FØFLEKKREFT: Hvis du oppdager at føflekker endrer form og farge, oppsøk lege for sjekk. Innfelt: Malgignt melanom. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
FØFLEKKREFT: Hvis du oppdager at føflekker endrer form og farge, oppsøk lege for sjekk. Innfelt: Malgignt melanom. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Føflekkreft (Malignt melanom)

Malignt melanom er en type hudkreft som vanligvis starter i en føflekk på huden din. Jo tidligere føflekkreft oppdages, jo bedre er prognosen.

Føflekkreft heter malignt melanom på det medisinske fagspråket. Føflekkreft er en type hudkreft som det er av stor betydning å oppdage så tidlig som mulig. Man tror at eksponering for solens stråler øker risikoen, og særlig ved solforbrenninger. Man kan, ved å vise solvett, sannsynligvis redusere risikoen betraktelig.

Hvor på kroppen kan man få malignt melanom?

Malignt melanom (føflekkreft) oppstår i de aller fleste tilfeller i huden. Omtrent ⅓ av melanomene utvikles i en føflekk som man allerede har. Hos menn er det oftest på overkroppen og hos kvinner er det oftest på bena, med unntak av de yngre kvinnene som også oftest får det på overkropp. Man kan også få føflekkreft i slimhinner, slik som inni nesen, i kjønnsorganer, øyet og til og med i tarm og i lymfeknuter. Men det oppstår altså i de aller fleste tilfeller i hud. Og selv om det er en risikofaktor med sollys, kan man også få føflekkreft på hud som ikke eksponeres for sol, slik som på den delen av rumpa som er dekket av bikini og badebukse.

LES OGSÅ: Føflekkreft i øyet

Hyppig kreftform

I aldersgruppen 15-54 år er dette den nest hyppigste kreftformen, og forekomsten i Norge er blant de høyeste i verden. Det virker nå å være fallende antall nye tilfeller blant yngre, men noe økning blant de over 60. Det ble i 2015 registrert 2001 nye tilfeller av malignt melanom i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Svært viktig med tidlig diagnostikk

Tidlig diagnose og behandling av føflekkreft er av stor betydning for hvordan det går etter at man har fjernet føflekken.

Man bør oppsøke lege dersom man oppdager endring i en eksisterende føflekk eller dersom det har vært rask tilkomst av en ny pigmentert flekk. Endringene kan være i form av økt størrelse, fargeforandring, at flekken blør, klør , stikker eller gjør vondt. Kanskje er det ektefellen eller en annen som står deg nær som kommenterer endringen? Det er også viktig å fortelle legen om man har vært mye i sterk sol, om man har hatt føflekkreft tidligere eller annen type hudkreft, om det er andre i familien som har hatt føflekkreft, om man bruker medisiner som demper immunsystemet og om man har fått medisinsk solbehandling, som ved psoriasis.

LES OGSÅ: Forskjellen mellom godartet og ondartet svulster

ONDARTET FØFLEKK: Tre eksempler på malign melanoma - dette er føflekkreft. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
ONDARTET FØFLEKK: Tre eksempler på malign melanoma - dette er føflekkreft. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Symptomer på føflekkreft

Se bilder av ulike føflekker, og se hva som er symptom på føflekkreft (Malignt melanom)

Det kan være nyttig å kjenne til ABCD(E)-regelen:

  • A for Asymmetri
  • B for Begrensning (uskarp eller uregelmessig avgrensning)
  • C for Colour (farge) (endring, ujevn)
  • D for Diameter (over 6 mm)
  • E for Endring

Man skal også være på vakt for føflekker som avviker fra andre føflekker man har.

Når det gjelder føflekkreft i slimhinner i nese og bihuler, kan det gi neseblødning, tett nese, dobbeltsyn og ansiktssmerte. I munnslimhinne kan det gi sår og pigmenterte flekker. I øyet kan det gi synsforandringer og trykkfølelse.

Kan det være noe annet?

Flere hudflekker kan likne på føflekkreft uten å være det. Det er likevel lurt å la en lege avgjøre dette. Legen kan også være i tvil og kan ønske å fjerne føflekken og sende den inn til undersøkelse for å få avgjort hva slags flekk det er.

LES OGSÅ: Bilder: Ulike typer vorter

MISTENKELIG FØFLEKK: Har den annerledes farge enn dine andre føflekker eller vokser, bør du kontakte lege. Foto: NTB Scanpix
MISTENKELIG FØFLEKK: Har den annerledes farge enn dine andre føflekker eller vokser, bør du kontakte lege. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Årsaker til føflekkreft

Det er studier som gir holdepunkter for at sollys er av betydning for å få føflekkreft. Det er imidlertid også rapportert økt forekomst av føflekkreft hos deler av befolkningen som jobber inne og samtidig reiser til “syden”, dette gir vekslende lite og mye soleksponering. Man tror at utvikling av malignt melanom skjer ved at UV lys skader gener som kontrollerer vekst i melanocytter (melanocytter er celler som lager fargestoff i huden), som da etterhvert utvikler seg til å bli kreftcelle. Antallet tilfeller av føflekkreft i Norge har økt betraktelig etter 1950 og man tror at solforbrenning er den viktigste grunnen til dette.

Solkrem reduserer skader fra UV lys på genmaterialet i hudcellene. Solkrem reduserer også utvikling av føflekker, aldersforandringer i huden og andre former for hudkreft, slik som plateepitelkarsinom. Det er også vitenskapelig grunnlag for å si at solkrem reduserer risiko for føflekkreft, og anbefales derfor dersom fysisk beskyttelse ikke er mulig.

Norsk Melanomgruppe fraråder bruken av solarier. De anbefaler særlig varsomhet for de under 18 år, fordi eksponering for UV stråler i barneår sannsynligvis er av spesiell betydning.

LES OGSÅ: Har du fått en hvit ring rundt føflekken?

Risikogrupper

5-10% av alle tilfeller av føflekkreft har en familiær disposisjon. Dersom det er opphopning i familien av dette, bør man henvises for genetisk vurdering. Videre bør barn med medfødte store føflekker følges opp. Dersom man har svært mange føflekker (over 50) bør man også følges opp.

LES OGSÅ: Kan barn bruke solkrem for voksne?

Behandling av føflekkreft

Føflekkreft er enkelt å behandle, men ved spredning blir behandlingen mye mer komplisert. Les mer om dette: Behandling av føflekkreft

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Kjetil Guldbakke

Kjetil Guldbakke

HUDSYKDOMMER

Send inn spørsmål

Forebygging av malingt melanom

Vinterblek hud bør beskyttes ekstra ved soling, det samme bør hud hos de med lys hudtype og rødblondt hår. Man bør også være særlig påpasselig med å beskytte barnas hud.

  1. Ta pauser fra sola og ikke bli solbrent. Særlig pause fra de sterke strålene mellom klokken 12 og 15.
  2. Beskytt huden med klær, solbriller og solhatt.
  3. Bruk solkrem med faktor 15 minst i Norge, minst 30 i land med sterk sol. Bruk nok krem og smør flere ganger i løpet av en dag, særlig dersom man bader og svetter.
  4. badet, svettet eller tørket av solkremen.
  5. Ikke bruk solarium. Noen tror det er lurt å ta solarium før man drar til Syden. Men man kan likevel bli solbrent, huden har ikke fått et godt underlag av litt solarium i forkant av ferien og den totale UV dosen økes av å ta solarium i forkant. Her kan du lese om strålevernets omtale av solarium: Strålevernets anbefalinger om solariumsbruk.

Beskyttelse av barna er særlig viktig og de samme solvettregler gjelder for dem som for voksne, i tillegg til noen flere. Barn under 1 år bør ikke oppholde seg i direkte sol. Solkrem bør ikke være den eneste solbeskyttelsen i løpet av en hel dag, de bør også beskyttes med klær, gjerne med UV beskyttelse. Vanlige klær beskytter også, mørke og tettvevde beskytter best. UV beskyttelsen halveres i våte klær. Solhatt er bedre enn caps, da den også beskytter ørene og nakken. Man bør også ta pauser fra sola i skyggen. Et barns håndfull solkrem er passe mengde til et barns kropp.

Prognose

Dersom man får føflekkreft og denne oppdages tidlig og er under 1 mm tykk nedover i hudlaget, lever 95% etter 5 år, altså er dødeligheten lav og en svært god overlevelsesrate. Hvis tykkelsen har rukket å bli over 4 mm og det har tilkommet sårdannelse er overlevelsen redusert til at 50% lever etter 5 år.

Dersom du har hatt et melanom, har du større risiko enn andre for å få nytt melanom et annet sted på huden. For å oppdage et melanom tidlig, kan du sjekke huden regelmessig og kontaktr lege hvis du merker noe uvanlig. Hvis man har hatt malignt melanom, må man komme til kontroll hos lege. Hvor mange kontroller du må komme til, avhenger av melanomets dybde.

LES OGSÅ: Spredning av kreft - metastaser

Kilder: Oncolex, SML, Kreftforeningen, Helsebiblioteket