Forstørrede lymfeknuter over kragebeinet bør tas alvorlig

Forandring av lymfeknuter er nokså normalt. Men hvis lymfeknuter ved kragebein vokser, skal man oppsøke lege.

PLASSERINGEN ER BEKYMRINGSFULL: Må undersøkes hos lege. Foto: metamorworks / Shutterstock / NTB
PLASSERINGEN ER BEKYMRINGSFULL: Må undersøkes hos lege. Foto: metamorworks / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Lymfeknuter er en del av kroppens immunforsvar, og bidrar til å bekjempe angrep av mikroorganismer på kroppen som for eksempel bakterier og virus.

De kan svulme opp av forskjellige årsaker, og vil da kunne bli følbare med fingeren.

Den vanligste årsaken er generelt sett at det blir forstørret som en del av kroppens normale immunforsvar. Etter en stund vil de vanligvis avta i størrelse og bli ikke-følbare igjen.

Lymfeknuter kan imidlertid også bli forstørret av andre årsaker enn infeksjon, for eksempel kreft og autoimmune sykdommer som for eksempel leddgikt og sarkoidose.

Normalt forstørrede lymfeknuter

Normalt forstørrede lymfeknuter, altså lymfeknuter som blir midlertidig forstørret som følge av infeksjoner, er vanligvis under 1 centimeter i tverrsnitt. De er velavgrensede, som betyr at det er lett å skille dem fra omkringliggende vev, og de er lett elastiske og forskyvbare i forhold til omkringliggende vev. Ømhet taler også for at årsaken er infeksjon.

LES MER: Hjelp jeg fant en kul - hva nå?

Tegn på alvorlig sykdom

Hvis lymfeknuten er over 1 centimeter i tverrsnitt, er harde, fikserte til vevet omkring og vanskelig avgrensbare, så er det tegn som gir mistanke om alvorlig sykdom, især kreft. Derfor skal slike lymfeknuter undersøkes av lege.

Aktuelle undersøkelser er bildeundersøkelser og biopsi / vevsprøve. Det gjøres enten ved at en stikker en tynn nål inn i lymfeknuten og tar ut vev som så undersøkes i mikroskop, såkalt finnålsbiopsi. eller at hele lymfeknuten fjernes og det lages snitt av denne som blir mikroskopert.

Plassering ved kragebein gir kreftmistnake

Hvor den forstørrede lymfeknuten er lokalisert, er også av stor betydning. I så måte er det slik at lymfeknuter like over kragebeinet gir spesielt stor mistanke om kreft. Lymfeknuter over kragebeinet skal derfor anses å kunne skyldes kreft, inntil det motsatte er bevist. Altså skal slike lymfeknuter utredes, som ovenfor beskrevet.

Spesielt vil kreft i mage-tarmsystemet, lunger, kreft bak bukhulen, brystkreft og kreft i kjønnsorganer ha en tendens til å kunne gi forstørrede lymfeknuter over kragebeinet i relativt tidlig stadium. Derfor er det så viktig å oppsøke lege om en kjenner en lymfeknute like ovenfor kragebeinet.

En særklasse av disse er den såkalte Virchows lymfeknute, også kalt vaktpostlymfeknute. Denne befinner seg like ovenfor venstre kragebein, og vil ofte henge sammen med kreft i mage-tarmsystemet.

Skal så alle forstørrede lymfeknuter utredes, fordi de teoretisk sett kan skyldes kreft. Svaret på det er nei, og årsakene er som følger:

De aller fleste forstørrede lymfeknuter er forstørret som en del av kroppens normalt fungerende immunapparat, og ofte vil forklaringen være åpenbar, også uten legeundersøkelse, for eksempel ved at man har forstørrede lymfeknuter ved kjevevinkelen ved en halsbetennelse.

Alle nyoppståtte lymfeknuter uten kjent årsak bør undersøkes av lege

En god tommelfingerregel er imidlertid at alle nyoppståtte kuler som en ikke vet årsaken til, bør legeundersøkes. Legen vil da ved å kjenne på lymfeknuten kunne si om det er grunn til å utrede den videre med vevsprøver, ut fra størrelse og konsistens, som forklart ovenfor. Og et annet viktig prinsipp er at dersom man er i tvil, skal en heller la seg undersøke en gang «for mye» enn akkurat en gang for lite.

Og har en lymfeknuter ovenfor kragebeinet, skal en alltid oppsøke lege, da lymfeknuter akkurat der gir en betydelig mistanke om kreft.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer