Hva er kreft?

Det finnes over 100 ulike krefttyper. Her kan du lese om symptomene og årsakene til de vanligste kreftformene.

MANGE FÅR KREFT: I 2015 fikk 32 592 nordmenn en kreftdiagnose, og av disse var det 15 094 kvinner og 17 498 menn. Stadig flere overlever kreft, og i 2014 levde det 242 000 mennesker i Norge med kreft. Foto: Shutterstock
MANGE FÅR KREFT: I 2015 fikk 32 592 nordmenn en kreftdiagnose, og av disse var det 15 094 kvinner og 17 498 menn. Stadig flere overlever kreft, og i 2014 levde det 242 000 mennesker i Norge med kreft. Foto: ShutterstockVis mer

Kreft kalles cancer på det medisinske fagspråket, som også er det engelske navnet for kreft.

Kreft er en stor gruppe sykdommer, med over 100 ulike typer som rammer mennesker. Felles for kreftsykdommene er at de innebærer ukontrollert celledeling med potensiale for å invadere og spre seg videre til andre steder i kroppen.

Ulike kreftsykdommer har til tross for fellestrekkene ofte svært varierende sykdomsforløp, behandling og prognose. I denne saken skal vi prøve å en generell forståelse av hva kreft egentlig er.

Hva er kreftceller?

Kroppen vår består av millioner av celler, som er byggesteinene som organismer slik som mennesker og dyr er bygget opp av. Cellene våre har ulike roller og oppgaver, og våre forskjellige organer har ulike typer celler med spesialiserte oppgaver, som er nødvendige for å utøve organets særegne funksjon. I leveren finnes det for eksempel helt spesialiserte leverceller, i hjernen og nerver finnes det nerveceller av flere ulike slag, mens i huden finnes flere typer hudceller.

Hvordan cellene oppfører seg, er avhengig av vårt særegne arvestoff (DNA), som alle våre celler har en kopi av. Cellene må produsere en ekstra kopi av DNA-et før de kan dele se, fordi arvestoffet er en instruks som forteller cellene hvordan de skal oppføre seg.

Kroppen vår er avhengig av at cellene deler seg for å erstatte de cellene som naturlig dør hele tiden, og for når det er ønskelig at det skal bli flere celler - særlig når vi vokser. Det er viktig at en celle dør når den skal, blant annet fordi cellen ikke skal leve for lenge og da risikere å utøve sine oppgaver feil, og for å forhindre at man får for mange celler.

Ukontrollert celledeling

Ved kreft har det oppstått skader (mutasjoner) i arvestoffet, cellenes instrukser, slik at cellene ikke lengre deler seg og dør kontrollert som de skal. Da får man en ukontrollert celledeling, og disse cellene kalles kreftceller. Når kreftceller begynner dele seg ukontrollert, skjer det en opphopning av disse cellene i organet, og det kan etter hvert danne seg en kreftsvulst. Det kan i noen tilfeller ta lang tid, opptil flere tiår, fra den første feilen i arvestoffet oppstod, til man har en synlig kreftsvulst.

Etterhvert som den ukontrollerte celledelingen tiltar, vil ofte kreftcellene få mer og mer feil etterhvert som de deler seg - de deler seg raskere og raskere, de gjør en dårligere og dårligere jobb med kopieringen av arvestoffet, slik at de får flere og flere feil. De overlever i større grad kroppens forsvarsmekanismer, og kan etterhvert tilegne seg egenskaper som muliggjør at de kan invadere eller spre seg til andre steder i kroppen (metastasere).

De ulike krefttypene har helt forskjellige prognoser, noe som skyldes at egenskapene til de ulike cellene i våre organer varierer veldig. Prognosen kan også være veldig forskjellig ved krefttyper fra samme type celler, avhengig av hvilke feil (mutasjoner) som kreftcellene har i arvestoffet sitt.

LES OGSÅ: Forskjellen mellom en godartet og ondartet svulst?

KREFTCELLER I 3D: Når kreftceller begynner dele seg ukontrollert, skjer det en opphopning av disse cellene i organet, og kan etter hvert danne seg en kreftsvulst. Foto: Shutterstock
KREFTCELLER I 3D: Når kreftceller begynner dele seg ukontrollert, skjer det en opphopning av disse cellene i organet, og kan etter hvert danne seg en kreftsvulst. Foto: Shutterstock Vis mer

Hvordan oppstår kreft?

Den ukontrollerte celledelingen som kreft innebærer, er avhengig av at man har en feil i arvestoffet som tillater at dette skjer. Disse feilene vil i de aller fleste tilfeller oppstå som følge av våre omgivelser, som ved stråling fra universet og andre kilder, forurensning og infeksjoner, og til dels vårt levesett.

Det finnes dessverre ingen garanti for å unngå kreft fullstendig. Ved å ikke røyke, unngå for mye soleksponering, være flink til å mosjonere og ved å spise et sunt, variert kosthold, reduserer man risikoen for å utvikle kreft signifikant.

I noen få tilfeller kan kreft være en arvelig sykdom, der man er født med en eller flere feil i arvestoffet som gir en større risiko for å få kreft i løpet av livet.

LES OGSÅ: Er du redd for kreft eller annen sykdom?

Hvordan spres kreft?

En kreftsvulst sprer seg når kreftcellene river seg løs fra den såkalte primærtumoren, den første svulsten der kreften først oppstod, og føres videre med blod- eller lymfebaner til andre steder i kroppen. Disse kreftcellene kan da danne nye kreftsvulster (metastaser) der de havner, og gi symptomer og videre spredning derfra.

Når en kreftsykdom har spredt seg, går sykdommen fra å være et lokalisert problem, til å kunne innebære sykdom i mange av kroppens ulike organer. Prognosen blir da ofte svært mye dårligere og man kan få færre behandlingsalternativer, da det å fjerne primærtumoren ikke lengre er nok til å kurere sykdommen.

LES OGSÅ: Disse kreftsymptomene bør du ta på alvor

Hva er symptomer på kreft?

Kreft kan arte seg på mange ulike måter. Kreftcellene danner svulster, og om de blir store nok kan disse kjennes eller sees som kuler. Kreftcellene og svulstene de danner kan etterhvert begynne å forstyrre kroppens organer, og vil da ofte gi symptomer som varierer avhengig av hvilket organ de affiserer.

Hjernesvulster kan for eksempel gi epilepsi, hodepine eller endret personlighet. Lungekreft kan gi hoste og tungpust, mens tarmkreft kan gi endrede avføringsvaner.

Kreftsykdom trenger ikke gi symptomer før det har gått lang tid, og noen ganger kan symptomer på spredning (metastase) være de første symptomene som oppleves. Noen kreftsvulster kan også produsere store mengder av kroppens egne stoffer og hormoner, for eksempel stoffskiftehormoner eller adrenalin, som kan gi symptomer avhengig av hvilket stoff som produseres.

Ingen krefttyper arter seg helt likt, men mange kreftsykdommer vil etter en viss tid gi generelle symptomer og tegn:

MANGE KREFTTYPER: Kreft er en stor gruppe sykdommer, med over 100 ulike typer som rammer mennesker. For å få riktig behandling er det viktig å vite nøyaktig hvilken krefttype man har. Foto: Shutterstock
MANGE KREFTTYPER: Kreft er en stor gruppe sykdommer, med over 100 ulike typer som rammer mennesker. For å få riktig behandling er det viktig å vite nøyaktig hvilken krefttype man har. Foto: Shutterstock Vis mer

LES OGSÅ: Nattesvette kan være et symptom på leukemi

Når bør man oppsøke lege?

Dersom man mistenker at man har kreft, må man snarlig søke lege. Siden ulike krefttyper er så forskjellige, kan de presentere seg på en lang rekke ulike måter. Om man får spesielle symptomer som ikke gir seg innen 2-3 uker, kan man søke lege for en mer grundig sjekk.

Eksempler på noen tegn som man bør være spesielt oppmerksomme på:

  • Hovne lymfeknuter: Lymfeknuter hovner normalt opp ved infeksjon og betennelse og kjennes som en liten kul under huden. Om en lymfeknute er hoven i lengre tid uten en åpenbar årsak (som for eksempel en infeksjon), bør man søke lege. Ulike krefttyper vil ofte kunne spre seg i lymfebanene, og hovne lymfeknuter kan være et tegn på at kreften har spredt seg til den aktuelle lymfeknuten. Noen krefttyper oppstår spesielt i lymfesystemet, kjent som lymfom (lymfekreft).
  • Endret avføringsmønster: Tarmfunksjonen kan normalt endre seg etter kosthold, stress, mosjon og andre faktorer. Ved en mer langvarig endring i tarmfunksjonen/avføringsmønsteret uten en spesiell årsak, bør man oppsøke lege. Særlig er blod i avføringen noe som man skal ta alvorlig. Tarmkreft er en av de vanligere kreftsykdommene, og utvikler seg ofte langsomt, typisk med påvirkning av tarmfunksjonen.
  • Prostata- og urinveisrelaterte symptomer: De aller fleste menn får en forstørret blærehalskjertel (prostata) med årene, som gjør det trangere i de nedre urinveiene slik at man får symptomer som hyppigere og nattlig vannlating. Fastlegen kan hjelpe med behandling mot prostatabesvær, og samtidig undersøke prostata for å forsikre seg om at denne har normal form og konsistens. Ved mistanke vil legen ofte ta en blodprøve kalt PSA, som ved forhøyelse kan gi mistanke om prostatakreft, som er den vanligste kreftformen hos menn. Urin skal ha sin normale gule farge - ved synlig blod i urinen skal man alltid søke lege.
  • Brystforandringer: Ved forandringer i brystene, som kuler, inndragninger i huden eller endret utseende av brystet på andre måter, bør man søke lege for å få utelukket brystkreft. Menn kan også få brystkreft, selv om det er langt sjeldnere.
  • Føflekker og hudforandringer: Føflekker er normalt å ha, og de vil ofte endre seg med årene. Noen har få, mens andre har mange. Dersom føflekkene endrer form, farge, begynner å blø eller klø (de såkalte ABCDE-kriteriene), bør man søke lege for en sjekk. Føflekkreft kan oppstå i en eksisterende eller i en helt nytilkommet føflekk. Nordmenn rammes hyppig av føflekkreft på verdensbasis. Det finnes også andre typer hudkreft det kan være verdt å kjenne til.
  • Hoste, tungpust og hyppige lungebetennelser: Vi blir alle tungpustede av og til i sammenheng med infeksjoner eller utmattelse. Ved varig tungpust eller hyppige infeksjoner, bør man søke lege for videre utredning, da lungekreft kan arte seg på denne måten. Man skal være ekstra oppmerksom dersom man hoster opp blod.
  • Smerter: Vi er alle plaget med smerter av og til. Ved nye type smerter man ikke har hatt før og som ikke vil gi seg, bør man søke lege for utredning. Særlig gjelder dette ryggsmerter hos yngre menn, da slike ryggsmerter kan være første symptom på testikkelkreft. (2)
CELLEGIFT: Cellegift, også kalt cytostatika eller kjemoterapi, er medisiner som brukes for å bekjempe og drepe kreftcellene. Foto: Shutterstock
CELLEGIFT: Cellegift, også kalt cytostatika eller kjemoterapi, er medisiner som brukes for å bekjempe og drepe kreftcellene. Foto: Shutterstock Vis mer

Hvordan diagnostiseres kreft?

For å få riktig behandling er det viktig å vite nøyaktig hvilken krefttype man har. Dette kan i seg selv være en omfattende prosess der man bruker flere verktøy for å komme frem til rett diagnose, som kan inkludere ulike celle- og vevsprøver, blodprøver, samt flere typer røntgenundersøkelser.

Behandling og prognose

Ulike krefttyper behandles forskjellig. Behandlingen er også avhengig av i hvilket stadium kreften er i, som tar i betraktning faktorer som primærtumorens størrelse, om kreften har spredt seg til nær- eller fjerntliggende lymfeknuter, eller om den har spredt seg til andre organer i kroppen.

Kreft behandles vanligvis med cellegift, kirurgi eller stråling, enten alene eller i ulike kombinasjoner.

Noen opplever fatique etter kreftbehandling.

LES OGSÅ: Kreft i analkanalen

Kreft i Norge

33 564 nye krefttilfeller ble diagnostisert i 2017. Alle aldersgrupper rammes av kreft, men risikoen øker betydelig med alder. De aller fleste som får en kreftdiagnose er over 50 år, og omtrent halvparten av nye krefttilfeller oppstår etter fylte 70 år.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Sveinung Wergeland Sørbye

Sveinung Wergeland Sørbye

PATOLOGI OG KREFT

Send inn spørsmål

Kreft er den vanligste dødsårsaken i Norge etter hjerte-og karsykdommer, og hvert år dør litt over 10 000 mennesker av kreft i Norge.

De vanligste kreftsykdommer hos menn oppstår i prostata, lunge, tykktarm og blære, mens de hos kvinner oppstår i bryst, lunger, tykktarm og føflekker. Stadig flere overlever kreft, og i 2014 levde det 242 000 mennesker i Norge med kreft. (3)

Kilder: