UVEALT MALIGNT MELANOM: Irismelanomer kan være synlig fra utsiden. Foto: Science Photo Library
UVEALT MALIGNT MELANOM: Irismelanomer kan være synlig fra utsiden. Foto: Science Photo LibraryVis mer

Føflekkreft i øyet

Føflekkreft er den vanligste ondartede svulsten som oppstår i øyet. Plutselig tåkesyn, lysglimt og skygger i synsfeltet er vanlige symptomer.

Føflekkreft i øyet heter uvealt malignt melanom på det medisinske fagspråket. Føflekkreft tilhører kategorien hudkreft.

Utbredelse

Føflekkreft i øyet er sjeldent. Årlig er det cirka 50 mennesker som får diagnosen i Norge.​

Cirka 30 prosent av uveale melanom blir påvist ved undersøkelse for en annen øyetilstand. Disse er gjerne mindre i størrelse. Kreften oppdages ofte tilfeldig hos optiker eller øyelege.

– Kreften oppdages ofte tilfeldig, man har gjerne gått til optiker for å få nye briller, eller har bestilt time til øyelege fordi en annen øyesykdom har opphopning i familien. Føflekkreft i øyet gir vanligvis lite symptomer til å begynne med, opplyser overlege Thomas Pedersen Bærland ved Øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus.

Øyeavdelingen ved Ullevål er Norges største øyeavdeling, og Bærland er én av fire leger i Norge som jobber som spesialist på føflekkreft i øyet.

– Vi behandler i snitt cirka en ny øyekreftpasient per uke. 2/3 av pasientene blir behandlet i Oslo, mens cirka 1/3 behandles i Bergen, sier Bærland.

LES OGSÅ: Behandling av føflekkreft

Symptomer i øyet

Symptomene ved føflekkreft i øyet er uspesifikke. De avhenger i stor grad av hvor svulsten sitter.

– Både netthinneløsning og føflekkreft i øyet kan gi symptomer som tåkesyn, lysglimt, at du plutselig blir langsynt eller ser en skygge i synsfeltet. Dersom det brått oppstår ved noe med synet som ikke har vært der før, lønner seg å gå til en øyelege, råder Bærland.

Føflekkreft i øyet er vanligst i aldersgruppen 60 og 80 år. Det er sjelden at pasienter under 20 år får sykdommen.

– Noen kommer tidlig til lege, mens omkring 1 av 3 kommer for sent til at man kan gi øyebevarende behandling, forteller Bærland.

Symptomer på føflekkreft i øyet kan være en eller flere av:

  • synsforstyrrelser
  • synsreduksjon
  • økende skygge i synsfeltet
  • lysblink
  • fordreining av synsbildet
  • økt trykk og smerter i øyet

Svulster som ligger i utkanten av øyet kan vokse seg store før de gir symptomer, mens svulster som er lokalisert til bakre pol av øyet gir synsforstyrrelser på et tidligere stadium.

– Svulstene kan fylle hele øyet og vokse ut gjennom øyet, men det er sjeldent og skjer bare hos de som ignorerer symptomene sine. De fleste vil få mye symptomer før det går så langt, sier Bærland.

LES OGSÅ: Seks symptomer fra øynet du bør ta på alvor

JOBBER MED INTRAOKULÆRE TUMORER PÅ ULLEVÅL: Fra venstre dr. Rowan Faber, Nils Eide (pensjonert) og Thomas Bærland. Eide tok med øyebevarende behandling til Norge. I 2015 fikk han  Kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid med melanompasienter. Foto: Agnieszka Bober
JOBBER MED INTRAOKULÆRE TUMORER PÅ ULLEVÅL: Fra venstre dr. Rowan Faber, Nils Eide (pensjonert) og Thomas Bærland. Eide tok med øyebevarende behandling til Norge. I 2015 fikk han Kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid med melanompasienter. Foto: Agnieszka Bober Vis mer

SE BILDER: Dette er tegnene på kreft i føflekk

Årsak til føflekkreft i øyet

Hvorfor man får føflekkreft i øyet finnes det mange teorier om, men ingen klare svar.

​– Det er antakelig knyttet til hvilke gener vi har og er vanligst i de skandinaviske landene, blant folk som er lyse i huden generelt. Kreften skyldes en forandring i en celletype, men føflekkreft i øyet er ikke knyttet til solskader slik føflekkreft på kroppen. Stort sett oppstår det og bare under én prosent er familiært, forteller Bærland.

LES OGSÅ: Øyekatarr

ØYETS ANATOMI: Det er i de delene av øyet som kalles uvea (årehinne, strålelegeme eller regnbuehinne) hvor føflekkreft kan oppstå. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock/Tekst: Lommelegen.no
ØYETS ANATOMI: Det er i de delene av øyet som kalles uvea (årehinne, strålelegeme eller regnbuehinne) hvor føflekkreft kan oppstå. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock/Tekst: Lommelegen.no Vis mer
Lin Svendsen er kreftsykepleier ved Kreftlinjen/Kreftforeningen Foto: Kreftforeningen
Lin Svendsen er kreftsykepleier ved Kreftlinjen/Kreftforeningen Foto: Kreftforeningen Vis mer

Føflekkreft er kreft i melanocytter. Dette er celler som produserer melanin eller pigment, og disse finnes også i øyet. Når kreften befinner seg i uvea, omfatter det de pigmenterte områdene i øyet. (Sa bilde - forklaring på uvea)

Svulsten er av samme type som føflekkreft i huden, og starter i øyets årehinne, strålelegeme eller regnbuehinne, opplyser Lin Svendsen kreftsykepleier ved Kreftlinjen/Kreftforeningen.

Svulsten kan være lokalisert til:

  • regnbuehinnen (iris) (5 %)
  • strålelegemet (corpus ciliare) (10 %)
  • årehinnen (choroidea) (85 %) - svulster lokalisert i bakre pol av øyet.

​Det er cirka 50-60 nye tilfeller per år i Norge av bakre uveale melanomer, som er lokalisert til corpus ciliare og/eller chorioidea.

Irismelanom vokser langsomt, gir minst sjanse for spredning og har god prognose, mens corpus ciliare er den krefttypen i øyet med dårligst prognoser, sier Bærland.

LES OGSÅ: Har føflekken din fått en hvit ring rundt seg?

Behandling av føflekkreft i øyet

Behandlingsform avhenger mest av svulstens størrelse og lokalisasjon.

De vanlige behandlingsformene ved føflekkreft i øyet er:

  • Innvendig strålebehandling (episkleral brachyterapi)​ med radioaktiv plate
  • Kirurgi/operasjon
  • Varmeterapi (transpupillær termoterapi)
  • Protonbehandling

​– Man forsøker å bevare både øyet og synet. Hvor mye syn som bevares kommer mest an på hvor tidlig pasienten kommer inn og hvor i øyet svulsten ligger. Som regel får man god kontroll på svulsten ved behandling, sier Bærland.

Han forteller at 2/3 av pasientene blir behandlet med episkleral brachyterapi, som gir lite bivirkninger og komplikasjoner. Man opererer inn en strålekilde nær svulsten, som over noen dager gir nok stråling til at svulsten dør. Så gjør man en ny operasjon der man fjerner strålekilden. Etter dette er man i utgangspunktet ferdig behandlet.

Deretter blir pasienten fulgt nøye opp.

– 1/3 har så store svulster eller andre komplikasjoner at vi må fjerne øyet, forteller Bærland.

Hvis øyet fjernes, erstattes det av et implantat og en øyeprotese. Med dagens teknikk blir det godt kosmetisk resultat.

KAN IKKE ALLTID SE SVULSTER FRA UTSIDEN AV ØYET: Choroidalt melanom som omslutter synsnerven bak i øyet. Dette oppdages ved undersøkelse hos øyelege. Foto: Science Photo Library
KAN IKKE ALLTID SE SVULSTER FRA UTSIDEN AV ØYET: Choroidalt melanom som omslutter synsnerven bak i øyet. Dette oppdages ved undersøkelse hos øyelege. Foto: Science Photo Library Vis mer

LES OGSÅ: Leverkreft

Nesten halvparten opplever spredning

Uvealt malignt melanom er en alvorlig sykdom med en dødelighet på mellom 30 og 50 prosent,avhengig av svulstens størrelse og lokalisasjon, oppfølgingstid og en del andre parametere.

En del pasienter med føflekkreft i øyet vil oppleve å få spredning til lever eller andre organer.

– Vi har god kontroll på svulsten som er i øyet, men omtrent halvparten dør av en spredning. For de fleste av dem som får spredning, skjer dette antakelig før de kommer til diagnostikk og behandling, forklarer Bærland.

Behandling av spredning med tradisjonelle metoder som cellegift har vist seg å være vanskelig, men de siste årene har det begynt å komme noen nye behandlingsmuligheter, som immunbehandling, som kan vise seg å være mer effektivt. Dette driver man med forskning på.

Uvealt malignt melanom sprer seg nesten bare til leveren. For de fleste oppdages en spredning 2-4 år etter behandling.

Det går også an å få spredning av andre krefttyper til øynene. De krefttypene som sprer seg hyppigst til øyne er brystkreft og lungekreft.

LES OGSÅ: Forskjellen mellom en godartet og ondartet svulst

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Rim N Alme

Rim N Alme

ØYELEGE

Send inn spørsmål

Oppfølging og seneffekter

– Vi pleier å følge med folk i ti år. Vi har mange eldre pasienter som fortsatt lever gode liv etter føflekkreft i øyet, sier Bærland.

Etter episkleral brachyterapi kontrolleres pasientene relativt hyppig de første par årene. Så fortsetter kontrollene årlig i til sammen 10 år eller mer.

Kreftforskningen har kommet langt i bruk av kromosom og gendiagnostikk for å klassifisere svulstene, men fortsatt er det mange uløste spørsmål.

– Vi håper på å kunne bedre diagnostikken for å kunne gi mer nøyaktig prognose og etter hvert kanskje mer skreddersydd behandling og oppfølging. I dag er spredning av uvealt melanom en veldig alvorlig situasjon, og mange lever under et år etter man oppdager spredning. Immunterapi ser imidlertid ut til å gi en positiv effekt for noen av pasientene og jeg håper dette kan bli en god behandling for disse pasientene i fremtiden, sier Bærland.

LES OGSÅ: Disse kreftsymptomene bør du ta på alvor

Vanlig å ha føflekk i øyet

Føflekk i øyet er vanligere enn folk tror.

​Jeg vil anta at 15 prosent av befolkningen har en liten føflekk i øyet, og det er svært sjelden at det blir kreftutvikling i en vanlig føflekk

– Jeg vil anta at 15 prosent av befolkningen har en liten føflekk i øyet, det vil si cirka 800 000 nordmenn, og det er svært sjelden at det blir kreftutvikling i en vanlig føflekk. Føflekkreft i øyet oppstår vanligvis i ett øye. Det er uhyre sjeldent man får kreft i begge øynene, sier Bærland.

– 5 prosent av alle føflekker i kroppen oppstår i øyet med naboområdene konjuktiva (øyets bindehinne), orbita (øyehule) eller øyelokk, sier Svendsen i Kreftforeningen.

Men selv om man har føflekk i øyet, er det likevel en svært liten sjanse for at det skal utvikle seg til føflekkreft.

– Ikke vært bekymret for det å ha en føflekk i øyet. Vi får henvist mange føflekker hver uke og tar en titt, men de aller fleste er friske. Noen ser skumle ut, og de pasientene beholder vi i et kontrollopplegg i noen år for å se at det ikke forandrer seg, sier Bærland.

Det er heller ikke alle som er klar over at de har føflekker i øyet.

– Vi har forskjellige pigmenterte ting i øyet som kan se ut som føflekk, men det er ikke alltid lett å si hvor grensene går. Føflekker er som regel helt flate, mens svulster har tykkelse, forklarer Bærland.