Hva er cellegift?

Cellegift er et ord mange syns høres skummelt ut, men er det grunn til det? Hva brukes cellegift til? Hvordan fungerer det egentlig? Og hvilke myter florerer rundt cellegift? Her står alt du trenger å vite om cellegift.

HEMMER VEKST AV CELLER: Cellegift er medisiner som brukes mest til kreftbehandling. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
HEMMER VEKST AV CELLER: Cellegift er medisiner som brukes mest til kreftbehandling. Foto: NTB Scanpix / ShutterstockVis mer

Den medisinske termen på cellegift er cytostatika. Den vanligste bruken er til behandling av kreft, da brukes ofte begrepet kjemoterapi. Det finnes mange ulike typer cellegift, som fungerer på forskjellige måter, noen brukes også til sykdommer som leddgikt og psoriasis.

Ulike typer cellegift

  • Alkylerende cytostatika: En gruppe medisiner som danner kjemiske bindinger flere steder på innsiden av cellene. Dette gir DNA-skade av cellen, hindrer cellen fra å vokse og gir til sist celledød. Brukes mest til blodkreft, benmargskreft og lymfekreft.
  • Antimetabolitter: En gruppe medisiner som passer inn i en av cellenes kjemiske prosesser, men som stopper videre reaksjoner nødvendig for cellens vekst eller overlevelse. Sagt på en enklere måte er disse medisinene som nøkler, - de er like nok cellens naturlige nøkkel til å plasseres i låsen, men de er ulike nok til at man ikke får vridd om og åpnet døren. Samtidig blokkerer de plassen den naturlige nøkkelen skulle ha og døren til videre cellevekst forblir lukket. Brukes til mange forskjellige krefttyper, leddgikt og psoriasis.
  • Plantealkaloider: En gruppe medisiner, med opprinnelse fra planter, som hindrer cellens skjelett i å vokse. De har ingen forbindelse til alternativ kreftbehandling. Brukes til mange forskjellige krefttyper.
  • Cytotoksiske antibiotika: Antibiotika er en gruppe legemidler som angriper bakterier og brukes mot infeksjoner. Derfor er det ønskelig at antibiotika angriper en del av bakteriecellen som ikke finnes i menneskeceller, - da kan man drepe bakteriene uten mye bivirkninger. De cytotoksiske antibiotikaene er dårlig på å skille mellom bakterieceller og menneskeceller. De brukes derfor ikke til behandling av infeksjoner, men isteden mange forskjellige krefttyper.
  • Platinaforbindelser: En gruppe medisiner som inneholder grunnstoffet platina. Disse skader DNA inne i cellen på en lignende måte som de alkylerende cytostatika. Brukes til mange forskjellige krefttyper.
  • Andre: Det utvikles stadig nye cellegifter og det er derfor mange medisiner som ikke passer inn i en av hovedgruppene.

Det er flere andre typer medisiner som brukes ved kreftbehandling i tillegg til cellegift, de blir ikke omtalt her.

All informasjon om legemidler i denne artikkelen er hentet fra norsk legemiddelhåndbok, som er produsentuavhengig. - Det vil si at informasjonen er utformet av fagfolk uten tilknytning til legemiddelindustrien.

Les også: Hva er kreft?

Hva har cellegiftene til felles?

Alle cellegifter har til felles at de på en eller annen måte bremser cellevekst eller tar livet av celler. Dette gjør de egnet til kreftbehandling da all kreft er forskjellige former for ukontrollert, invaderende og/eller spredende cellevekst. At kreft er invaderende betyr at den ødelegger organer ved å vokse inn i dem. Det er hvilken celletype som vokser ukontrollert som avgjør navnet på kreftsykdommen.

BIVIRKNINGER AV CELLEGIFT: Noen pasienter mister håret etter behandling. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
BIVIRKNINGER AV CELLEGIFT: Noen pasienter mister håret etter behandling. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Bivirkninger

Fordi alle typer cellegift bremser cellevekst har de også en rekke felles bivirkninger. Bivirkningene er et resultat av at medisinen også påvirker kroppens friske celler. Bivirkningene varierer avhengig av type cellegift, dose og hvor ulike kreftcellene er fra normale, friske celler. Siden cellegift bremser cellevekst er de cellene som normalt vokser raskt mest utsatt for bivirkninger.

Disse cellene rammes oftest:

  • Hår: Dersom veksten i hårfollikler stopper kan man miste håret. Da har man krav på støtte til parykk, se søknadskjema hos NAV.
  • Slimhinner: Slimhinner er den fuktige overflaten som dekker innsiden av kroppen i kroppens hulrom; munnen, svelget, luftveiene, mage og tarmsystem, urinveiene og vagina. Bremset vekst her gir tørr og sår overflate, luftveissymptomer og magetrøbbel.
  • Immunforsvar: cellene i immunforsvaret må kunne mobilisere raskt for å effektivt forsvare oss mot infeksjoner. Om veksten hemmes her kan man lettere bli smittet av sykdom og man blir også mer alvorlig rammet enn de med normalt immunforsvar. Om immunforsvaret er veldig svekket kan man ha behov for å isoleres. Ved enkelte sykdommer, som for eksempel revmatisk leddgikt, er immunforsvaret overaktivt å angriper normale celler. Noe hemming av immunforsvaret kan da være gunstig.

Andre bivirkninger: Cellegifter kan også gi mer generelle bivirkninger som utmattelse og kvalme. Sjeldne bivirkninger inkluderer blant annet organskader og nerveskader.

Les også: Leukemi

Myter om cellegift

Cellegift blir ofte negativt omtalt av useriøse aktører innen alternativ medisin. Her er noen vanlige påstander:

  • Cellegift gjør deg syk
  • Man kan bruke ulike vekster for like god effekt og mindre bivirkninger (aprikos blir ofte nevnt)
  • Mange leger takker nei til cellegift når de selv får kreft fordi det ikke fungerer
  • Legemiddelindustrien kurerer ikke kreft,- slik at de kan selge cellegift

Avisen iTromsø kunne i 2016 fortelle om en aktør som ikke bare hevdet de kunne kurere kreft, men som også frarådet bruk av cellegift. En tidligere kreftpasient ble skremt:

- Det som er skummelt, er at personer i en svært sårbar situasjon risikerer å falle for dette. Når man er syk, er man sårbar – jeg har selv vært der. Da jeg først ble syk, sugde jeg til meg alt av tips som kanskje kunne hjelpe som en svamp. Jeg har imidlertid alltid vært kildekritisk, og rådførte meg hele tiden med onkologene (Kreftleger) om de supplerende behandlingene.

KREFT HOS BARN: Cellegift har bedret overlevelsen for barn med kreft dramatisk.
KREFT HOS BARN: Cellegift har bedret overlevelsen for barn med kreft dramatisk. Vis mer

Cellegift redder liv

Mellom 125 og 150 norske barn under 15 år får kreft hvert eneste år. Før moderne kreftbehandling var all barnekreft dødelig. Professor i barnesykdommer og overlege Sverre Olaf Lie har i en artikkel publisert i tidsskrift for den norske legeforening skrevet om de store fremskrittene innen behandling:

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Alf Kristoffer Ødegaard

Alf Kristoffer Ødegaard

ALLMENNLEGE

Send inn spørsmål

- I 1970 døde 83 barn av kreft i Norge. I 1997 var tallet 28. I dag overlever tre av fire barn som får en kreftdiagnose […] Mer enn noe er det cellegiftbehandlingen som har forandret prognosen for de fleste barn med kreft. En moderne behandlingsprotokoll er svært komplisert – mange medikamenter er satt sammen i ulike blokker. Et slikt program kan se meget forvirrende ut, men er et resultat av mangeårig internasjonal klinisk forskning.

Rådfør deg med fastlegen eller kreftlege om du har spørsmål om cellegift. Vær skeptisk til informasjon på internett.

LES OGSÅ LEGESVAR: Trøtt og sliten etter kreft og cellegift

Kilder:

1) Norsk legemiddelhåndbok. 2) Dahl O, Lehne G, Baksaas I, et al. Medikamentell kreftbehandling, Cytostatikaboken 7. utgave 2009. Universitetet i Oslo. 3) Lie S. Barn med kreft – store fremskritt, mange gleder og noen skuffelser: Tidsskrift for den norske Legeforening 2001;121: 951-5.