Hva er strålebehandling?

Hva er stråling? Hvordan fungerer stråling som kreftbehandling? Og hvilke myter eksisterer om stråling?

EKSTERN STRÅLETERAPI: Strålebehandling kan gis ved en rekke kreftformer i hode- og halsregionen. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
EKSTERN STRÅLETERAPI: Strålebehandling kan gis ved en rekke kreftformer i hode- og halsregionen. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Strålebehandling, stråleterapi, høyenergisk røntgenstråling, radioterapi (fra engelsk: Radiation therapy) - kjært barn har mange navn. Stråling har blitt brukt til behandling av kreft i over 100 år og er i dag en del av moderne behandlingsregimer til en rekke kreftformer.

Les også: Hva er cellegift?

To typer stråling

Elektromagnetisk stråling deles inn i to hovedgrupper: Ikke-ioniserende stråling og ioniserende stråling. Denne inndeling er viktig da det gir strålingen svært forskjellige egenskaper.

  • Ioniserende stråling er den type stråling som brukes i røntgen og strålebehandling. Her er energien så høy (kort bølgelengde) at strålingen kan endre atomer og bryte kjemiske bindinger.
  • Ikke-ioniserende stråling, slik som synlig lys, radiobølger og stråling fra elektriske apparater og mobiltelefoner har ikke høy nok energi til å endre atomer eller bryte kjemiske bindinger.

Les også: Hvor farlig er røntgenstråler?

Strålebehandling

Ved strålebehandling brukes ioniserende stråling til å drepe kreftceller et spesifikt sted (strålefeltet). Dette gjøres ved at atomene i cellens DNA endres slik at cellen ikke lenger klare å produsere proteiner. Da stopper cellens vekst og prosesser nødvendig for at den skal overleve.

Innenfor strålefeltet vil både kreftceller og friske celler bli eksponert for strålingen, dette medfører bivirkninger. Generelt er friske celler bedre til å reparere skaden de får av stråling enn kreftceller.

KREFT I HALSEN: Skjoldbruskkjertelen tar opp radioaktivt jod ved målrettet terapi. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
KREFT I HALSEN: Skjoldbruskkjertelen tar opp radioaktivt jod ved målrettet terapi. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Strålebehandling er delt inn i flere undertyper:

  • Ekstern stråleterapi: Den vanligste formen for stråleterapi. Her stråles pasienten ved hjelp av en maskin utenfor pasienten
  • Brachyterapi: Her gis stråling fra en strålingskilde som blir plassert i pasienten. Metoden kan blant annet brukes ved prostatakreft og gynekologisk kreft.
  • Intraoperativ strålebehandling: Innebærer å gi stråling under en operasjon. Fordi kroppen er åpnet kan man flytte eller beskytte sårbare organer som er i nærheten av det man ønsker å stråle.
  • Målrettet radioterapi («Targeted radionuclide therapy»): Her utnyttes kunnskap om hvor kroppen frakter forskjellige stoffer den inntar til å gi stråling til et spesifikt område. Man kan for eksempel gi radioaktiv jod ved behandling av skjoldbruskkjertelen, fordi jod samles her og påvirker stoffskifte.

Bivirkninger av strålebehandling

Strålebehandling gir bivirkninger direkte relatert til stråledose og hvilken del av kroppen som er blitt bestrålt. Stråling av magen kan gi kvalme og oppkast. Sår i munn og svelg er vanlig etter bestråling av hode og nakke. Ved stråling av eggstokker eller testikler kan man bli infertil. Organer som ikke ble rammet av stråling blir generelt ikke påvirket.

Strålelegen svarer

Jan Folkvard Evensen er lege spesialisert i kreftbehandling og tidligere overlege ved Kreftklinikken Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. I 2013 kåret norsk onkologisk forening han til årets kreftlege. I sin begrunnelse sier forening blant annet at studier Evensen har bidratt til har brakt Skandinavisk ØNH stråleterapi på et internasjonalt toppnivå.

EKSPERT: Kreftlege Jan Folkvard Evensen. Foto: Onkonytt
EKSPERT: Kreftlege Jan Folkvard Evensen. Foto: Onkonytt Vis mer

Evensen forteller at «stråling» er et ord som gjør mange usikre:

- Stråling er jo et stigmatisert ord og ofte forbundet med fare. Det er viktig å vite at stort sett all kreftbehandling har bivirkninger, man blir ikke brakt tilbake til «utgangspunktet» etter kreftbehandling. Slik er det også med strålebehandling. Strålebehandling har både tidlige/akutte og sene bivirkninger. De tidlige kommer under og like etter avsluttet strålebehandling, de sene etter 3 måneder. Begge kan gi redusert livskvalitet, litt avhengig av hvilken sykdom man får behandling for. Men det er viktig å understreke viktigheten av strålebehandling! Strålebehandling er en svært viktig del av moderne kreftbehandling. Man regner med at 50 % av alle kreftpasienter trenger strålebehandling en eller annen gang i sykdomsforløpet, 25 % med sikte på helbredelse og 25 % med sikte på lindring.

LES OGSÅ: Stråling fra mobiltelefon er ikke helseskadelig

Lær mer om strålebehandling

Evensen anbefaler at pasienter og eventuelt pårørende oppsøker Kreftforeningens Varde senter der hvor det finnes: UNN, Nordlandssykehuset, St. Olavs Hospital, Haukeland, Radiumhospitalet, Ullevål og Stavanger universitetssykehus:

- Vardesenteret er et friareal for kreftpasienter og deres pårørende og har ofte tilbud om kurs vedrørende strålebehandling. Her vil man kunne få mer balansert opplysning om hva strålebehandling innebærer. Hvis det er noe man er usikker på så kan man også kontakte Kreftforeningens Kreftlinje per telefon.

Her finner du nettsiden til Vardesenteret. og kreftforeningsens kreftlinje.

Kilder:

Mitin T. Radiation therapy techniques in cancer treatment. Uptodate. 2017.
Weum, S. Strålehygiene.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer