Hva gjør en patolog?

En patolog er en lege som er spesialist innen sykdomslære og ekspert på diagnoser.

EN LEGESPESIALIST: Patologi er et eget spesialfelt innen medisinen med særlig fokus på diagnostisering av celler og vev. Foto: Til venstre: Aller Media, til høyre: Watchara Chuenchomnoi / Shutterstock / NTB
EN LEGESPESIALIST: Patologi er et eget spesialfelt innen medisinen med særlig fokus på diagnostisering av celler og vev. Foto: Til venstre: Aller Media, til høyre: Watchara Chuenchomnoi / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Ordet patologi betyr sykdomslære. En patolog er en lege som er spesialist innen sykdomslære. En patolog er ekspert på diagnoser.

Hva er en patolog?

En patolog er lege som er spesialist i patologi. En patolog har en lang utdannelse og spesialisering.

  • Først må man gjennom legestudiet (6 år)
  • Deretter turnustjeneste (18 måneder)
  • Deretter begynne å jobbe som lege i spesialisering, også kalt LIS-lege, på en patologiavdeling på et sykehus. (4-6 år)

Når legen i spesialisering har sett nok biopsier, nok celleprøver, vært med på nok obduksjoner og tatt tilstrekkelig med kurs, både obligatoriske og valgfrie, kan man søke om spesialistgodkjennelse. Dette tar vanligvis mellom 4 til 6 år.

For å bli overlege, må det også være en egen overlegestilling ledig. En som er ferdig legespesialist i patologi kan imidlertid fortsette i sin LIS-stilling inntil det blir ledig overlegestilling.

Hva gjør patologer?

Patologer stiller diagnoser ved å undersøke celler og vev i mikroskop. Det meste som blir fjernet av vev blir sendt til en patolog for undersøkelse. Vev fra brystene kan undersøkes med tanke på brystkreft. Vev fra lungene kan undersøkes med tanke på lungekreft. Vev fra tarmsystemet kan undersøkes med tanke på tarmkreft.

Undersøkelse av operasjonspreparater

Når en kirurg fjerner deler av tykktarmen hos en pasient med tykktarmskreft, kan patologen si noe om hva slags type tykktarmskreft pasienten har, hvor stor tumor er, hvor dypt kreftsvulsten vokser, hvor aggressiv den er, om det foreligger spredning til lymfeknuter, og om kirurgen har klart å fjerne alt tumorvevet.

Basert på patologens undersøkelse, kan det være aktuelt å gi tilleggsbehandling med cellegift eller stråleterapi. Rapporten til patologen kan også si noe om pasientens prognose.

Fjerning av føflekk

Når fastlegen opererer bort en føflekk, blir denne sendt inn til en patolog for å se om det er en godartet føflekk, eller om det kan være ondartet føflekkreft (malignt melanom). Omtrent 1 av 20 føflekker som sendes inn til patologen viser seg å være ondartet. I halvparten av tilfellene hadde innsendende lege ingen mistanke om at pasienten har kreft.

Diagnostikk av hudutslett

En patolog stiller ikke bare kreftdiagnoser. Dersom en hudlege er usikker på diagnosen på et hudutslett, kan hudlegen ta en stansebiopsi av utslettet og sende inn til patolog.

Tarmsykdommer

Biopsier fra spiserør kan avklare om slimhinnen er preget av betennelse på grunn av halsbrann og sure oppstøt (refluksøsofagitt). Biopsier fra magesekk kan vise om det foreligger magesår, betennelse i magesekken og påvise bakterier. Biopsier fra tolvfingertarm (duodenum) kan brukes for å stille diagnosen gluten intoleranse (cøliaki). Biopsier fra tykktarm brukes til diagnostikk av tarmsykdommer som ulcerøs kolitt eller Morbus Crohn. Hos pasienter med symptomer på irritabel tarmsyndrom kan patologen si om det foreligger mikroskopisk kolitt.

Screeningprogrammer

Patologer er involvert i Livmorhalsprogrammet, Mammografiprogrammet og tarmkreftscreening. Ofte kan forstadier oppdages og behandles før utvikling av kreft. På denne måten er patologen med på å forebygge kreft.

Obduserer lik for å avklare dødsårsak

Noen patologer jobber med obduksjon for å avklare dødsårsaken. Ved rettsmedisinske undersøkelser kan patologen fortelle om hvordan pasienten ble drept, eller om sykdom har vært medvirkende årsak til en arbeidsulykke eller trafikkulykke.

En patolog som arbeider med å finne ut dødsårsaker er ikke interessert i armer og bein. Man dør ikke av vondt i kneet. Det er de indre organene som svikter. Ved plutselig død er det ofte årsaken i hjerte, som for eksempel hjerteinfarkt, eller i hjernen, som blodpropp eller blødning. Blodpropp i lungene (lungeemboli) er også en kjent årsak til plutselig død.

Hva er en obduksjonstekniker?

Ved obduksjoner har patologene hjelp av en obduksjonstekniker, også kalt preparant.
Det finnes ingen formalisert utdannelse for å bli obduksjonstekniker, men en egen sertifiseringsordning. Obduksjonsteknikere kan ha en rekke forskjellige helsefaglige bakgrunner, som for eksempel sykepleie eller bioingeniør.

Obduksjonsteknikeren åpner opp og tar ut organer fra den døde, og syr deretter igjen obduksjonssnittet. Det er obduksjonsteknikeren som steller og forbereder liket, og sørger for at liket er klart for en eventuell syning.

Hva betyr patologisk?

Hvis noe er patologisk, vil det si at det er sykt. Et patologisk prøveresultat vil si at patologen fant noe sykelig i prøven. En patologisk lymfeknute kan bety at lymfeknuten er forstørret på grunn av lymfekreft (lymfom), spredning (metastase) fra annen kreft, eller at det finnes andre sykdommer som gjør at lymfeknuten er forstørret, for eksempel tuberkulose eller sarkoidose.

Avdeling for patologi

Noen ganger omtales avdeling for patologi for «patologisk avdeling». Det betyr ikke at avdelingen er syk, selv om det bokstavelig talt kan tolkes slik. Noen kaller avdelingen «patologen». Å sende en prøve til patologen betyr å sende en prøve til avdeling for patologi. Interessant nok er de fleste som jobber på patologen ikke patologer, men bioingeniører. Dette skyldes at prøvene må gjennomgå mye forarbeid før en patolog kan vurdere prøven i mikroskopet.

Slik lager man en biopsi

På avdeling for patologi blir en vevsprøve ofte omtalt som en biopsi. En vevsprøve må fikseres i formalin, beskjæres, innstøpes i voks (parafin), snittes og farges før en patolog kan vurdere prøven i mikroskop. Denne prosessen går over mange trinn, og kan ta flere dager, spesielt ved store kirurgiske resektater. Samtidig er dette en veldig viktig jobb siden behandlingen en pasient skal få i mange tilfeller er avhengig av svaret fra patologen før behandlingen kan starte. Pasienten må få riktig diagnose for å få riktig behandling. En patolog er ekspert på diagnoser.

Andre undersøkelser

I tillegg til standard farging av vev, finnes det spesialfarger, immunfarger, in situ hybridisering, flowcytometri og molekylærpatologiske metoder. Dette kan hjelpe til med å finne reseptorer, mutasjoner, og muligheter for tumorrettede medikamenter og immunterapi. For noen typer biopsier fra muskel, nyre og lever kan det utføres elektronmikroskopi for å stille riktig diagnose.

Hvor mye tjener patolog?

Lyst til å utdanne deg til patolog, og lurer på hva lønnsnivået er? Leger har vanligvis god inntekt, men inntekten er også avhengig av arbeidstid og antall timer som jobbes i løpet av en uke. Patologer som har vanlig arbeidstid kl. 08–16 mandag-fredag tjener ofte mindre enn en million per år. Patologer som går vakter og jobber 50–60 timer pr. uke tjener som regel godt over en million.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer