I dag bør du sjekke føflekkene dine

30 personer fant ut at de hadde kreft på denne dagen i fjor.

Foto: Samfoto/NTB Scanpix
Foto: Samfoto/NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Årlig dør 300 nordmenn av føflekkreft, og 20 prosent oppdager det for sent.

Vi har alle føflekker i huden og det finnes flere forskjellige typer føflekker.

6. mai gjennomføres en nasjonal hudsjekkdag, som er et samarbeid mellom Kreftforeningen og hudleger landet over. Denne dagen vil hudleger over hele landet sjekke føflekker uten rekvisisjon fra lege.

– Vi har fått enormt mange henvendelser på dette. Det er blitt bestilt rundt 1350 hudlegetimer. Alle timene er fullbooket og linjene er stengt for i år, sier Erik Vigander, pressesjef i Kreftforeningen, til Lommelegen.no.

Bare i Haugesund ble hudlegetimene revet vekk første dagen føflekktilbudet ble kjent i Haugesunds Avis.

FORANDRINGER I FØFLEKKER: Kan være tegn på føflekkreft. Video: Lommelegen.no Vis mer

LES OGSÅ: Tegn på kreft iføflekk

Oppdaget 30 krefttilfeller på hudsjekkedagen i fjor

Den nasjonale hudsjekkedagen heter egentlig Euromelanoma, og er et felles initiativ av hudleger over hele Europa.

I fjor ble det avdekket rundt 30 tilfeller av ulike hudkrefttyper blant de som ble undersøkt på hudsjekkedagen.

– Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder forekomst og dødelighet av føflekkreft, derfor ønsker vi i Kreftforeningen og hudlegene å sette et felles fokus på dette. Man må ikke sjekke føflekkene bare en gang i året, men helst gjøre det til en vane å følge med på føflekkene sine én gang i måneden, råder Vigander.

Det positive er at føflekker sitter utenpå huden slik at man kan se og følge med på dem, ifølge pressesjefen.

– Hvis man oppdager en ondartet føflekk tidlig, er det gode prognoser. Venter man med å sjekke den og den utvikler seg og sprer seg, kan det være en skummel og dødelig sykdom, påpeker han.

LES OGSÅ: Har føflekken din fått en hvit ring rundt seg?

Er du i tvil - gå til legen

Det er flere kvinner enn menn som får påvist føflekkreft, men likevel er det flere menn som dør av det. Dette kan henge sammen med at kvinner er generelt flinkere enn menn til å gå til legen.

– Er du i tvil om føflekken din, bør du gå til lege. Det er lett å oppdage og lett å forebygge. 80-90 prosent av alle tilfellene forårsakes av for mye UV-stråler å gjøre. Det er fordi vi oppholder oss mer i solen og er mer i Syden, forklarer Vigander.

– Vil føflekksjekk hos hudlege og fastlegen utføres på ulik måte?

– Hudleger kan analysere føflekken mer. De er spesialister på området og har eget utstyr, forteller Vigander.

En føflekksjekk hos hudlegen er ikke gratis, men har en egenandel på 325 kroner.

– Det er en billig investering, påpeker Vigander i Kreftforeningen.

LES OGSÅ: Endring i føflekk, bør jeg til lege?

Sjekkeregler for føflekker

Her er Kreftforeningens tips til hvordan du kan følge med på føflekkene dine.

Vær oppmerksom på føflekker som:

  • vokser eller endrer form
  • endrer farge, spesielt til svart
  • klør eller blør
  • danner sår som ikke vil gro

Disse gruppene er særlig utsatt:

  • har lys hud og blir lett solbrent
  • har vært solbrent gjentatte ganger
  • går eller har gått mye i solarium
  • har mange føflekker (over 50 flekker)
  • tilbringer mye tid i solen
  • noen i familien har hatt føflekkreft

LES OGSÅ: Den vanligste formen for hudkreft

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer