Kreft - hva nå?

Du har fått diagnosen kreft. Legen ga deg en mengde informasjon. Hun snakket om prognoser, behandling og livsstil. Du fikk råd om hvem du kan kontakte. Det er bare et problem; du husker ingenting. Bare at du har kreft, og at du tror du skal dø.

Diagnosen..Døren til legekontoret ble lukket bak deg da du gikk. Rosene blomstrer ute men du lukter dem ikke. Utenfor huset ditt står naboen men du ser ham ikke. Du har fått kreft. Sommerdagen er like svart som januarnatten. Rosene har visnet og naboen er luft.

Å si det til andre
Det er et sjokk å få diagnosen kreft. Verden føles ofte uvirkelig og håpet er langt borte. En av de første store utfordringene for mange, er å fortelle om sykdommen til familie og venner. Hvordan vil de ta det? Noen opplever at venner eller naboer trekker seg unna fordi de ikke vet hva de skal si. Likevel sier de fleste kreftsyke at åpenhet ovenfor familien og venner gir støtte.

Unge foreldre er ofte i tvil om barna bør få vite at mor eller far er syk. Husk at barn ofte forstår at noe er galt. Når de ikke vet hva, kan barnas fantasi være mer skremmende enn virkeligheten.

Først sjokk, så spørsmål
Svært mange pasienter opplever at de ikke kan huske å ha fått tilstrekkelig informasjon av legen om diagnosen og behandlingen. Dette er en helt normal reaksjon. Når det første sjokket er over, kommer spørsmålene. Hvor lenge kan jeg leve? Kan jeg bli frisk? Mister jeg håret? Og hva med jobben og økonomien? Dette er eksempler på svært vanlige spørsmål.

Hvem og hvor
Det kan være en stor nok utfordring å holde hode over vannet i tiden før sykehusinnleggelsen. Ikke alle pasienter har ressurser til å finne ut hvor og hvem de kan kontakte for å få mer informasjon om sykdommen og behandlingen. En god hjelp kan være å få et familiemedlem eller en venn til å finne fram for deg.

Legen din vet at du lett glemmer informasjonen som er gitt. Kontakt fastlegen din igjen hvis du lurer på noe. Skriv gjerne en liste med spørsmål og noter svarene du får slik at du lettere husker dem. Be legen om en rekvisisjon til psykolog dersom du synes det er vanskelig å bearbeide tankene.

Hos legen finner du ofte brosjyrer om din diagnose. De er lettleste, og kan gi svar på mange generelle spørsmål. Ellers kan du kontakte Den Norske Kreftforening. Her kan du både snakke med sykepleiere med lang erfaring og du kan få tilsendt brosjyrer. Dessuten kan du finne svar på mange spørsmål på nettstedet kreft.no. Her finnes også lenker til andre nettsteder med mengder av informasjon.

Hva med økonomien?
Økonomien er en stor bekymring for mange kreftsyke. Hvis du kontakter ditt lokale trygdekontor, vil du få svar på dine spørsmål om trygderettigheter.

En stor utgiftspost for mange i din situasjon er alle de gode rådene. Det finnes et stort antall alternative behandlinger og naturpreparater. Effekten av disse er svært omdiskutert innen skolemedisinen. Et godt råd er å være kritisk. Ellers risikerer du å bli ruinert av håpet i en pille du selv må betale. Du har ingen garanti for at den virker.

Du er ikke alene
Når du er innlagt på sykehuset kan du be om å få snakke med både psykolog og sykehusprest, foruten sykepleiere og leger på posten.

Gjennom kreftforeningen kan du komme i kontakt med andre mennesker med samme diagnose som du har. Dette hjelper mange til å få motet tilbake. Og det er håp! Mange kreftsykdommer kan kureres og andre kan du leve med. Kreft er ikke lenger den mørke sykdommen og svært mange kreftsykdommer kan behandles.