Kreft i skjoldbruskkjertelen

Heshet, kuler i halsen samt nakkesmerter som brer seg opp til ørene kan være tegn på skjoldbruskkjertelkreft.

KREFTSVULST I SKJOLDBRUSKKJERTEL:
KREFTSVULST I SKJOLDBRUSKKJERTEL:Vis mer

Hvert år blir 3-400 norske menn og kvinner rammet av kreft i skjoldbruskkjertelen. Heldigvis er prognosen for denne kreftformen god, og nesten alle av de rammede blir helt friske igjen. I denne saken ser vi nærmere på denne noe mindre kjente kreftformen.

Skjoldbruskkjertelen (kjent som glandula thyroidea på det medisinske fagspråket) ligger like under adamseplet, med de to sidelappene på begge sider av luftrøret. Kjertelen skiller ut hormoner som bidrar til å regulere en rekke funksjoner, som kroppens temperatur og hjertets rytme, produksjonen av proteiner, og forbruket av fett og karbohydrater.

LES OGSÅ: Høyt eller lavt stoffskifte?

Typer skjoldbruskkjertelkreft

Flesteparten av cellene i skjoldbruskkjertelen er såkalte follikulære celler. Disse cellene lager thyroideahormonene tyroksin og trijodotyronin, forkortet til henholdsvis T4 og T3. Disse hormonene flyter ut i blodet og regulerer stoffskiftet i kroppen. Ved for mye thyroideahormoner, vil kroppen gå på “høygir”, og man får et for høyt stoffskifte (en klinisk tilstand kjent som hyperthyreose). Ved for lite thyroideahormon sirkulerende i blodet, går de fleste funksjonene langsommere, og man får et for lavt stoffskifte (kjent som hypothyreose).

De mindre, og langt færre C-cellene, danner hormonet calcitonin, som bidrar til å regulere mengden kalsium vi til enhver tid har i blodet. Avhengig av hvilke celler i skjoldbruskkjertelen som er utgangspunktet for en kreftsykdom, skiller vi hovedsakelig mellom følgende typer skjoldbruskkjertelkreft:

  • Papillær skjoldbruskkjertelkreft
  • Follikulær skjoldbruskkjertelkreft
  • Medullær skjoldbruskkjertelkreft
  • Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft
KUL PÅ HALSEN: En eller flere kuler på halsen har i 99% av tilfellene ufarlige årsaker. Men det er også det vanligste symptomet på skjoldbruskkjertelkreft. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KUL PÅ HALSEN: En eller flere kuler på halsen har i 99% av tilfellene ufarlige årsaker. Men det er også det vanligste symptomet på skjoldbruskkjertelkreft. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Papillær og follikulær skjoldbruskkjertelkreft

Begge krefttypene utgår fra de follikulære cellene. Disse to typene utgjør til sammen rundt 90 prosent av krefttilfellene, der papillær kreft er den aller vanligste formen. De aller fleste av disse kreftsvulstene kan fjernes kirurgisk med en svært god prognose. Mens den papillære typen vokser sakte og ofte sprer seg til lymfeknuter i halsen, ser vi at follikulær kreft i skjoldbruskkjertelen oftest sprer seg via blodet til andre organer, som lungene og skjelettet.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Hovne lymfeknuter - normalt eller sykdom?

Hovne lymfeknuter - normalt eller sykdom?

Medullær skjoldbruskkjertelkreft

Medullær skjoldbruskkjertelkreft er mer aggressiv og rammer C-cellene. Om lag fem til ti prosent av krefttilfellene er av denne typen, og de kan bli oppdaget med blodprøver, fordi svulsten produserer hormoner i unormale mengder. Det finnes flere og til dels svært ulike typer medullær skjoldbruskkjertelkreft. Noen er sterkt forbundet med arv eller rammer spesielt unge eller gamle, mens andre typer er forbundet med kreft i andre kjertler.

Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft

Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er en sjelden krefttype som kun utgjør noen få prosent av tilfellene av kreft i skjoldbruskkjertelen. Denne typen er imidlertid svært aggressiv på den måten at den sprer seg fort og er vanskelig å behandle. Når den blir oppdaget er det ofte for sent for kirurgiske tiltak, og annen behandling har ofte liten effekt.

LES OGSÅ: Multippel endokrin neoplasi (MEN) er en sykdom som kan gi svulster i skjoldbruskkjertelen

Årsak og risikofaktorer

All kreftsykdom er kjennetegnet av at arvestoffet (DNAet) i en celle blir skadet, slik at cellen deler seg ukontrollert og uavhengig av signaler fra vevet rundt. Det kan være mange årsaker til at en slik skade har oppstått, men årsakene til at kreft oppstår akkurat i skjoldbruskkjertelen er ikke godt forstått - dog vet man at denne krefttypen spesielt kan være forbundet med følgende risikofaktorer:

  1. Stråling: Personer som har vært utsatt for sterk radioaktiv stråling er i lang tid ekstra utsatt for å utvikle kreft i skjoldbruskkjertelen, for eksempel etter strålebehandling av annen kreft rettet mot halsområdet. Fra 20-årene til utpå 50-tallet ble mange barn behandlet for kviser og hovne mandler med store stråledoser - disse personene har fremdeles stor risiko for å utvikle kreft i skjoldbruskkjertelen, særlig fordi kjertelen er ekstra sårbar når den er i utvikling i barneårene.
  2. Arv: Noen typer kreft er familiære, og dette gjelder også noen typer kreft i skjoldbruskkjertelen. Dersom et skadet gen går i arv i en familie, er det økt fare for at celler hos medlemmer av denne familien skal utvikle seg til kreftceller. Spesielt gjelder dette skjoldbruskkjertelkreft av den medullære typen.
  3. Kjønn og annet: Et betydelig antall flere kvinner får kreft i skjoldbruskkjertelen sammenlignet med menn. Alder, etnisitet, og betennelse i skjoldbruskkjertelen er andre faktorer som er av betydning for kreftrisikoen.
Kul i huden - hva kan det være?

Kul i huden - hva kan det være?

Symptomer på skjoldbruskkjertelkreft

Det første synlige tegnet på en kreftsykdom i skjoldbruskkjertelen er som regel en kul i kjertelen - slike kuler oppdager mange selv, mens andre oppdages tilfeldig ved undersøkelse av helsepersonell i andre sammenhenger.

Å ha kuler i skjoldbruskkjertelen er dog svært vanlig, og det er imidlertid ikke slik at alle disse gir sykdom – mer enn 99 prosent av dem er helt ufarlig. Likevel er det nesten alltid som slike kuler at en kreftsykdom starter.

Sykdommen er ofte symptomfri når den blir oppdaget. Likevel har mange forstørrede lymfeknuter i området rundt kjertelen, og det er ikke uvanlig at sykdommen gjør en hes og gir nakkesmerter som brer seg opp mot ørene.

Svelgevansker, pustevansker og stemmeendringer er andre mulige symptomer på skjoldbruskkjertelkreft.

LES OGSÅ: Struma - forstørret skjoldbruskkjertel

ULTRALYD: Ultralydundersøkelse kan være aktuelt hvis man har kuler i området. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ULTRALYD: Ultralydundersøkelse kan være aktuelt hvis man har kuler i området. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvordan settes diagnosen?

Det er vanlig at leger undersøker skjoldbruskkjertelen ved en generell undersøkelse for å kjenne etter kuler. Legen vil da blant annet be pasienten om å svelge, fordi kjertelen beveger seg under svelgebevegelsen, slik at det blir lettere å kjenne eventuelle ujevnheter i kjertelvevet.

I tillegg til den kliniske undersøkelsen vil det være aktuelt med flere tilleggsundersøkelser. Man kan ta blodprøver for å måle nivåene av de ulike thyroideahormonene, og gjøre en ultralydundersøkelse av kjertelen, og samtidig ta en vevsprøve fra kulen med en tynn nål. Denne vevsprøven vil så kunne undersøkes for å se om det dreier seg om kreft - eller en ufarlig kul, hvorav det sistnevnte er det absolutt vanligste.

Hos noen vil andre bildediagnostiske undersøkelser være aktuelle, som CT, MR, eller såkalte scintigrafiundersøkelser.

Behandling og oppfølging

De fleste former for skjoldbruskkjertelkreft holder seg lokalisert i kjertelen i flere år, og svulsten kan derfor i de fleste tilfeller effektivt behandles med kirurgi ved at man fjerner skjoldbruskkjertelen, og eventuelt også nærliggende lymfeknuter.

Stoffskiftet vil vanligvis være normalt ved skjoldbruskkjertelkreft, men om man fjerner kjertelen, vil man trenge å ta tilskudd av thyroideahormoner. For de fleste pasientene vil det også være aktuelt med behandling med radioaktivt jod - dette gjøres for å ødelegge det resterende skjoldbruskkjertelvevet, og eventuelt de kreftcellene som ikke ble fjernet med kirurgi. Cellene i skjoldbruskkjertelen tar opp og konsentrerer jod, og derfor er denne behandlingsformen spesielt egnet ved denne krefttypen.

Utvendig strålebehandling og cellegift kan bli aktuelt ved de hissigste kreftformene.

Alt om skjoldbrusk-kjertelen

Alt om skjoldbrusk-kjertelen

Hva er prognosen?

Skjoldbruskkjertelkreft har et snillere forløp enn mange andre krefttyper, og etter behandling med kirurgi og radioaktivt jod vil kreften hos de aller fleste være helt borte. Hos noen kan kreften likevel komme tilbake, enten i samme område eller andre steder i kroppen. På grunn av dette gjøres det regelmessige kontroller resten av livet - som inkluderer undersøkelser av halsen, blodprøver for å følge opp nivåer av thyroideahormoner, og undersøkelse for proteiner som kun produseres av thyroideaceller som vil kunne vise et eventuelt tilbakefall.

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Simen Brynildsen
Ledig nå
Harald Dobloug
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilder:

Oppdatering og utvidelse av artikkel, 18.03.2019 av Rune Erlandsen. Kilder til revisjon 1) Kreftlex, Kreft i skjoldbruskkjertelen 2) Mayo Clinic, Thyroid cancer

Denne artikkelen ble delvis basert på kortere artikkel på Lommelegen, av Johannes Rolin, stud.med. 25.02.2008.