Hva er metastaser?

Metastaser er spredning av kreft fra en svulst til andre deler av kroppen.

KREFTCELLER: Kreftceller kan via blodstrømmen eller lymfe spre seg til andre organsystemer enn der kreften startet i kroppen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KREFTCELLER: Kreftceller kan via blodstrømmen eller lymfe spre seg til andre organsystemer enn der kreften startet i kroppen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Metastaser betyr at kreftceller fra den opprinnelige svulsten (primærsvulsten) har spredt seg til andre deler av kroppen og dannet nye svulster. De nye svulstene kalles da metastaser. Metastaser oppstår vanligvis i skjelett, lever eller lunger. Dette kalles også fjernspredning.

Kreft er sykdommer med ukontrollert cellevekst. Over tid vil en kreftsykdom kunne spre seg videre, enten ved å vokse inn i naboorganer eller ved å spre seg til fjerntliggende organer via blodet eller lymfe.

I prinsippet kan alle kreftsvulster før eller siden gi spredning til alle organer, men i praksis er det svært stor variasjon i spredningsmønsteret for de enkelte krefttypene. Enkelte kreftformer gir vanligvis først spredning til de regionale lymfeknutene, mens andre kan gi spredning til lunge eller lever ganske tidlig i forløpet. (1)

LES OGSÅ: Forskjellen på godartet og ondartet svulster

Metastaser i lymfeknuter

Vi har lymfeknuter plassert på mange steder i kroppen. Størrelse på dem varierer, men noen kan være opp til 1 centimeter i diameter. Det er ikke uvanlig med hovne lymfeknuter, dette trenger absolutt ikke å være et tegn på kreft. Mange ulike virus- og bakterieinfeksjoner kan gi midlertidig hovne lymfekjertler.

Når lymfeknuter vokser raskt og ikke går tilbake til sin opprinnelige størrelse i løpet av noen dager, bør man oppsøke lege for kontroll av kulen. Dette kan være et tegn på kreft, selv om det vanligvis er andre, ufarlige tilstander som gir hovne lymeknuter.

Ved kreft kan kreftceller fra det opprinnelige organet spre seg til andre områder via lymfe, til lymfeknuter som drenerer organet. Dette kalles lymfogen spredning. Noen ganger er en metastase det første tegnet man kan få på kreft. En metastase kan utvikle seg til en lymfeknutesvulst som man kan kjenne gjennom huden, eller som påvises ved andre undersøkelsemetoder som ultralyd, røntgen, CT eller MR.

Eksempler på vanlige metastaser er lymfeknutesvulster i armhulen, som skyldes metasta fra brystkreft, eller hudkrefttypen føflekkreft (melanom).

Lymfeknutesvulst i lysken kan også skyldes lymfomer eller metastase fra primærsvulst i endetarm, underliv eller underekstremitet. (2)

METASTASER VIA BLODBANEN: Eksempel på hvordan lungekreft kan spre seg til leveren. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Norsk tekst ved Lommelegen.no
METASTASER VIA BLODBANEN: Eksempel på hvordan lungekreft kan spre seg til leveren. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Norsk tekst ved Lommelegen.no Vis mer

Metastaser i lungene

Andre kreftceller kan følge blodstrømmen direkte til andre organer, for eksempel til lungene. Testikkelkreft er et eksempel på kreft som kan spres til lungene med metastaser.

Skjelettmetastaser

Beinmetastaser er en alvorlig komplikasjon til kreftsykdom. Funn av beinmetastaser forteller at sykdommen har spredd seg, og den er i de fleste tilfelle uhelbredelig. (3)

Noen krefttyper gir påfallende ofte spredning til spesielle organsystemer, for eksempel utvikler ofte pasienter med prostatakreft skjelettmetastaser. Metastasene kan ødelegge normalvevet omkring seg og eksempelvis lage hulrom i knokler, som så kan brekke ved minimal belastning (patologisk fraktur).

LES OGSÅ: Disse kreftsymptomene skal du ta på alvor

Metastaser til lever

Den vanligste formen for kreftsykdom i leveren er metastaser fra tykktarms- eller endetarmskreft.
Lungekreft er et annet eksempel på kreft som kan spre seg til lever.

Metastaser med ukjent utgangspunkt

Det er mellom 500-900 pasienter med metastaser med ukjent primærtumor i Norge per år. Andelen er synkende. Årsaken er bedre bildediagnostikk, bedre mulighet for CT-undersøkelse eller ultralyd med vevsprøvetaking og bedret patologiundersøkelse. (4)

Ved mistanke om metastaser uten kjent utgangpunkt gjennomgår du en generell legeundersøkelse. Det tas også blodprøver, og ofte er det nødvendig med undersøkelse av urin og avføringsprøver. Utredningen omfatter oftest også bildediagnostisk utredning i form av røntgen, CT, MR eller ultralyd. Det bør så raskt som mulig tas vevsprøve av svulsten. Resultatet av denne kan fortelle legene mer om hvor primærsvulsten kan befinne seg. (4)

Les mer på helsenorge.no: Pakkeforløp ved metastaser med ukjent utgangspunkt.

LES OGSÅ: Fatique etter kreftbehandling

Kilder: 1. sml.no, 2. Lvh.no, 3. nhi.no, 4.Helsenorge.no. Lege Brynjulf Barexstein har bistått med kvalitetssikring av medisinsk informasjon.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer