Hepatocellulær karsinom/hepatoma

Dette er den vanligste formen for leverkreft i voksne. 80% av all kreft som starter i leveren er av denne typen. Den kalles også hepatoma, og menn over 40 år en den vanligste gruppen som får denne typen kreft. Den oppdages som en enkel svulst eller flere svulster i leveren. Hepatoma er vanlig hos folk som lider av skrumplever. Det finnes forskjellige typer av denne kreften, og en er spesielt viktig å gjenkjenne, fibrolamellar type. Denne er vanligere hos unge kvinner under 35 og har en bedre prognose enn andre typer.

Kolangiokarsinom/gallegangskreft

Dette er en sjelden sykdom, men den er den nest-vanligste av leverkreft typene. Den er vanligere blant folk mellom 50-70 år. I Norge var det rundt 200 pasienter som fikk denne kreften i 2010, og litt over halvparten var kvinner. Denne typen kreft behandles veldig likt som hepatom.

Angiosarkom og hemagiosarkom

Dette er veldig sjeldne sykdommer som starter i celler i blodårene i leveren. De forekommer vesentlig hos mennesker som har blitt utsatt for vinylklorid i gassform eller thorium dioxide, en medisinsk kontrastvæske som ble brukt inntil ca 1950. I noen få pasienter er det en underliggende arvelig sykdom som kalles hemakromatose som fører til denne typen kreft.

LES OGSÅ: Forskjellen på godartet og ondartet svulst

Årsaker til og risikofaktorer for leverkreft

Vi tar utgangspunkt i hepatocellulær karsinom, som er den vanligste formen for kreft i lever.

• Kroniske virussykdommer som hepatitt B (HBV), og hepatitt C (HCV)
• Skrumplever (cirrhose) som kan skyldes hepatitt B eller C, alkohol misbruk, fedme, autoimmune sykdommer som primær biliær cirrhose (PBC) eller arvelige metabolske sykdommer som arvelig hemakromatose, Wilson’s sykdom, alfo 1 antitrypsinmangel, tyrosinemi, glykogen lagringslidelser, og porfyri.
• Aflatoxiner er giftstoffer som lages av soppen aspergillus flavus. Soppen kan gro på peanøtter, hvete, soyabønner, mais og ris. Når disse forråtnes, dannes aflatoxinene. Dette er vanligere i varmere klima hvor soppen kan gro, og hvor aflatoxiner ikke er like regulert som de er i Europa hvor matvarer sjekkes for aflatoxinnivåer.
• Anabole steroider
• Diabetes
• Arsenikk
• Parasittinfeksjoner som schistosomiasis eller flatorm infeksjoner. Disse er vanlige i Afrika.
• Tobakkmisbruk
• P-piller (uvanlig)

Leversykdom skyldes ofte dårlige vaner

Symptomer på leverkreft

Leverkreft har få symptomer tidlig i forløpet og det finnes ingen anbefalte prøver å ta for asymptomatiske pasienter som ikke har en av risikofaktorene listet. For pasienter som har høyere risiko for skrumplever enten fordi de har et hepatitt virus eller av andre årsaker, følger legen pasienten tettere med blodprøver og hyppigere legebesøk. Når folk får symptomer på kreft har sykdommen ofte utviklet seg ganske langt. Følgende symptomer er vanlige.

• Ufrivillig vekttap
• Mangel på appetitt
• Smerte i den øvre delen av maven
• Kvalme og oppkast
• Gulsott
• Slapphet og svakhet
• Hoven mave
• Hvit, krittaktig avføring
• Mørk urin
• Kløe

Diagnosering av leverkreft

Hvis legen din tror du kan ha leverkreft, tar man blodprøver, bilder av leveren enten ved en CT eller en MR test. Av og til vil legen også ta en prøve av leveren din, en såkalt biopsi.

Etter at disse prøvene er tatt vil legen finne ut hvilket stadium kreften er. Da tar man flere prøver for å se hvor kreften er, hvor stor svulsten eller svulstene er, og om det er spredning.

Har du for høye verdier på leverprøvene?

Behandling av leverkreft

• Kirurgi hvor man fjerner en del av leveren kan brukes hvis svulsten er liten.
• Levertransplantasjon brukes hos en liten gruppe hvor kreften er veldig liten og veldig tidlig.
• Kryoablasjon er en termisk metode hvor legen fryser kreftcellene ved å putte flytende nitrogen direkte på svulsten. Den motsatte metoden hvor kreftcellen hetes opp brukes også.
• Injisering av cellegift eller etanol i leveren. Disse stoffene dreper kreftcellene.
• Strålingsbehandling

LES OGSÅ: Mange opplever kronisk fatique etter kreftbehandling

Prognose

Leverkreft oppdages ofte sent, og derfor overlever under halvparten av pasienter i Norge mer enn et år etter diagnose.