Leukemi kalles også blodkreft, og er kreft i vevene i kroppen som lager blodceller, inkludert benmargen og lymfesystemet.

Leukemi er vanligvis kreft i det vi kaller de hvite blodcellene. Disse cellene hjelper oss å bekjempe infeksjoner. Ved leukemi er disse cellene unormale og umodne. Det gjør at kroppen ikke kan forsvare seg mot infeksjoner og pasientene blir derfor ofte syke.

I 2013 var det rundt 1000 mennesker i Norge som fikk leukemi.

Symptomer ved leukemi

• Feber
• Slapphet og tretthet
• Vekttap
• Mange og alvorlige infeksjoner
• Hovne lymfeknuter
• Forstørret lever eller milt
• Blødninger i huden og blåmerker
• Hyppig neseblod
• Små, røde prikker i huden
• Mye nattesvette
• Smerte eller ømhet i ben
• Noen barn begynner å halte
• Ubehag i magen

Årsaker til leukemi

Det er dessverre mye vi ikke vet om leukemi enda, men det ser ut til at de viktigste årsakene er en kombinasjon av gener og miljøbaserte faktorer.
Det vi tror nå er at leukemi oppstår når det er en genmutasjon i DNA’et i blodcellene. Når dette skjer, fortsetter cellene å gro og dele seg fort når de egentlig skulle dø. Fordi de deler seg fort, blir det mange av dem, og fordi deres DNA er mutert, fungerer de ikke som de skal. Det blir fort for trangt for de normale blodcellene i benmargen, som igjen ikke kan lage normale hvite blodlegemer, røde blodlegemer, eller blodplater, og pasienten utvikler symptomer på leukemi.

Leukemi er definert og klassifisert basert på typen celler og hvor fort sykdommen oppstår. I akutt leukemi er de unormale cellene umodne celler. De kan ikke gjøre noe av jobben de egentlig er laget for, og sykdommen utvikler seg fort og aggressivt.
I kronisk leukemi varierer det litt hva som skjer. I noen tilfeller er det for mange celler som lages, og i andre er det for få, men generelt dreier det seg om modne celler som deler seg saktere og kan gjøre litt av jobben de er laget for. Denne typen leukemi kan ofte være til stede lenge før den blir funnet.

Det er fire hovedtyper leukemi:

Akutt lymfatisk leukemi, (ALL)
Denne typen leukemi involverer lymfeceller som er en del av immunforsvaret vårt. Dette er den vanligste formen for leukemi barn får, men voksne kan også få den.

Akutt myelogen leukemi, (AML)
Denne typen leukemi involverer myelogene celler, de som gir opphavet til røde og hvite blodlegemer, og blodplater. Dette er den mest vanlige formen for leukemi hos voksne, og kan også forekomme hos barn.

Kronisk lymfatisk leukemi, (KLL)
Denne typen leukemi omfatter også lymfecellene, og pasienten kan føle seg bra i mange år uten noen behandling. Den utvikler seg sakte. Dette er den vanligste formen for kronisk leukemi hos voksne.

Kronisk myelogen leukemi, (KML)
Denne typen leukemi omfatter også de myelogene cellene, og pasienter med denne typen leukemi kan ha få eller ingen symptomer i måneder eller år før de går inn i en fase hvor sykdommen utvikler seg raskt.

Det finnes også andre typer leukemi, blant annet myelodysplastisk syndrom, hårete celleleukemi, myelofibrose, polycytemi vera, og Waldenstrøms sykdom.

Risikofaktorer for leukemi

• Kjønn – menn får det oftere enn kvinner
• Alder – jo eldre, jo vanligere
• Gener – det finnes ikke en familiær forbindelse generelt for leukemi, men hvis du har en mor, far eller søsken som har hatt KLL eller en tvilling som har hatt AML eller ALL, har du muligens en høyere risiko. Visse genetiske sykdommer som Downs syndrom kan gi høyere risiko for leukemi
• Røyking
• Eksponering til industrikjemikalier og insektdrepende midler, eller høye strålingsnivåer
• Tidligere behandling for annen type kreft enten med stråling eller cellegift

Diagnose

Diagnosen stilles ved hjelp av blodprøver som for eksempel leukocytter, sykehistorien (anamnesen), klinisk undersøkelse og benmargsprøver. I tillegg kan man trenge visse andre typer prøver som CT eller MR for å se om det er spredning.

LES MER:

Hva er cellegift?

Behandling av leukemi

Behandling varierer med typen leukemi, men de vanligste typene er:

• Cellegift
• Målrettet terapi som for eksempel tyrosinkinasehemmere
• Monoklonale antistoffer som hjelper kroppen til å gjenkjenne og drepe syke celler
• Stråling
• Stamcelletransplantasjon
• Fjerne milten
• Kortisonbehandling over lang tid

Prognose

Prognosen varierer basert på alder og type leukemi. Generelt dør eldre fortere enn yngre pasienter. Barn med ALL har nå en veldig god sjanse for å overleve.

Har du spørsmål om leukemi kan du sende dem til en av våre leger

Denne saken ble oppdatert av indremedisiner Nina Bryhn 21.04.2016