Strålebehandling, stråleterapi, høyenergisk røntgenstråling, radioterapi (fra engelsk: Radiation therapy) - kjært barn har mange navn. Stråling har blitt brukt til behandling av kreft i over 100 år og er i dag en del av moderne behandlingsregimer til en rekke kreftformer.
Les også: Hva er cellegift?
To typer stråling
Elektromagnetisk stråling deles inn i to hovedgrupper: Ikke-ioniserende stråling og ioniserende stråling. Denne inndeling er viktig da det gir strålingen svært forskjellige egenskaper.
- Ioniserende stråling er den type stråling som brukes i røntgen og strålebehandling. Her er energien så høy (kort bølgelengde) at strålingen kan endre atomer og bryte kjemiske bindinger.
- Ikke-ioniserende stråling, slik som synlig lys, radiobølger og stråling fra elektriske apparater og mobiltelefoner har ikke høy nok energi til å endre atomer eller bryte kjemiske bindinger.
Les også: Hvor farlig er røntgenstråler?
Strålebehandling
Ved strålebehandling brukes ioniserende stråling til å drepe kreftceller et spesifikt sted (strålefeltet). Dette gjøres ved at atomene i cellens DNA endres slik at cellen ikke lenger klare å produsere proteiner. Da stopper cellens vekst og prosesser nødvendig for at den skal overleve.
Innenfor strålefeltet vil både kreftceller og friske celler bli eksponert for strålingen, dette medfører bivirkninger. Generelt er friske celler bedre til å reparere skaden de får av stråling enn kreftceller.
Strålebehandling er delt inn i flere undertyper:
- Ekstern stråleterapi: Den vanligste formen for stråleterapi. Her stråles pasienten ved hjelp av en maskin utenfor pasienten
- Brachyterapi: Her gis stråling fra en strålingskilde som blir plassert i pasienten. Metoden kan blant annet brukes ved prostatakreft og gynekologisk kreft.
- Intraoperativ strålebehandling: Innebærer å gi stråling under en operasjon. Fordi kroppen er åpnet kan man flytte eller beskytte sårbare organer som er i nærheten av det man ønsker å stråle.
- Målrettet radioterapi («Targeted radionuclide therapy»): Her utnyttes kunnskap om hvor kroppen frakter forskjellige stoffer den inntar til å gi stråling til et spesifikt område. Man kan for eksempel gi radioaktiv jod ved behandling av skjoldbruskkjertelen, fordi jod samles her og påvirker stoffskifte.
Hva er kreft?
Bivirkninger av strålebehandling
Strålebehandling gir bivirkninger direkte relatert til stråledose og hvilken del av kroppen som er blitt bestrålt. Stråling av magen kan gi kvalme og oppkast. Sår i munn og svelg er vanlig etter bestråling av hode og nakke. Ved stråling av eggstokker eller testikler kan man bli infertil. Organer som ikke ble rammet av stråling blir generelt ikke påvirket.
Strålelegen svarer
Jan Folkvard Evensen er lege spesialisert i kreftbehandling og tidligere overlege ved Kreftklinikken Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. I 2013 kåret norsk onkologisk forening han til årets kreftlege. I sin begrunnelse sier forening blant annet at studier Evensen har bidratt til har brakt Skandinavisk ØNH stråleterapi på et internasjonalt toppnivå.
Evensen forteller at «stråling» er et ord som gjør mange usikre:
- Stråling er jo et stigmatisert ord og ofte forbundet med fare. Det er viktig å vite at stort sett all kreftbehandling har bivirkninger, man blir ikke brakt tilbake til «utgangspunktet» etter kreftbehandling. Slik er det også med strålebehandling. Strålebehandling har både tidlige/akutte og sene bivirkninger. De tidlige kommer under og like etter avsluttet strålebehandling, de sene etter 3 måneder. Begge kan gi redusert livskvalitet, litt avhengig av hvilken sykdom man får behandling for. Men det er viktig å understreke viktigheten av strålebehandling! Strålebehandling er en svært viktig del av moderne kreftbehandling. Man regner med at 50 % av alle kreftpasienter trenger strålebehandling en eller annen gang i sykdomsforløpet, 25 % med sikte på helbredelse og 25 % med sikte på lindring.
LES OGSÅ: Stråling fra mobiltelefon er ikke helseskadelig
Lær mer om strålebehandling
Evensen anbefaler at pasienter og eventuelt pårørende oppsøker Kreftforeningens Varde senter der hvor det finnes: UNN, Nordlandssykehuset, St. Olavs Hospital, Haukeland, Radiumhospitalet, Ullevål og Stavanger universitetssykehus:
- Vardesenteret er et friareal for kreftpasienter og deres pårørende og har ofte tilbud om kurs vedrørende strålebehandling. Her vil man kunne få mer balansert opplysning om hva strålebehandling innebærer. Hvis det er noe man er usikker på så kan man også kontakte Kreftforeningens Kreftlinje per telefon.
Her finner du nettsiden til Vardesenteret. og kreftforeningsens kreftlinje.
Kilder:
Mitin T. Radiation therapy techniques in cancer treatment. Uptodate. 2017.
Weum, S. Strålehygiene.