Det finnes mange ulike kreftformer, og de ulike kreftformene gir ulike symptomer.
De fleste som mistenker kreft har ikke kreft
- De fleste som har mistanke om kreft, har ikke kreft. Når pasienter utredes for mistanke om kreft, er det som for å utelukke kreft. Det er viktig å vite, har Andreas Stensvold, sjef for kreftavdelingen ved Sykehuset Østfold, tidligere sagt til Lommelegen.
LES OGSÅ: Har du slike føflekker bør du oppsøke lege.
Kontakt lege ved alarmsymptomer
Tre svenske universitetssykehus står bak nettsiden Vetenskap & hälsa som bruker begrepet alarmsymtomer. Alarmsymptomer er diagnostiske varselflagg som signaliserer økt risiko for kreft. Folk flest har lite kunnskap om alarmsymptomer, men de som oppsøker lege for dette ofte har bedre prognose fordi da sykdommen behandles på et tidligere tidspunkt.
De oppfordrer derfor å oppsøke lege ved disse symptomene:
- Anemi (anemi, oppstår vanligvis som tretthet, kortpustethet, blekhet, hodepine eller hjertebank)
- Blodig oppspytt (hemoptyse)
- Hvis man kjenner kuler på testiklene
- Dersom man kjenner kuler i brystet
- Gynekologisk blødning etter overgangsalder (postmenopausal blødning)
- Vansker med å svelge (dysfagi)
- Synlig blod i avføringen
- Synlig blod i urinen (makroskopisk hematuri)
Flere symptomer på kreft
Stensvold forteller at disse symptomene bør tas på alvor med tanke på kreft:
- Mye svette om natten over en periode
- Hvis man går betydelig ned i vekt uten forklaring
- Hvis man røyker og man hoster med blod
- Hvis man har gjentatt hodepine om morgenen
- Hvis man har avføringsendring
- Blod i urin
- Hvis man har sår som ikke vil gro
Symptomer på tarmkreft
Hva annet kan det være?
Hvis du har en av de overnevnte symptomene, er det ifølge Stensvold stor sannsynlighet at du ikke har kreft, men det kan vært lurt å utelukke at kreft er årsaken.
- Som sagt, de fleste som utredes for kreft har ikke kreft, sier Stensvold. - Men det kan være lurt å oppsøke fastlege og ta en diskusjon sammen. Fastlegen vil gjøre en risikovurdering.
Hvis du plutselig svetter mye om natten, kan for eksempel influensa være årsaken. - Blod i avføringen kan være hemoroider, og kuler i brystet er som oftest godartede forandringer. Men det er viktig å få rede på disse tingene, sier Stensvold. Han forteller også at risikoen for kreft øker med alderen.
- Man kan få kreft i alle aldre, men som oftest ser vi kreft hos mennesker som er 60 år og eldre. Risikoen øker jo eldre du blir.
LES OGSÅ: Den vanligste formen for hudkreft
Vanligste kreftformer
I 2018 var dette de hyppigst forekommende kreftformer (antall nye tilfeller), ifølge Kreftregisteret:
- Prostatakreft (menn): 4848
- Brystkreft: 3596
- Lungekreft: 3351
- Tykktarmskreft: 3068
- Hudkreft, ikke-melanom: 2461
Helseangst
I 2018 ble det ifølge Kreftregisteret registrert 34 190 nye krefttilfeller i Norge. Prostatakreft, brystkreft, lungekreft og tarmkreft stod for hele 43 prosent av alle nye krefttilfeller i 2018.
- Ca. 30 prosent får i løpet av livet kreft. Under halvparten av disse dør av dette. Da må man ta innover seg at 70 prosent ikke får kreft, har Ingvard Wilhelmsen, professor, overlege og spesialist i hypokondri ved Hypokonderklinikken i Bergen fortalt til Lommelegen tidligere.
Hypokondri er en angstlidelse
Ifølge Wilhelmsen er det svært vanlig å være ubegrunnet bekymret for kreft. Det kan være bekymring for at man allerede har kreft eller bekymring for at man vil få kreft
- Noen har en sykdomsoverbevisning. Da må man tenke seg om. De fleste går da til lege. Hvis legen ikke finner noe galt med deg, kan du velge å stole på det. Man kan ikke velge om man har kreft eller ikke, men man kan velge om man skal tro at man har kreft eller ikke, sier Wilhelmsen.
LES OGSÅ: Leverkreft
Dette er de vanligste krefttypene i Norge
Redsel for å dø
Han forteller at det er redselen for å dø, som er hovedårsaken for ubegrunnet angst for kreft.
- Det er en grunn til at man kommer inn på dette sporet. Vanligvis er det redselen for å dø, og et forsøk på å kontrollere døden, sier han.
- Noen er ganske sikre på at de skal dø av kreft, legger han til.
LES OGSÅ:
Kilder:
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Gro Rognmo, 01.09.2016. Oppdatert og utvidet av Elisabeth Lofthus, sykepleier. august 2021.