Skjoldbruskkjertelkreft

- Det tok halvannet år før jeg følte meg normal igjen

Da Gunn Hilde Anundskås (47) fikk sjokkbeskjeden om at hun hadde fått skjoldbruskkjertelkreft, savnet hun å lese om andre som hadde opplevd det samme.

SKJOLDBRUSKKJERTELKREFT: Gunn Hilde var mye sliten, og oppdaget en kul på halsen. Likevel ventet hun lenge med å oppsøke lege. Foto: Privat
SKJOLDBRUSKKJERTELKREFT: Gunn Hilde var mye sliten, og oppdaget en kul på halsen. Likevel ventet hun lenge med å oppsøke lege. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Da jeg ble rammet, savnet jeg å lese om noen som hadde gått gjennom det samme, sier Gunn Hilde Anundskås (47).

Nylig delte radioprofil og programleder Ida Fladen at hun har hatt skjoldbruskkjertelkreft. Det var første gang Gunn Hilde har lest om andre som har hatt samme diagnosen som henne.

Det startet høsten 2018. Gunn Hilde var mye sliten, og hadde null energi.

- Jeg tenkte at det hadde en naturlig forklaring, da jeg jobbet mye, samtidig som jeg var alenemamma for mine to døtre.

En dag oppdaget hun en kul på halsen. Hun mener at kulen var på størrelse med en litt stor klinkekule. Om hun bøyde hodet bakover, kunne man nesten se den.

- Jeg er en person som ikke krisemaksimerer med én gang, så jeg ventet noen måneder med å gå til legen. Jeg vet nå at det var veldig dumt, men jeg trodde at den skulle forsvinne av seg selv.

Skjønte at noe var galt

Personer rundt Gunn Hilde satte foten ned, og ba henne oppsøke fastlegen. Hun fikk time til ultralyd, og ble henvist videre til øre-nese-hals-lege, hvor de tok en biopsi.

- Jeg skjønte at noe var galt da legen ringte en fredag ettermiddag, og ba meg komme tilbake mandag morgen. Jeg fikk også beskjed om å ta med meg noen. Den helgen var jeg ganske stresset, forklarer Gunn Hilde.

Da Gunn Hilde møtte opp den mandagen, fikk hun vite at hun hadde fått skjoldbruskkjertelkreft.

- Det kom som et stort sjokk – jeg hadde ikke tenkt i de baner i det hele tatt.

Første symptomer

Else Støring, spesialrådgiver og kreftsykepleier i Kreftforeningen, forklarer at det første funnet ved skjoldbruskkjertelkreft ofte er en enkeltsvulst eller flere knuter i skjoldbruskkjertelen, uten at pasienten har andre symptomer eller tegn.

Andre symptomer kan være:

  • Heshet
  • Stemmeforandringer
  • Hvesende stemme/åndedrett

Tiden etter operasjon var verst

Veien gikk videre til Radiumshospitalet, slik at legene kunne lokalisere hvor kreften satt. Celleprøver viste at det var spredning til lymfeknuter. Gunn Hilde ble operert – de fjernet skjoldbruskkjertelen og flere lymfeknuter i området på halsen. Hun fikk et 15 centimeter langt arr på halsen.

- Tiden etter operasjonen var verst. De måtte fjerne mye vev på grunn av at kreften hadde spredd seg såpass mye, noe som ødela biskjoldkjertlene. Dette førte til at jeg fikk kronisk Hypoparathyroidisme. Jeg ble veldig dårlig, og veldig redd. Det var ekstremt ubehagelig og skremmende.

PÅ SYKEHUSET: Tiden etter operasjonen var verst, ifølge Gunn Hilde. Foto: Privat
PÅ SYKEHUSET: Tiden etter operasjonen var verst, ifølge Gunn Hilde. Foto: Privat Vis mer

- Hvilke symptomer fikk du?

- Det er vanskelig å forklare, men jeg fikk kramper, og det føltes som at jeg hadde strøm gjennom kroppen, og maur under huden. Det prikket i hele ansiktet og rundt munnen, og det ble bare verre, sier Gunn Hilde.

Det tok litt tid før legene fant ut hvordan de skulle behandle plagene til Gunn Hilde, men på dag tre fant de ut at hun hadde svært lave nivåer av kalsium. De ga henne kalsium intravenøst, og nivåene gikk raskt tilbake til normalen.

Hypoparathyroidisme

Hypoparathyroidisme er en sjelden lidelse som kjennetegnes ved for liten produksjon av (eller i få tilfeller mangelfull virkning av) biskjoldkjertel-hormonet, ifølge Støring.

- Dette fører til for lavt innhold av elektrolytten kalsium i blodet, og i kroppens celler. Denne tilstanden kan bli en utfordring hvis biskjoldkjertelen fjernes i forbindelse med operasjonen.

Hormonet er kroppens aller viktigste komponent i reguleringsmekanismen av kalsium, i blod og vevsvæske.

- Hvor mange som får dette problemer er det ikke tall på, men det er som regel de som fjerner biskjoldkjertelen i forbindelse med operasjonen, forklarer Støring.

Måtte isoleres

Noen måneder etter operasjonen fikk Gunn Hilde radioaktiv jod-behandling, for å fjerne de siste restene av eventuelle kreftceller i kroppen. Hun måtte være tre døgn på isolat

- Det gikk greit. Egentlig bedre enn jeg hadde fryktet. Jeg var redd for å få bivirkninger, men jeg merket ikke så mye til det. Det verste var nok å være helt alene – det er ganske kjedelig.

Tok lang tid å komme tilbake til seg selv

Gunn Hilde blir medisinert med Levaxin (thyroxin, stoffskifte-medisin), og da må man prøve seg frem for å finne riktig dose.

MÅTTE VÆRE TÅLMODIG: Det tok lang tid før Gunn Hilde følte at hun var tilbake til seg selv. Foto: Privat
MÅTTE VÆRE TÅLMODIG: Det tok lang tid før Gunn Hilde følte at hun var tilbake til seg selv. Foto: Privat Vis mer

- Det tok halvannet år før jeg følte meg normal igjen. Jeg var ikke forberedt på at det skulle ta så lang tid, sier hun, og legger til:

- Jeg har fått vite at mange har et enklere forløp – det er egentlig en saktevoksende kreftform. Det er ikke så ofte man får spredning, så jeg antar at jeg gikk med det altfor lenge, sier hun.

LES OGSÅ: Lavt stoffskifte

Livredd for å bli ufør

Til tross for kreftbehandling, jobbet Gunn Hilde 50 prosent stort sett gjennom hele prosessen, men etter operasjonen måtte hun sykemeldes 100 prosent. Etter det, startet hun opp med 50 prosent, og forventet å være tilbake i full jobb ganske raskt.

- Jeg følte at hjernen ikke hang med, noe som var veldig tungt og fortvilende. Jeg var veldig nedfor den perioden, fordi jeg var så redd for at det skulle vedvare, og at jeg ville bli ufør. Jeg skulle ønske at noen fortalte meg at jeg måtte være tålmodig, og at det ville ta lang tid før jeg kom til meg selv igjen.

Gunn Hilde hadde noen samtaler med en psykiatrisk sykepleier i kommunen, noe som var til god hjelp.

- Jeg hadde nok litt for høye forventninger til meg selv, sier hun.

Les også: Hva er kreft?

Må ta medisin fire ganger daglig

På grunn av Hypoparathyroidisme-diagnosen, må Gunn Hilde ta medisiner fire ganger om dagen, resten av livet.

- Jeg skulle ønske det fantes mer informasjon om tilstanden. Jeg kjenner ingen andre som har det, men jeg har lest at det er rundt 500 personer i Norge som har det samme. Jeg lurer på hvordan det vil bli for meg på sikt, men jeg prøver å ikke tenke så mye på det.

Gunn Hilde går til endokrinolog to ganger i året, slik at de skal være trygge på at hun blir medisinert riktig. Til tross for dette, har hun fortsatt plager daglig.

- Jeg kjenner ofte på tretthet, og jeg kan få litt mauring i beina, og muskelkramper her og der. Det er ubehagelig, men jeg kan leve med det.

Gunn Hilde er kreftfri, men går til kontroll én gang i året. Hun har nå vært i full jobb i to år.

- Det er fantastisk – jeg føler meg veldig heldig. Det er ikke alle som er like heldige, dessverre.

Forekomst av skjoldbruskkjertelkreft

I 2020 fikk 488 mennesker skjoldbruskkjertelkreft i Norge, 130 menn og 358 kvinner.

KREFTSYKEPLEIER: Else Støring. Foto: Birgitte Heneide
KREFTSYKEPLEIER: Else Støring. Foto: Birgitte Heneide Vis mer

Forekomsten av papillær skjoldbruskkjertelkreft har en fordeling med en topp hos unge/yngre voksne og en topp hos eldre, ifølge Støring.

- Prognosen for papillær skjoldbruskkjertelkreft er god, spesielt hos yngre voksne. Dette gjelder selv om den oppdages sent. Unntaket er en spesiell type som kalles anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft, som er en hurtigvoksende og hissig krefttype.

Behandling

Skjoldbruskkjertelkreft kan behandles med operasjon, radioaktivt jod, utvendig strålebehandling og i noen tilfeller med medikamentell behandling.

- Etter at skjoldbruskkjertelen med kreften er fjernet, og tyroksinbehandling har startet, normaliseres livet igjen, selv om man følelsesmessig kan trenge hjelp til å takle diagnosen. En del pasienter vil ha problemer med vektøkning. Det er derfor viktig å være nøye med kostholdet og å være i fysisk aktivitet, forklarer Støring.

Pasientene blir satt på thyroxin for å kompensere for tyroksinproduksjonen som skjer i skjoldbruskkjertelen.

- Noen kan imidlertid ha plager som enten skyldes behandlingen, eller at tyroksindoseringen ikke er riktig. Som oftest resulterer dette i hjertebank og indre uro. Da er det viktig at pasienten tar kontakt med lege – som regel er det bare en justering av thyroxindosen som skal til, sier Støring.

Prognose

Som regel har kreft i skjoldbruskkjertelen et langt snillere forløp enn de aller fleste andre kreftformer, og de aller fleste blir helbredet.

- Det er viktig at pasienten følger anbefalte kontroller etterpå, slik at eventuelle tilbakefall kan oppdages og behandles, sier Støring.

Årsak

Vanligvis kan man ikke peke på noen sikker årsak til hvorfor noen får skjoldbruskkjertelkreft.

- Det vi vet er at personer som tidligere har fått strålebehandling mot halsen, eller har vært utsatt for radioaktiv stråling, har større risiko for å få skjoldbruskkjertelkreft, sier Støring.

Forekomsten av kreft i skjoldbruskkjertelen økte drastisk hos barn og unge i Hviterussland etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl i 1986, men Støring forklarer at det ikke er påvist noen økning av forekomsten i Norge som følge av ulykken.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer