Anders Skyrud Danielsen er doktorgradsstipendiat ved Oslo universitetssykehus og forsker på antibiotikaresistente bakterier blant kreftpasienter.
Nylig la han ut denne tweeten:
– Jeg har tidligere jobba med kreftepidemiologi og kjenner derfor til tallene Kreftregisteret slipper hvert år, og husker hvor overraska jeg blei første gangen jeg så dette. Siden har kreftpasienter vært en viktig del av forskninga mi, og jeg er engasjert i hvordan vi kan forebygge kreft, forteller han til Lommelegen.
Bildet han viser er hentet fra den årlige rapporten Cancer in Norway som kommer ut årlig fra Kreftregisteret. Figurene her viser kraftig nedgang i en spesiell type kreft både hos menn og kvinner.
Kreft i magesekken
Det er kreft i magesekken (ventrikkelcancer) som representerer den gule linjen. Denne kreftdiagnosen har dårlig prognose, med høy dødelighet, derfor er det gledelig at det blir stadig mindre av denne typen kreft i Norge.
– Kreft i magesekken er vanligvis celler i mageslimhinnen som har endret seg til kreftceller. Det betyr at de har endret egenskaper og deler seg mer ukontrollert, de kan være i stand til å fortrenge og skade nabovev, og de kan spre seg til andre deler av kroppen eller andre organer, det vi kaller metastasere, forteller Tom Kristian Grimsrud. Hans arbeidsfelt er kreftepidemiologi og han er overlege og forsker ved Kreftregisteret.
Mindre Helicobacter pylori
Helicobacter pylori-bakterien kan leve i magesekken hos mennesker.
Ifølge Folkehelseinstituttet kan mange være bærere av bakterien, uten at de vet om det og uten at de er syke. Smittemåten er ikke helt klarlagt, men smitte mellom foreldre og barn er antakelig en vanlig smittemåte.
– I magesekken vet vi at bakterien Helicobacter pylori kan forårsake både magesår og kreftutvikling, sier Grimsrud.
Han forteller også at denne bakterien tidligere var utbredt i store deler av befolkningen, men er i dag langt mer sjelden. Det er dette som er hovedårsaken til den dramatiske nedgangen i magesekk-kreft i den norske befolkningen gjennom mange tiår.
Helicobacter Pylori
Kjøleskap, dypfryser og bedre hygiene
Men også røyking av tobakk, kosthold med saltet og røykt mat kan være en del av forklaringen. Det var vanlige konserveringsmåter før vi fikk kjøleskap og dypfrysere.
– Men nedgangen i magesekk-kreft startet før disse store endringene kom på kjøkkenfronten, og vi tror at bedre hygiene er den viktigste faktoren. Det gjelder både på kjøkkenet, ved barnestell, og ved toalettbesøk, for denne bakterien kan smitte fra alle deler av mage-tarmkanalen, via uvaskete hender, til munnen før den havner i magesekken, forklarer Grimsrud.
Gjennom det meste av 1900-tallet lærte medisinstudenter at ingen bakterier kunne leve i den sterke syren i magesekken. Det viste seg å være feil.
– Helicobacter pylori skiller ut et syrenøytraliserende stoff og trives nettopp i magesekken, understreker Grimsrud.
Håndvask er viktigste tiltak
Grimsrud konkluderer at bedre hygiene på kjøkkenet, på badet, og på toalettet er den viktigste årsaken til nedgangen, og gir disse eksemplene:
- Bedre hygiene med håndvask etter toalettbesøk
- Håndvask før håndtering av mat, ved stell av barn, og ved andre mulige smittesituasjoner
Nå får alle 55-åringer tilbud om krefttest
Hvorfor øker de fleste andre kreftformer?
Det finnes det ikke et enkelt svar på.
– Forklaringen på at de fleste ratene går oppover er svært sammensatt og kan være ulik fra kreftform til kreftform. Forekomsten og påvirkningen fra risikofaktorer endrer seg gjennom historien, sier Grimsrud.
For eksempel kan disse faktorene bidra til å øke kreftforekomsten.
- Røyking
- Alkoholforbruk
- Kreftfremkallende stoffer i arbeidslivet
- Solstråling og solforbrenning
- Lite fysisk aktivitet, sammen med fedme
- Luftforurensning
- Røntgenstråling/radioaktive stoffer
- Økt levealder
– Noen risikofaktorer er felles for hjerte- og karsykdommer og kreft, og når dødeligheten av hjertesykdom har gått ned på grunn av bedre behandling eller forebygging, kan flere rammes av kreft, forklarer Grimsrud.
Disse kreftsymptomene bør du ta på alvor
Og sist men ikke minst, handler det om at helsevesenet i dag diagnostiserer mer kreft.
– Vi finner mer kreft, flere små svulster og forstadier når vi leter bedre. Noen av disse svulstene kan kanskje være relativt snille, men det kan være vanskelig å skille mellom farlige og ufarlige celler, avslutter Grimsrud.
Mange liv kan fortsatt reddes
– Så hva kan vi lære av dette, spør vi Skyrud Danielsen som tvitret om nedgangen i magekreft.
– For min egen del gir det et veldig klart bilde av hvor mange liv som kan reddes i lav- og mellominntektsland der kreftformen fortsatt er utbredt, og der mulighetene for god hygiene og et kosthold basert på ferske råvarer er begrenset.
Men innsats i Norge er også fortsatt viktig.
– For nordmenns del er det en veldig tydelig beskjed om at god hygiene rundt mat og drikke nytter. I tillegg er det en god påminner om at det er god og viktig kreftforebygging å følge kostrådene der man spiser mye frukt og grønt, og forsøker å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt og salt, avslutter Skyrud Danielsen.
