Føflekkreft heter malignt melanom på det medisinske fagspråket. Føflekkreft er en type hudkreft som det er av stor betydning å oppdage så tidlig som mulig. Man tror at eksponering for solens stråler øker risikoen, og særlig ved solforbrenninger. Man kan, ved å vise solvett, sannsynligvis redusere risikoen betraktelig.
Se bildegalleri lengre ned!
Hvor på kroppen kan man få malignt melanom?
Malignt melanom (føflekkreft) oppstår i de aller fleste tilfeller i huden. Omtrent ⅓ av melanomene utvikles i en føflekk som man allerede har. Hos menn er det oftest på overkroppen og hos kvinner er det oftest på bena, med unntak av de yngre kvinnene som også oftest får det på overkropp. Man kan også få føflekkreft i slimhinner, slik som inni nesen, i kjønnsorganer, øyet og til og med i tarm og i lymfeknuter. Men det oppstår altså i de aller fleste tilfeller i hud. Og selv om det er en risikofaktor med sollys, kan man også få føflekkreft på hud som ikke eksponeres for sol, slik som på den delen av rumpa som er dekket av bikini og badebukse.
LES OGSÅ: Føflekkreft i øyet
Hyppig kreftform
Blant både menn og kvinner er dette den kreftformen som forekommer nest hyppigst i aldersgruppen 25-49 år. Det er imidlertid i aldersgrupper over 50 år vi ser den største økningen og høyeste forekomsten, særlig blant menn. 1128 kvinner og 1202 menn fikk melanom i Norge i 2019, totalt 2330 tilfeller. Dette er 20 ganger så mange tilfeller som på 1950-tallet.
De siste årene har overlevelsen økt, noe som sannsynligvis kan tilskrives nye medikamentelle behandlinger i gruppen som har påvist spredning.
Svært viktig med tidlig diagnostikk
Tidlig diagnose og behandling av føflekkreft er av stor betydning for hvordan det går etter at man har fjernet føflekken.
Man bør oppsøke lege dersom man oppdager endring i en eksisterende føflekk eller dersom det har vært rask tilkomst av en ny pigmentert flekk. Endringene kan være i form av økt størrelse, fargeforandring, at flekken blør, klør , stikker eller gjør vondt. Kanskje er det ektefellen eller en annen som står deg nær som kommenterer endringen? Det er også viktig å fortelle legen om man har vært mye i sterk sol, om man har hatt føflekkreft tidligere eller annen type hudkreft, om det er andre i familien som har hatt føflekkreft, om man bruker medisiner som demper immunsystemet og om man har fått medisinsk solbehandling, som ved psoriasis.
Bilder av føflekkreft
Klikk på bildene under for større versjon.
Se flere bilder av ulike føflekker, og se hva som er symptom på føflekkreft (Malignt melanom)
Symptomer på føflekkreft
Det kan være nyttig å kjenne til ABCD(E)-regelen:
- A for Asymmetri
- B for Begrensning (uskarp eller uregelmessig avgrensning)
- C for Colour (farge) (endring, ujevn)
- D for Diameter (over 6 mm)
- E for Endring
Man skal også være på vakt for føflekker som avviker fra andre føflekker man har.
Når det gjelder føflekkreft i slimhinner i nese og bihuler, kan det gi neseblødning, tett nese, dobbeltsyn og ansiktssmerte. I munnslimhinne kan det gi sår og pigmenterte flekker. I øyet kan det gi synsforandringer og trykkfølelse.
Kan det være noe annet?
Flere hudflekker kan likne på føflekkreft uten å være det. Det er likevel lurt å la en lege avgjøre dette. Legen kan også være i tvil og kan ønske å fjerne føflekken og sende den inn til undersøkelse for å få avgjort hva slags flekk det er.
LES OGSÅ: Bilder: Ulike typer vorter
Årsaker til føflekkreft
Det er studier som gir holdepunkter for at sollys er av betydning for å få føflekkreft. Det er rapportert om økt forekomst av føflekkreft hos deler av befolkningen som jobber inne og samtidig reiser til “syden”, dette gir vekslende lite og mye soleksponering. Man tror at utvikling av malignt melanom skjer ved at UV lys skader gener som kontrollerer vekst i melanocytter (melanocytter er celler som lager fargestoff i huden), som da etterhvert utvikler seg til å bli kreftcelle. Antallet tilfeller av føflekkreft i Norge har økt betraktelig etter 1950 og man tror at solforbrenning er den viktigste grunnen til dette.
Føflekkreft i øyet
Solkrem reduserer skader fra UV lys på genmaterialet i hudcellene. Solkrem reduserer også utvikling av føflekker, aldersforandringer i huden og andre former for hudkreft, slik som plateepitelkarsinom. Det er også vitenskapelig grunnlag for å si at solkrem reduserer risiko for føflekkreft, og anbefales derfor dersom fysisk beskyttelse ikke er mulig.
Norsk Melanomgruppe fraråder bruken av solarier. De anbefaler særlig varsomhet for de under 18 år, fordi eksponering for UV stråler i barneår sannsynligvis er av spesiell betydning.
LES OGSÅ: Har du fått en hvit ring rundt føflekken?
Risikogrupper
5-10% av alle tilfeller av føflekkreft har en familiær disposisjon.
- Hvis to av foreldre, barn eller søsken, eller minst tre medlemmer av øvrig familie har melanom
- Hvis to slektninger har føflekkreft og en av disse har hatt to eller flere ondartede føflekker
- Personer med tilfeller av både bukspyttkjertel- og melanom blant nære slektninger, eventuelt hos én og samme person
Dersom det er opphopning i familien av dette, bør man henvises for genetisk vurdering. Genetisk vurdering kan gjøres på avdeling for genetikk på universitetssykehusene.
Videre bør barn med medfødte store føflekker følges opp. Dersom man har svært mange føflekker (over 50) bør man også følges opp.
LES OGSÅ: Kan barn bruke solkrem for voksne?
Behandling av føflekkreft
Føflekkreft er enkelt å behandle, men ved spredning blir behandlingen mye mer komplisert. Les mer om dette: Behandling av føflekkreft
Forebygging
Vinterblek hud bør beskyttes ekstra ved soling, det samme bør hud hos de med lys hudtype og rødblondt hår. Man bør også være særlig påpasselig med å beskytte barnas hud.
- Ta pauser fra sola og ikke bli solbrent. Særlig pause fra de sterke strålene mellom klokken 12 og 15.
- Beskytt huden med klær, solbriller og solhatt.
- Bruk rikelig med solkrem når du ikke er beskyttet på annen måte. Bruk solkrem med faktor 30. Bruk nok krem og smør flere ganger i løpet av en dag, særlig dersom man bader og svetter.
- Ikke bruk solarium. Noen tror det er lurt å ta solarium før man drar til Syden. Men man kan likevel bli solbrent, huden har ikke fått et godt underlag av litt solarium i forkant av ferien og den totale UV dosen økes av å ta solarium i forkant. Her kan du lese om strålevernets omtale av solarium: Strålevernets anbefalinger om solariumsbruk.
Beskyttelse av barna er særlig viktig og de samme solvettregler gjelder for dem som for voksne, i tillegg til noen flere. Barn under 1 år bør ikke oppholde seg i direkte sol. Solkrem bør ikke være den eneste solbeskyttelsen i løpet av en hel dag, de bør også beskyttes med klær, gjerne med UV beskyttelse. Vanlige klær beskytter også, mørke og tettvevde beskytter best. UV beskyttelsen halveres i våte klær. Solhatt er bedre enn caps, da den også beskytter ørene og nakken. Man bør også ta pauser fra sola i skyggen. Et barns håndfull solkrem er passe mengde til et barns kropp.
LES OGSÅ: Forskjellen mellom godartet og ondartet svulster
Prognose
Prognostiske faktorer ved føflekkreft i hud er tykkelsen på melanomet (antall millimeter i dybde), sårdannelse (ulcerasjon), celledeling og spredning lokalt eller til andre organer. Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 88,6 prosent av mennene og 94 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg lever 93,5 prosent av mennene og 96,9 prosent av kvinnene etter fem år (tall fra 2019).
De siste årene har overlevelsen økt, noe som sannsynligvis kan tilskrives nye medikamentelle behandlinger i gruppen som har påvist spredning.
Dersom du har hatt et melanom, har du større risiko enn andre for å få nytt melanom et annet sted på huden. For å oppdage et melanom tidlig, kan du sjekke huden regelmessig og kontakte lege hvis du merker noe uvanlig. Hvis man har hatt malignt melanom, må man komme til kontroll hos lege. Hvor mange kontroller du må komme til, avhenger av melanomets tykkelse.
LES OGSÅ: Spredning av kreft - metastaser
Kilder:
Saken er oppdatert i sin helhet ved hudlege Anne Birgitte Thomas Nordal 08.02.21. Opprinnelig skrevet av Katharina Eimind, lege. mars 2017.
Kilder: Oncolex, SML, Kreftforeningen, Helsebiblioteket, HelseNorge.no, Kreftregisteret.
