Hvor mye jod bør man ha hjemme?

Ved utslipp av radioaktivt jod, kan jodtabletter beskytte. Er du under 40 år, gravid, ammende eller har barn som bor hjemme bør du gå til innkjøp av jodix.

HA I BEREDSKAP: Hvor mange Jodix trenger man? Her får du svar. Foto: Torstein Bøe / NTB
HA I BEREDSKAP: Hvor mange Jodix trenger man? Her får du svar. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

På grunn av i situasjonen i Ukraina er det mange som har spørsmål om tilgang på jodtabletter. Jodtabletter er et viktig og beskyttende tiltak for enkelte grupper av befolkningen dersom en atomulykke inntreffer. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet oppfordrer alle under 40 år, de som har hjemmeboende barn, samt gravide og ammende, å ha høydose jodtabletter lett tilgjengelig i hjemmet.

Hva er Jodix?

Jodtabletter ved atomulykker (Jodix) må ikke forveksles med kosttilskudd med jod. Mens Jodix er på 130 mg pr tablett, er kosttilskudd på 225 mikrogram pr tablett (0,225 mg).

Kosttilskudd inneholdende jod inneholder derfor alt for lite jod til å ha effekt ved en atomulykke. Da må du ta hundrevis av tabletter for å få samme effekt. Det er kun Jodix 130 mg jodtabletter som er anbefalt ved atomulykke.

Hvordan virker Jodix?

Tablettene kan gi beskyttelse mot radioaktivt jod, men skal bare tas etter råd fra myndighetene. Råd om å ta tablettene vil ofte bli gitt sammen med et råd om å oppholde seg innendørs i opptil 2 døgn. Det er derfor viktig å ha tablettene lagret hjemme.

Hvordan få tak i jodix?

Jodtabletter kjøper du reseptfritt på apoteket. Jodtabletter (Jodix) selges i pakninger på 10 tabletter og 100 tabletter. For de fleste familier holder det med en 10-pakning.

Jodix er i skrivende stund utsolgt på de fleste apotek.

Hvem er mest utsatt?

Ved radioaktiv forurensning er det spesielt viktig at barn og unge under 18 år, gravide og ammende tar jodtabletter. De har størst risiko for å få kreft i skjoldbruskkjertelen etter å ha blitt utsatt for radioaktivt jod. Det kan i helt spesielle situasjoner også være aktuelt med tabletter for voksne mellom 18 og 40 år, mens de over 40 år har svært liten risiko for å kreft i skjoldbruskkjertelen, og trenger ikke ta jodtabletter.

Hvem trenger ikke Jodix?

Personer over 40 år trenger ikke å innta Jodix høydose jodtabletter ved atomulykke, da risikoen for å få seneffekter av radioaktivt jod er svært liten. Personer som har operert bort skjoldbruskkjertelen trenger heller ikke å ta jod-tilskudd.

Hvordan virker Jodix?

Ved en atomulykke kan radioaktivt jod bli spredd via luften og tas opp i skjoldbruskkjertelen når man puster inn forurenset luft og/eller inntar forurenset mat og drikke. Tilskudd av naturlig jod blokkerer opptaket av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen og reduserer risikoen for å få kreft i skjoldbruskkjertelen. Jodtabletter beskytter bare mot radioaktivt jod, og ikke mot andre radioaktive stoffer.

Hvor mye skal man ta av Jodix (130 mg)?

Alle over 12 år, gravide og ammende: 1 tablett (= 130 mg). Tabletten svelges med rikelig vann eller annen drikke.

Barn 3–12 år: ½ tablett (= 65 mg). Del Jodix-tabletten i to. Gi barnet den ene ½-delen. Svelges med rikelig vann eller annen drikke. Ved behov kan den tygges eller blandes ut i vann. Gi rikelig med drikke etterpå.

Dosering

Jodtabletter skal kun tas én gang ved utslipp av radioaktivt jod. Det skal ikke inntas flere doser uten at dette er informert om fra myndighetenes side. I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt med ny dose etter en gitt tid, men det vil da bli gitt tydelig beskjed og informasjon om dette fra myndigheter.

Hva er holdbarhet på Jodix jodtabletter?

Jodix jodtabletter kan benyttes selv om de har gått ut på dato. Jodtabletter er svært stabile og beholder sin kvalitet etter utløpsdato. Nye retningslinjer fra myndighetene tilsier derfor at tablettene kan brukes etter utløpsdatoen påstemplet pakningen. Tablettene skal oppbevares tørt og i romtemperatur.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer