HPV:

Kulen på halsen viste seg å være kreft i mandelen

- Jeg tenkte at de bare kunne fjerne den, men så lett var det ikke, sier Bente Arctander (60). Hun visste da ingenting om alt hun skulle gjennomgå de neste årene.

KREFT I MANDELEN: Bente skjønte at noe var galt, da kulen på halsen ikke forsvant selv om forkjølelsen gikk over. Hun fikk en dårlig følelse, som viste seg å stemme. Foto: Ida Bergersen
KREFT I MANDELEN: Bente skjønte at noe var galt, da kulen på halsen ikke forsvant selv om forkjølelsen gikk over. Hun fikk en dårlig følelse, som viste seg å stemme. Foto: Ida Bergersen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Sommeren 2013 var Bente Arctander (60) veldig forkjølet. Hun følte at hun var «tykk i halsen», på grunn av hovne mandler – noe som ofte skjer når man er forkjølet. Hun kunne kjenne en kul på halsen, men tenkte ikke noe mer over det.

Men kulen forsvant ikke, selv om Bente ble kvitt forkjølelsen. Hun jobbet ved en helseklinikk, og tok tak i sjefen sin for å fortelle om kulen. Han ble svært opprørt da hun fortalte at hun hadde gått med den i noen måneder.

Bente oppsøkte fastlegen, som mistenkte at det kunne være spredning fra da hun fikk livmorhalskreft i 2003.

- Jeg nektet å tro at jeg hadde spredning etter 10 år. Jeg ble operert for livmorhalskreft den gangen, og hadde ikke behov for hverken cellegift eller stråling – kreften var helt borte.

Fikk kreft for andre gang

Bente hadde en dårlig følelse. Hun tittet i halsen, og forsto at det var et eller annet med mandlene. Hun ble sendt til Rikshospitalet for full utredning.

- Jeg hadde fått kreft i den ene mandelen – av alle ting. Jeg tenkte at de bare kunne fjerne den, men så lett var det ikke.

Nok en gang hadde Bente fått HPV-relatert kreft. Hun hadde fått spredning til en lymfe, som var årsaken til kulen.

- De kunne ikke operere meg, fordi det ble for omfattende, og mer inngripende enn å stråle kulen ned i størrelse.

LES OGSÅ: Smerter på siden av halsen

Stråling 34 ganger

Bente måtte igjennom strålebehandling hver eneste dag, i 34 dager, i tillegg til cellegift én gang i uken. Det ble formet en maske som hun skulle ha på seg under hver behandling, og denne var låst fast i en benk. Dette var for at hun skulle ligge helt stille, slik at strålingen traff samme område hver gang. Der måtte hun ligge i alt fra 10 til 20 minutter.

- Har du klaustrofobi i en slik situasjon, har du et problem. Jeg kom meg igjennom det, men det var veldig tøft, sier hun.

STRÅLING: Slik foregikk strlåebehandlingen. Foto: Privat
STRÅLING: Slik foregikk strlåebehandlingen. Foto: Privat Vis mer

Bente bodde på sykehuset i seks uker. Hun nektet å bli en person som går rundt i morgenkåpe eller joggebukse, så hun startet hver dag med å dusje, ta på seg egne klær, og pynte seg med smykker.

- Sykepleierne lurte på hvorfor jeg orket å gjøre det. Men jeg ønsket å stelle meg hver dag – det var min jobb, sier Bente lattermildt.

Slet med å spise

Strålingen på halsen bidro til at det ble veldig smertefullt for Bente å spise.

- Det jeg slet mest med, var maten. Jeg fikk åpne sår, både innvendig og utvendig – jeg så ut som en nyrøkt gris over hele området som ble strålet.

På grunn av smertene fikk Bente sonde, som hun gikk med i fem-seks måneder. Hun kjørte på med smertestillende.

- En dag tenkte jeg at det ikke gikk mer, at jeg ikke kunne fortsette å gå på smertestillende. Så jeg kuttet alt med det samme. Jeg tenkte ikke over at det var veldig dumt.

Da Bente var på kontroll på Rikshospitalet spurte legen hvorfor hun var så urolig. Beina gikk som trommestikkere.

- Jeg sa at jeg slet med å slappe av. Jeg skjønte ikke hvorfor, men det var jo fordi jeg ikke hadde trappet ned på smertestillende, og det skal man jo gjøre når man går på såpass høye doser. Så det var ikke noe sjakktrekk. Da ble jeg litt flau, sier hun, med en liten latter.

Senskader

Bente begynte å komme til seg selv igjen etter kreftbehandlingen, men plutselig ble hun bare dårligere og dårligere. Hun hadde ingen energi – kroppen var urolig, og hun hadde mye hodepine.

- Blodprøver viste at jeg hadde kritisk lavt stoffskifte. Ingen hadde fortalt meg at skjoldbruskkjertelen nærmest kan stråles i hjel. Det tok litt tid før stoffskiftet stabiliserte seg, men jeg fikk regulert det til slutt.

Det som har påvirket Bente mest, er senskadene hun har fått etter kreftbehandlingen. I starten hadde hun mye problemer med munntørrhet, da spyttproduksjonen hadde blitt så dårlig.

- Jeg prøvde alt for å få tilbake spyttproduksjonen. Jeg prøvde til og med falskt spytt, men jeg ble så kvalm at det var helt håpløst. Frem til i fjor, har jeg vært hos tannlege minst én gang i måneden. Dårlig spyttproduksjon går hardt utover tannhelsen.

Fatigue

Et halvt år etter behandlingen, fikk Bente fatigue, som er en vanlig senskade etter kreftbehandling. Den har ikke forsvunnet.

- Uansett hvor mye jeg hviler, får jeg ikke mer energi. Når jeg er veldig sliten, kan jeg få tinnitus. Det kan være så ille til tider, at jeg ikke engang kan prate i telefonen.

Bente har også problemer med hukommelse og konsentrasjon.

- Jeg pleide å lese masse bøker, men i løpet av de siste årene har jeg kun klart å lese én bok.

Trykkammerbehandling

Etter hvert fikk Bente vite om trykkammerbehandling (hyperbar oksygenbehandling) ved Haukeland sykehus i Bergen. Det skulle ha god effekt på spyttproduksjon og blodsirkulasjon, blant annet. Pasientene som kan få denne behandlingen, skal helst ha vært kreftfrie i ett år.

Bente fikk behandling for første gang våren 2015 – med behandling hver ukedag i seks uker.

- Jeg var der sist rett før jul – det ble min fjerde runde, med behandling i seks uker. Det har blitt en ny hobby, sier hun med en latter.

TRYKKAMMERBEHANDLING: Bente har fått hyperbar oksygenbehandling i fire omganger. Foto: Privat
TRYKKAMMERBEHANDLING: Bente har fått hyperbar oksygenbehandling i fire omganger. Foto: Privat Vis mer

Slik fungerer trykkammerbehandlingen

- Hvordan fungerer trykkammerbehandlingen?

- Man ligger i noe som kan ligne på en kuvøse, bare for voksne, som er helt tett som en trykktank. Deretter blir man «senket ned» på 14 meter i trykk – akkurat som om du dykker. Jeg har fått dykkersertifikat som tørrdykker, faktisk, sier Bente, og så ler hun.

Guro Vaagbø er seksjonsoverlege ved Nasjonal behandlingstjeneste for elektiv hyperbar oksygenbehandling, ved Haukeland universitetssykehus. Hun forklarer hvordan hyberbar oksygenbehandling fungerer:

- Ved hyperbar oksygenbehandling puster pasienten 100 prosent oksygen under forhøyet omgivelsestrykk. Da får vi løst svært store mengder oksygen i blodplasma (noe vi ikke klarer uten trykkammer). Ved å tilføre store mengder oksygen daglig og over lenger tid, til stråleskadet og oksygenfattig vev, blir cellene i det stråleskadete vevet i stand til å produsere nye hårrørsårer (kapillærer – kroppens minste blodkar).

SEKSJONSOVERLEGE: Guro Vaagsbø på jobb. Foto: Privat
SEKSJONSOVERLEGE: Guro Vaagsbø på jobb. Foto: Privat Vis mer

Oksygen er cellenes drivstoff. Når det på grunn av stråleskade er mangel på drivstoff, vil ikke cellene være i stand til å utføre oppgavene sine skikkelig, forklarer Vaagbø.

- Effekten av behandlingen avhenger av hvilke celler som er skadet. Dette kan dreie seg om de små spyttkjertlene i munnhuleslimhinnen og smakscellene, som i Bentes tilfelle, mens andre har sår/nekrose i slimhinnen hvor cellene ikke har energi nok til reparasjonsprosessen. Dersom vi får til en nydannelse av hårrørsårer som gir cellene litt bedre tilbud av oksygen, vil de kunne gjøre jobben sin litt bedre. Målet med behandlingen er å få litt reduserte symptomer.

Støyproblematikk

Bente hadde mye problemer med ørene i tiden etter kreftbehandlingen. Hun har gått til en ørespesialist i to-tre år for å rense ørene – nå har hun ikke like mye betennelser lenger, men hun klarer ikke å være på steder med mye støy.

- Folk lurer på hvorfor jeg ikke bare bruker ørepropper, men da blusser betennelsen opp igjen. Det er flere sosiale settinger jeg bare må droppe – spesielt middager med mange mennesker, hvor det er klirring i glass, bestikk, og snakking på kryss og tvers over bordet. Det blir helt kaos. Teater og forestillinger er det bare å gi opp. Jeg skulle gjerne hatt en fjernkontroll på verden, sier hun.

Ettersom Bente har hatt såpass god effekt av behandlingen, har hun fått lov til å fortsette. Spyttproduksjonen har blitt mye bedre – nå håper hun at det også skal hjelpe henne med å få smakssansen tilbake. Den har vært borte helt siden hun begynte med strålebehandlingen.

KREFTFRI: Bente har vært igjennom to kreftbehandlinger, men er nå kreftfri. Likevel sliter hun mye med senskader. Foto: Ida Bergersen
KREFTFRI: Bente har vært igjennom to kreftbehandlinger, men er nå kreftfri. Likevel sliter hun mye med senskader. Foto: Ida Bergersen Vis mer

- Jeg har full luktesans, men ingen smak. Det er utrolig kjedelig. Det er helt pyton å lage mat til andre, når jeg ikke får smakt det til. Det er nok den største utfordringen jeg har i dag – i tillegg til at jeg har blitt veldig sensitiv for støy.

Unødvendig med operasjon

Planen var å operere bort mandlene etter at Bente var ferdig med kreftbehandlingen, men svulsten hadde krympet så mye at det var unødvendig med operasjon. Etter dette, har hun gått til kontroll jevnlig.

- Jeg var veldig nervøs i starten, men nå er det såpass lenge siden, så jeg er ikke like bekymret lenger. Jeg håper at jeg har fått dosen min nå, sier hun med et smil.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer