Metastaser betyr at kreftceller fra den opprinnelige svulsten (primærsvulsten) har spredt seg til andre deler av kroppen og dannet nye svulster. De nye svulstene kalles da metastaser. Metastaser oppstår vanligvis i skjelett, lever eller lunger. Dette kalles også fjernspredning.
Kreft er sykdommer med ukontrollert cellevekst. Over tid vil en kreftsykdom kunne spre seg videre, enten ved å vokse inn i naboorganer eller ved å spre seg til fjerntliggende organer via blodet eller lymfe.
I prinsippet kan alle kreftsvulster før eller siden gi spredning til alle organer, men i praksis er det svært stor variasjon i spredningsmønsteret for de enkelte krefttypene. Enkelte kreftformer gir vanligvis først spredning til de regionale lymfeknutene, mens andre kan gi spredning til lunge eller lever ganske tidlig i forløpet. (1)
LES OGSÅ: Forskjellen på godartet og ondartet svulster
Metastaser i lymfeknuter
Vi har lymfeknuter plassert på mange steder i kroppen. Størrelse på dem varierer, men noen kan være opp til 1 centimeter i diameter. Det er ikke uvanlig med hovne lymfeknuter, dette trenger absolutt ikke å være et tegn på kreft. Mange ulike virus- og bakterieinfeksjoner kan gi midlertidig hovne lymfekjertler.
Når lymfeknuter vokser raskt og ikke går tilbake til sin opprinnelige størrelse i løpet av noen dager, bør man oppsøke lege for kontroll av kulen. Dette kan være et tegn på kreft, selv om det vanligvis er andre, ufarlige tilstander som gir hovne lymeknuter.

Hva er årsaken til hovne lymfeknuter?
Ved kreft kan kreftceller fra det opprinnelige organet spre seg til andre områder via lymfe, til lymfeknuter som drenerer organet. Dette kalles lymfogen spredning. Noen ganger er en metastase det første tegnet man kan få på kreft. En metastase kan utvikle seg til en lymfeknutesvulst som man kan kjenne gjennom huden, eller som påvises ved andre undersøkelsemetoder som ultralyd, røntgen, CT eller MR.
Eksempler på vanlige metastaser er lymfeknutesvulster i armhulen, som skyldes metasta fra brystkreft, eller hudkrefttypen føflekkreft (melanom).
Lymfeknutesvulst i lysken kan også skyldes lymfomer eller metastase fra primærsvulst i endetarm, underliv eller underekstremitet. (2)

Metastaser i lungene
Andre kreftceller kan følge blodstrømmen direkte til andre organer, for eksempel til lungene. Testikkelkreft er et eksempel på kreft som kan spres til lungene med metastaser.

Dette er de vanligste krefttypene i Norge
Skjelettmetastaser
Beinmetastaser er en alvorlig komplikasjon til kreftsykdom. Funn av beinmetastaser forteller at sykdommen har spredd seg, og den er i de fleste tilfelle uhelbredelig. (3)
Noen krefttyper gir påfallende ofte spredning til spesielle organsystemer, for eksempel utvikler ofte pasienter med prostatakreft skjelettmetastaser. Metastasene kan ødelegge normalvevet omkring seg og eksempelvis lage hulrom i knokler, som så kan brekke ved minimal belastning (patologisk fraktur).
LES OGSÅ: Disse kreftsymptomene skal du ta på alvor
Metastaser til lever
Den vanligste formen for kreftsykdom i leveren er metastaser fra tykktarms- eller endetarmskreft.
Lungekreft er et annet eksempel på kreft som kan spre seg til lever.
Metastaser med ukjent utgangspunkt
Det er mellom 500-900 pasienter med metastaser med ukjent primærtumor i Norge per år. Andelen er synkende. Årsaken er bedre bildediagnostikk, bedre mulighet for CT-undersøkelse eller ultralyd med vevsprøvetaking og bedret patologiundersøkelse. (4)
Ved mistanke om metastaser uten kjent utgangpunkt gjennomgår du en generell legeundersøkelse. Det tas også blodprøver, og ofte er det nødvendig med undersøkelse av urin og avføringsprøver. Utredningen omfatter oftest også bildediagnostisk utredning i form av røntgen, CT, MR eller ultralyd. Det bør så raskt som mulig tas vevsprøve av svulsten. Resultatet av denne kan fortelle legene mer om hvor primærsvulsten kan befinne seg. (4)
Les mer på helsenorge.no: Pakkeforløp ved metastaser med ukjent utgangspunkt.
LES OGSÅ: Fatique etter kreftbehandling
Kilder: 1. sml.no, 2. Lvh.no, 3. nhi.no, 4.Helsenorge.no. Lege Brynjulf Barexstein har bistått med kvalitetssikring av medisinsk informasjon.