Hva er Non-Hodgkin lymfom?

Non-Hodgkin lymfom er en type lymfekreft, også kalt lymfom. Vanlige symptomer på tilstanden er blant annet forstørrete smertefrie lymfeknuter.

HOVNE LYMFEKNUTER: Forstørrete lymfeknuter, som ofte er smertefrie, er ett av symptomene ved lymfekreft. Foto: CHAIYARAT / NTB
HOVNE LYMFEKNUTER: Forstørrete lymfeknuter, som ofte er smertefrie, er ett av symptomene ved lymfekreft. Foto: CHAIYARAT / NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er Non-Hodgkin lymfom

Non-Hodgkin lymfom er en form for lymfekreft. Lymfekreft deles inn i to hovedgrupper – Hodgkin lymfom og Non-Hodgkin lymfom. Non-Hodgkin lymfom deles videre inn mange undergrupper, der noen typer er Follikulært B-celle lymfom, Diffust storcellet B-celle lymfom, Mantelcellelymfom og Burkitts lymfom.

Rundt halvparten av Non-Hodgkin lymfomer er aggressive. De aggressive lymfomene krever rask behandling, men ved flere av disse lymfomene er det er gode muligheter for å bli frisk. Enkelte av de mindre aggressive lymfomene kan man ikke bli frisk av, men man kan leve lenge med sykdommen da den vokser sakte. Ulikheten mellom de forskjellige typene Non-Hodgkin gjør at det kan være store forskjeller mellom behandling og prognose.

Lymfekreft oppstår i lymfeceller. Lymfecellene er utbredt i hele kroppen, og man kan derfor få lymfekreft på mange ulike lokalisasjoner. (1, 3)

LES MER OM: Lymfom (lymfekreft): Symptomer, diagnose og behandling

Forekomst

Lymfekreft utgjør cirka 4 % av nye krefttilfeller i Norge. Tilstanden rammer hyppigere menn enn kvinner. Non-Hodgkin lymfom øker med stigende alder, i motsetning til Hodgkin lymfom som ofte rammer unge voksne. (1)

Andre navn

Non-Hodgkin lymfom heter på engelsk non-Hodgkin's lymphoma. Lymfekreft kalles innenfor medisinen for lymfom.

LES OGSÅ: Hva er kreft?

Symptomer

Noen av symptomene som kan oppstå ved lymfom er:

  • Hovne, forstørrete lymfeknuter, som ofte er smertefri. Typiske lokalisasjoner for hovne lymfekjertler er i armhulene, lysken, halsen, magen eller mellom lungene.
  • Feber over 38 grader uten annen årsak.
  • Vekttap på 10 % av kroppsvekten siste 6 månedene.
  • Uttalt nattesvette flere ganger siste måned. For at nattesvetten skal være uttalt må svetten være så kraftig at man bytter sengetøy.
  • Blødningstendens.
  • Hudkløe.
  • Infeksjoner (1, 2)
ULTRALYD: Ultralyd er en av bildeundersøkelsene som kan være aktuell å bruke i utredningen. Foto: Dreams Come True / NTB
ULTRALYD: Ultralyd er en av bildeundersøkelsene som kan være aktuell å bruke i utredningen. Foto: Dreams Come True / NTB Vis mer

Ledsagende symptomer

Lymfeknuter som presser på ulike strukturer kan gi forskjellige ledsagende symptomer. Eksempler på slike symptomer er:

  • Hoste og tungpust: Lymfeknuter som ligger mellom lungene kan trykke og irritere lungene og gi tungpust og hoste.
  • Plager fra magen: En stor lymfeknute kan påvirke tarmfunksjonen og gi alt fra magesmerter til oppkast.
  • Symptomer fra urinveiene: Hvis lymfeknuter presser på urinveien kan det gi symptomer fra urinveiene.
  • Smerter: Alt etter hvilke strukturer lymfeknuter presser på kan de gi smerter i dette området.
  • Lymfeknuter kan også klemme på nerver og gi symptomer fra nerver i klem (1, 2)

Utredning og diagnose

Typiske symptomer, som nevnt over, gir mistanke om lymfekreft. Utredningen innebærer klinisk undersøkelse, blant annet av lymfeknutestasjoner. I tillegg tas det en rekke blodprøver.

Utredningen for lymfekreft innebærer også en rekke bildeundersøkelser som kan være både ultralyd, CT og MR. PET/CT er aktuell å bruke ved enkelte typer Non-Hodgkin lymfom.

Diagnosen settes ved at det tas en vevsprøve – biopsi, av en lymfeknute med kreft i. (2)

LYMFEKNUTESTASJONER: Undersøkelse av lymfeknutestasjoner er en del av utredningen ved lymfom. Foto: Rocketclips, Inc. / NTB
LYMFEKNUTESTASJONER: Undersøkelse av lymfeknutestasjoner er en del av utredningen ved lymfom. Foto: Rocketclips, Inc. / NTB Vis mer

Behandling

Behandlingen tilpasses hver enkelt pasient og flere faktorer spiller inn i valg av behandling. Hvor utbredt sykdommen er og type lymfom er viktige faktorer.

Ved Non-Hodgkin lymfom er cellegift og strålebehandling vanlige behandlingsformer, ofte i kombinasjon. Såkalt antistoffbehandling som hjelper immunforsvaret til å drepe kreftceller er også et behandlingsalternativ.

Hos noen pasienter er det aktuelt med autolog stamcelletransplantasjon som er benmargstransplantasjon der pasientens egne stamceller brukes.

Kirurgi er sjeldent aktuelt. (1, 2)

Overlevelse

Overlevelsen ved Non-Hodgkin lymfom varierer veldig. Det er flere faktorer som spiller inn når det kommer til prognosen, blant annet hvilken type Non-Hodgkin lymfom man har, stadieinndeling og alder. Kvinner har også noe bedre overlevelse enn menn.

Samlet sett er 5 års overlevelse på 60 % for kvinner og 55 % for menn. (1)

Kilder

1) Kreftlex, Non-Hodgkin lymfom 2) Helsebiblioteket, Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer. 3) Helsenorge, Lymfekreft

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer