VEDVARENDE TRETTHET: Mange kreftpasienter blir rammet av fatigue etter at de er ferdigbehandlet. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
VEDVARENDE TRETTHET: Mange kreftpasienter blir rammet av fatigue etter at de er ferdigbehandlet. Foto: NTB Scanpix / ShutterstockVis mer

Fatigue etter kreftbehandling

15-35 % av alle kreftpasienter blir rammet av kronisk fatigue. Dette er i dag en av de vanligste seneffektene etter kreftbehandling.

Fatique er en vanlig senfølge etter kreftbehandling. Den som blir rammet opplever plager som vedvarende tretthet, kraftløshet, eventuelt også med konsentrasjonsproblemer og hukommelsessvikt. Hvis trettheten vedvarer etter at behandlingen er avsluttet, og varer mer enn seks måneder, kalles det for kronisk fatigue. For noen kan tilstanden vare i flere år.​

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Brynjulf Barexstein

Brynjulf Barexstein

ALLMENNLEGE

Send inn spørsmål

Sammensatt fenomen
Årsaken til at så mange rammes av kronisk tretthet eller fatigue etter kreftbehandling, vet forskerne foreløpig ikke nok om. Men mye tyder på at dette er et sammensatt fenomen som påvirkes av somatiske, demografiske og psykososiale faktorer.

- Vi ser at det å bo alene, ha lav inntekt, eller oppleve uro, bekymring og nedsatt stemningsleie, kan gi økt risiko for fatigue. Personer med tilleggs-sykdommer eller andre seneffekter som søvnforstyrrelser, hjerte/lungesykdom, perifere nerveskader og vedvarende smerter kan også ha økt risiko for å utvikle dette, sier Cecilie Essholt Kiserud som er spesialist i onkologi og leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet.

Behandlingsform kan ha betydning
Det viser seg at pasienter som er behandlet for brystkreft og lymfekreft er mest utsatt for å få kronisk fatigue. I tillegg har de som er behandlet for kreft i barndommen og ung voksen alder en økt risiko.

- En ny metaanalyse viser at risikoen for tretthet blant brystkreftoverlevere økte etter kombinasjonsbehandling av kirurgi, strålebehandling og cellegift. De som fikk denne behandlingsformen ble hyppigere rammet sammenlignet med de som fikk kirurgi alene eller kombinert med stråleterapi, sier Kiserud. Men hun legger til at det så langt ikke er funnet en entydig sammenheng mellom utvikling av kronisk tretthet og type eller intensitet av kreftbehandling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

CECILIE ESSHOLT KISERUD er spesialist i onkologi. Foto: Privat
CECILIE ESSHOLT KISERUD er spesialist i onkologi. Foto: Privat Vis mer

Trenger god informasjon
​At det er en stor belastning å bli rammet av kronisk tretthet, er det ingen tvil om. I følge kreftlegen beskriver mange denne tilstanden som den mest plagsomme bivirkningen eller seneffekten de har opplevd etter avsluttet kreftbehandling.

- Det å være kronisk trett kan påvirke både daglige gjøremål og arbeidsevne, samtidig som det medfører redusert livskvalitet. Mange har vært gjennom en tøff kreftbehandling og er nok ikke forberedt på denne plagen som kan komme etter at de er ferdigbehandlet, påpeker Kiserud. Det å gi god informasjon om hva denne tilstanden innebærer, og om hvilke tiltak som kan hjelpe, er derfor viktig, mener hun.

- Kreftoverlevere med kronisk fatigue bør primært henvende seg til fastlegen sin for en vurdering av tilstanden. Så langt er de best dokumenterte tiltakene ved kronisk fatigue fysisk aktivitet og ulike psykologiske behandlingsstrategier. Det finnes i dag også flere rehabiliteringstilbud til kreftoverlevere med kronisk tretthet, både mestringskurs hos sykehusene og opphold på rehabiliteringsinstitusjoner.

LES OGSÅ: Disse kreftsymptomene skal du ta på alvor

Må prioritere
​Lene Thorsen jobber som forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft og i Avdeling for klinisk service i Kreftklinikken, OUS. Hun forteller at det er stor variasjon i hvordan pasientene beskriver sin situasjon.

- Noen har ikke energi til å gjennomføre hverdagsaktiviteter og er 100 % sykemeldt. Andre forteller at ved å planlegge godt og prioritere bort det som ikke er helt nødvendig klarer de å jobbe for eksempel 50 %, sier Thorsen. Hun legger til at noen også forteller at de klarer å gjennomføre nødvendige hverdagsaktiviteter og er i full jobb, men går konstant sliten. Hva man skal prioritere når man er tappet for krefter er en utfordring for de fleste.

​- Noen forteller at de kan prioritere et selskap eller bli med på fjelltur, selv om de vet at konsekvensen er at de blir liggende flere dager i etterkant. Men de sier likevel at det å gjøre slike aktiviteter er av stor betydning for livskvaliteten deres.

LES OGSÅ: Prostatakreft

LENE THORSEN: "Det er store variasjoner i hvordan personer med fatigue opplever sin situasjon." Foto: Privat
LENE THORSEN: "Det er store variasjoner i hvordan personer med fatigue opplever sin situasjon." Foto: Privat Vis mer

Behov for bedre hjelp
​Det finnes ingen spesifikk medisinsk behandling for dem som blir rammet av kronisk fatigue. Ulike former for fysisk trening og psykologiske tiltak, enten hver for seg eller i kombinasjon, kan imidlertid se ut til å ha positiv effekt, forteller Thorsen. Hun mener vi fortsatt mangler kunnskap for å kunne gi spesifikke treningsanbefalinger for kreftoverlevere med kronisk fatigue.

- Mange av dem som er rammet sier de har stor nytte av å planlegge uken godt for å sikre at energikrevende aktiviteter ikke kommer for tett, sier hun.

​I følge Thorsen er det behov for mer forskning på effekt av spesifikke tiltak som kan hjelpe disse kreftoverleverne, og for et bedre behandlingstilbud til denne gruppen.

​- Mitt inntrykk er at både pasienter og helsepersonell ønsker et bedre behandlingstilbud for kreftoverlevere med kronisk fatigue.

LES OGSÅ: Tykktarmskreft og endretarmskreft