Ukraina er det første landet med atomkraft som er blitt angrepet av en fremmed makt. Ukraina har fire aktive atomkraftverk med til sammen 15 reaktorer.
Hvis kamphandlinger rammer noen av kjernekraftverkene, kan det ramme sikkerhetssystemer og gi mulighet for utslipp som langt overskrider det en normalt vurderer ved øvrige, ikke-krigsrelaterte hendelser.
Hva er radioaktivitet?
Radioaktive stoffer er atomer med ustabile kjerner, som ennå ikke har sendt ut stråling. På et tidspunkt vil kjernen omdannes, og overflødig energi sendes ut som stråling. Stråling er selve overføringen av energi som oppstår når det radioaktive stoffet omdannes.
Hva skjedde med huden til president Viktor Yushchenko?
Ioniserende stråling
Stråling kan være ioniserende, som stråling fra radioaktive stoffer og røntgenstråling, eller den kan være ikke-ioniserende, som stråling fra vanlig lys, magnetiske felt og UV-stråling. Det som skiller ikke-ioniserende stråling fra ioniserende stråling er mengden energi.
Ioniserende stråling har så høy energi at den kan slå løs elektroner fra atomer og molekyler i cellene den treffer, slik at det dannes ioner. Dette kan føre til biologiske skader i celler og DNA.
Hva er betyr stråleenheten sievert (Sv)?
Den skadelige effekten av strålingen fra de radioaktive stoffene i kroppen angis i sievert og kalles effektiv dose. Denne enheten tar hensyn til at skadevirkningen av strålingen varierer ut fra hva slags stråling stoffet sender ut, og hvilke organer som eksponeres.
Røntgenstråling - hvor farlig er det egentlig?
Ved å bruke effektiv dose kan vi slå sammen den samlede stråledosen fra flere ulike radioaktive stoffer. En sievert (1 Sv) er det samme som 1.000 millisievert (mSv).
Hvor mye radioaktiv stråling tåler vi?
Risiko for kreft øker med økende eksponering. Menneskekroppen tåler opp mot 1000 mSv før vi får akutte stråleskader, men doser ned til 100 mSv har vist seg å øke risikoen for visse former for kreft i en befolkning. Det betyr ikke at personer som blitt utsatt for 100 mSv eller mer nødvendigvis vil få kreft, men at risikoen øker.
Det antas at all eksponering for ioniserende stråling, uansett hvor liten den er, øker risikoen for kreft, men under 100 mSv er økningen så liten at det er vanskelig å påvise i en befolkning.
Ulykken i Tjernobyl
Kreft i skjoldbruskkjertelen
I 1986 var det en alvorlig ulykke ved et annet kjernekraftverk i Ukraina. Værforholdene var slik at Norge var et av de landene utenom Sovjetunionen som fikk mest av det farlige nedfallet. Vi fikk en stor del nedfall av radioaktivitet når skymassene med radioaktivitet fra eksplosjonen nådde de norske fjellene og regnet ned. Oppland, Trøndelag, Nordland og Hedmark var de fylkene som ble mest påvirket av det radioaktive nedfallet.
De første årene etter Tsjernobyl måtte bønder i 147 kommuner i 12 fylker måle radioaktiviteten i sau og andre husdyr hver høst før de ble levert til slakting.
Langtidsvirkninger etter Tjernobyl i Norge
Norge er fremdeles rammet av ulykken i Tjernobyl. 36 år senere er det fremdeles forhøyede verdier av radioaktiv stråling i 37 norske kommuner.
Det vil ta flere tiår før den radioaktive forurensingen er så lav at det ikke lenger er nødvendig med tiltak for å redusere radioaktivitet i kjøtt og melk.
Radioaktivt jod
Hva er strålebehandling?
De radioaktive stoffene som ble sluppet ut i eksplosjonen og som har hatt størst konsekvenser for området rundt Tsjernobyl og resten av verden var jod, cesium og strontium. Jod-131 er meget flyktig, men er en kortlivet isotop, med en halveringstid på bare åtte dager. Værforholdene gjorde at den radioaktive joden fra Tsjernobyl blitt spredt over store områder.
LES OGSÅ: Derfor trenger du jod i kostholdet
Radioaktivt cesium
Det radioaktive stoffet cesium-137 brytes ned svært sakte. Cesium-137 har 30 års halveringstid. Det betyr at kun halvparten er forsvunnet på fra norsk natur. Det finnes derfor fortsatt i jorda i norske kommuner som ble berørt av Tsjernobyl-ulykken.
Stoffet blir tatt opp av planter og sopp, som igjen blir spist av sau, rein og andre beitedyr. Mange bønder må leve med såkalt nedfôring i svært mange år til. Det betyr at dyrene må gis fôr uten radioaktiv forurensning en periode før de kan slaktes.
Hvor mange døde etter Tjernobyl?
Stråling fra radioaktive stoffer øker risikoen for å utvikle kreft, og risikoen øker med stråledosen. Det var 28 arbeidere i Tjernobyl som døde de første dagene som følge av akutt stråleskade, der seks av disse var brannmenn. I årene som fulgte døde ytterligere 19 av dem som overlevde akutt stråleskade.
Det er fortsatt strid om hvor mange som har mistet livet etter Tsjernobyl-ulykken. Verdens helseorganisasjon fastslår at 4000 barn i Ukraina, Hviterussland og Russland har fått kreft i skjoldkjertelen som følge av ulykken. De fleste var 0–4 år i april 1986. De barna som fra før hadde jodmangel, fikk størst skade. FN regner med at det totalt er mellom 4.000 og 9.000 mennesker har dødd som en direkte konsekvens av atomulykken.
Helseskader i Norge som følge av ulykken i Tjernobyl
Forekomsten av helseskader i Norge som følge av Tsjernobyl-ulykken er svært lav. For personer som spiser store mengder mat med høye konsentrasjoner av radioaktivt cesium, særlig reindriftsutøverne i Midt-Norge, har nedfallet ført til en matematisk estimert økning i kreftrisiko på 0,2 prosent. Dette er så lite at det ikke vil kunne påvises i noen kreftstatistikk.
Høyt stoffskifte - hypertyreose: Symptomer, undersøkelse og behandling
En studie av personer i Tsjernobyl som ble utsatt for mye høyere stråledoser enn i Norge, bekrefter at risikoen for arvelige helseskader er ubetydelig.
Kan angrepene på Ukraina føre til et nytt Tjernobyl?
Nei. Ukrainske kjernekraftverk er godt rustet for å tåle angrep. Dagens atomkraftverk har vesentlig høyere sikkerhet enn det Tsjernobyl hadde. De har en reaktorbeskyttelse som skal forhindre at radioaktive stoffer slipper ut. Verkene er bygd for å kunne tåle at et mindre fly styrter ned i reaktoren uten at det forårsaker radioaktive utslipp. Russiske soldater har nå kontroll over kjernekraftverket i Zaporizjzja. Brannen som brøt ut som følge av angrepet er slukket.
Ingen stråling så langt
Det internasjonale atomenergibyrået IAEA har bekreftet at det ikke var målt høyere nivå av radioaktiv stråling ved Zaporizjzja. Dette er det atomkraftverket i Ukraina som ligger lengst fra Norge.
I første rekke er vær og vindretninger som avgjør i hvilken grad anleggene utgjør en fare for Norge. Det er ikke bekymring for atomnedfall i Norge per nå. Hvis det skulle skje en ulykke med et atomkraftverk i Ukraina, vil det ta omtrent 48 timer før det kommer til Norge.
LES OGSÅ: Helseangst: Er du redd for kreft eller annen sykdom?
