Disse kreft­symptomene bør du ta på alvor

Mange engster seg for kreft, men hvilke symptomer er egentlig symptomer på kreft?

ELDRE MENNESKER: Man kan få kreft i alle aldre, men som oftest ser vi kreft hos mennesker som er 60 år og eldre. Foto: NTB Scanpix
ELDRE MENNESKER: Man kan få kreft i alle aldre, men som oftest ser vi kreft hos mennesker som er 60 år og eldre. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Det finnes mange ulike kreftformer, og de ulike kreftformene gir ulike symptomer.

De fleste som mistenker kreft har ikke kreft

- De fleste som har mistanke om kreft, har ikke kreft. Når pasienter utredes for mistanke om kreft, er det som for å utelukke kreft. Det er viktig å vite, har Andreas Stensvold, sjef for kreftavdelingen ved Sykehuset Østfold, tidligere sagt til Lommelegen.

LES OGSÅ: Har du slike føflekker bør du oppsøke lege.

Kontakt lege ved alarmsymptomer

Tre svenske universitetssykehus står bak nettsiden Vetenskap & hälsa som bruker begrepet alarmsymtomer. Alarmsymptomer er diagnostiske varselflagg som signaliserer økt risiko for kreft. Folk flest har lite kunnskap om alarmsymptomer, men de som oppsøker lege for dette ofte har bedre prognose fordi da sykdommen behandles på et tidligere tidspunkt.

De oppfordrer derfor å oppsøke lege ved disse symptomene:

  • Anemi (anemi, oppstår vanligvis som tretthet, kortpustethet, blekhet, hodepine eller hjertebank)
  • Blodig oppspytt (hemoptyse)
  • Hvis man kjenner kuler på testiklene
  • Dersom man kjenner kuler i brystet
  • Gynekologisk blødning etter overgangsalder (postmenopausal blødning)
  • Vansker med å svelge (dysfagi)
  • Synlig blod i avføringen
  • Synlig blod i urinen (makroskopisk hematuri)

Flere symptomer på kreft

Stensvold forteller at disse symptomene bør tas på alvor med tanke på kreft:

Hva annet kan det være?

Hvis du har en av de overnevnte symptomene, er det ifølge Stensvold stor sannsynlighet at du ikke har kreft, men det kan vært lurt å utelukke at kreft er årsaken.

- Som sagt, de fleste som utredes for kreft har ikke kreft, sier Stensvold. - Men det kan være lurt å oppsøke fastlege og ta en diskusjon sammen. Fastlegen vil gjøre en risikovurdering.

Hvis du plutselig svetter mye om natten, kan for eksempel influensa være årsaken. - Blod i avføringen kan være hemoroider, og kuler i brystet er som oftest godartede forandringer. Men det er viktig å få rede på disse tingene, sier Stensvold. Han forteller også at risikoen for kreft øker med alderen.

- Man kan få kreft i alle aldre, men som oftest ser vi kreft hos mennesker som er 60 år og eldre. Risikoen øker jo eldre du blir.

LES OGSÅ: Den vanligste formen for hudkreft

VANLIGE KREFTTYPER: Kvinner og menn har ulik risiko for ulike typer kreft.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VANLIGE KREFTTYPER: Kvinner og menn har ulik risiko for ulike typer kreft. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vanligste kreftformer

I 2018 var dette de hyppigst forekommende kreftformer (antall nye tilfeller), ifølge Kreftregisteret:

  • Prostatakreft (menn): 4848
  • Brystkreft: 3596
  • Lungekreft: 3351
  • Tykktarmskreft: 3068
  • Hudkreft, ikke-melanom: 2461

Helseangst

I 2018 ble det ifølge Kreftregisteret registrert 34 190 nye krefttilfeller i Norge. Prostatakreft, brystkreft, lungekreft og tarmkreft stod for hele 43 prosent av alle nye krefttilfeller i 2018.

- Ca. 30 prosent får i løpet av livet kreft. Under halvparten av disse dør av dette. Da må man ta innover seg at 70 prosent ikke får kreft, har Ingvard Wilhelmsen, professor, overlege og spesialist i hypokondri ved Hypokonderklinikken i Bergen fortalt til Lommelegen tidligere.

Ifølge Wilhelmsen er det svært vanlig å være ubegrunnet bekymret for kreft. Det kan være bekymring for at man allerede har kreft eller bekymring for at man vil få kreft

- Noen har en sykdomsoverbevisning. Da må man tenke seg om. De fleste går da til lege. Hvis legen ikke finner noe galt med deg, kan du velge å stole på det. Man kan ikke velge om man har kreft eller ikke, men man kan velge om man skal tro at man har kreft eller ikke, sier Wilhelmsen.

LES OGSÅ: Leverkreft

Redsel for å dø

Han forteller at det er redselen for å dø, som er hovedårsaken for ubegrunnet angst for kreft.

- Det er en grunn til at man kommer inn på dette sporet. Vanligvis er det redselen for å dø, og et forsøk på å kontrollere døden, sier han.

- Noen er ganske sikre på at de skal dø av kreft, legger han til.

LES OGSÅ:

Kilder:

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Gro Rognmo, 01.09.2016. Oppdatert og utvidet av Elisabeth Lofthus, sykepleier. august 2021.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer