De vanligste krefttypene

I dag kom nye tall fra kreftregisteret. Dette er de vanligste kreftformene for kvinner og menn i Norge.

KREFT: De vanligste kreftformeneer kreft i prostata, bryst, lunge, tykktarm, blære og urinveier og føflekkreft. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KREFT: De vanligste kreftformeneer kreft i prostata, bryst, lunge, tykktarm, blære og urinveier og føflekkreft. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Kreft er en stor gruppe sykdommer bestående av over 100 ulike typer som rammer mennesker. Felles for kreftsykdommene er at de innebærer ukontrollert celledeling med potensial for at kreftcellene kan invadere og spre seg videre til andre steder i kroppen (metastaser), og danner vanligvis en kreftsvulst der kreften først oppstår.

Ulike krefttyper har til tross for fellestrekkene ofte svært varierende sykdomsforløp, behandling og prognose, men typisk vil prognosen forverres jo seinere kreften oppdages da sykdommen vil ha hatt større tid til å spre seg slik at kirurgisk fjerning kan være umulig på diagnosetidspunktet.

I dag ble det publisert nye tall fra 2017 om kreftforekomst i Norge.

De vanligste krefttypene

Fem kreftformer sto i 2017 for hoveddelen av all kreftforekomsten i Norge:

  1. Prostatakreft: 4 983
  2. Brystkreft: 3 623
  3. Lungekreft: 3 214
  4. Tykktarmskreft: 3 007
  5. Føflekkreft: 2 306

Kilde: Kreftregisteret, tall fra 2017.

I denne samleartikkelen ser vi kort på hver av disse vanlige krefttypene. Samtlige av disse er nærmere omtalt i egne artikler. (1)

1. Prostatakreft

Prostata hos menn, også kjent som blærehalskjertelen ettersom den omslutter urinrøret og ligger an opp mot blæra, rammes svært ofte av kreft. Prostatakreft er vanlig hos eldre menn, og det er debatt om hvor aggressivt denne kreftformen egentlig bør behandles i et tidlig stadium da den i mange tilfeller vokser svært sakte i forhold til andre kreftformer og oppdages oftest hos eldre.

Man kjenner ikke til en klar bakenforliggende årsak til prostatakreft, men man tror både genetikk og miljø spiller en rolle – den viktigste risikofaktoren er likevel alder. I tidlig fase vil sykdommen ofte gi lite plager, men etter hvert vil typiske symptomer være vannlatingsproblemer, blod i urin eller blod i sæd og smerter i bekkenet og/eller ryggen ved spredning til skjelettet.

Diagnose og utredning gjøres med klinisk undersøkelse av prostatakjertelen, blodprøver (spesielt PSA), vevsprøver og bildediagnostikk. Behandlingen er blant annet avhengig av hvilket kreftstadium som foreligger – om kreften er lokalisert i prostata eller om den har spredd seg til andre organer – og kan innebære alt fra oppfølging med undersøkelser og blodprøver ved lokalisert kreft, til stråleterapi, hormonterapi, og kirurgisk fjerning.

Prognosen er generelt god, men er avhengig av kreftstadiet. 9 av 10 menn med prostatakreft har en lokalisert kreftsykdom og dør ikke av prostatakreften, men med den. (2)

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

2. Brystkreft

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge, og i 2017 ble 3589 kvinner diagnostisert med brystkreft. I 2017 var det 200 flere tilfeller av brystkreft i Norge, sammenliknet med 2016. Nesten alle disse – 174 – var blant kvinner i 70-årsalderen.

Både kvinner og menn kan rammes av brystkreft, men det sistnevnte er riktignok langt sjeldnere. Brystkreft er kreft som rammer brystvev. Det finnes ulike vevstyper i brystene, og alle disse vevstypene kan rammes av ulike undertyper av brystkreft. Vanligvis vet man ikke årsaken til brystkreft, men hos rundt 5-10% foreligger det en arvelig form. Alder, røyking, og et høyt antall menstruasjonssykluser igjennom livet er noen faktorer som kan påvirke risikoen for brystkreft. Det første tegnet er normalt at man kjenner en kul eller hevelse, eller ser en endring i utseendet av brystet, som for eksempel en inndragning i huden eller nyoppstått asymmetri.

Diagnosen stilles med bildediagnostikk og vevsprøver. Behandlingen for brystkreft og prognosen vil være avhengig av typen brystkreft og stadiet som denne befinner seg i. Behandlingen kan innebære cellegift, hormonbehandling, stråling og kirurgi. I Norge er prognosen ved brystkreft generelt god, og 89 av 100 kvinner er fremdeles i live 5 år etter diagnosen ble stilt.

Prognosen er som ved annen kreft helt avhengig av stadiet kreften er i, og regelmessig selvundersøkelse av brystene er derfor viktig for å kunne fange opp nye kuler i brystet så tidlig som mulig. (3)

Direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin.
Direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin. Vis mer

Gjennom Mammografiprogrammet i Norge får alle kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om mammografi hvert andre år. Målet er å oppdage kreft tidlig, før symptomer oppstår.

Store samlestudier har vist at det nå er gode beviser for at mammografi reduserer brystkreftdødeligheten for kvinner mellom 40 og 74 år, og det spekuleres nå i om WHO kommer til å endre sine retningslinjer om mammografiscreening fra 50–69 til 40 eller 45–74 år.

– Kanskje er tiden inne for ta opp denne diskusjonen her i Norge også. Vi vet at det foregår mye såkalt villscreening blant kvinner som både er for unge og for gamle til å være inkludert i Mammografiprogrammet, direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin.

3. Lungekreft

Lungekreft er den vanligste kreftformen i Norden, og er spesiell med tanke på hvor stor andel av denne krefttypen som potensielt kan forebygges.

Ratene for lungekreft har lenge vakt bekymring, denne kreftformen har spesielt økt blant kvinner de siste åra, men fra 2016 til 2017 har tallene gått noe ned.

– Forekomsten av lungekreft blant kvinner har lenge bekymret oss, fordi den bare har fortsatt å stige uten tegn til å gå ned eller å flate ut. Med årets tall aner vi en viss grunn for optimisme, sier direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin.

Lungekreft er kreft som oppstår i celler i lungene. Det finnes flere undertyper med forskjellig prognose og behandling avhengig av hvilken celletype som kreften oppstår i. Røyking er den aller viktigste risikofaktoren med tanke på lungekreft, og rundt 90 % av lungekrefttilfeller kan nok tilskrives nettopp røyking. Lungekreft er vanligst hos de mellom 60 og 80 år. Andre risikofaktorer inkluderer annen luftforurensning og eksponering for radongass eller asbest. Arv er også en viktig faktor.

LUNGEKREFT: Antall tilfeller har økt kraftig fra 70-tallet til i dag. Heldigvis ser vi en liten nedgang siste år.
LUNGEKREFT: Antall tilfeller har økt kraftig fra 70-tallet til i dag. Heldigvis ser vi en liten nedgang siste år. Vis mer

De vanligste symptomene ved lungekreft er hoste/endret hostemønster, tungpust, luftveisinfeksjoner, redusert allmenntilstand og vekttap, og hoste av blod. Diagnostikken gjøres hovedsakelig gjennom bildediagnostikk og vevsprøver av kreftsvulsten. Dersom lungekreften ikke har spredd seg på diagnosetidspunktet, kan kurativ kirurgisk behandling være en mulighet. Kirurgisk behandling er normalt aktuelt for bare rundt 25 % av lungekrefttilfeller, fordi kreften i de fleste tilfellene har spredt seg ved diagnosetidspunktet, noe som begrenser behandlingstilbudet og forverrer prognosen betydelig. Cellegift og stråling er da mulige alternativer, og i noen tilfeller også immunterapi.

Prognosen ved lungekreft varierer med diagnosetidspunktet. 5-års overlevelse ved lokalisert lungekreft er rundt 65 %, mens langtidsoverlevelsen ved spredning bare er på rundt 1 %. (4)

4. Tykk- og endetarmskreft

Kreft i tykk- og endetarm, også kjent som kolorektalkreft, er en vanlig kreftform som kan ramme tykk- eller endetarm og oppstår i slimhinna som kler innsida av tarmen. Tykk- og endetarmskreft omtales sammen da det er samme type kreft og de oppfører seg likt. Kolorektalkreft begynner som regel som en polypp i tarmen, som så videre kan utvikle seg til kreft. Arv spiller en rolle, men flesteparten av tilfellene av kolorektalkreft oppstår hos mennesker uten en åpenbar arvelig predisposisjon. Andre risikofaktorer inkluderer høy alder, mannlig kjønn, røyking, høyt inntak av rødt kjøtt samt kroniske betennelsestilstander i tarmen.

Symptomer og tegn på kolorektalkreft trenger ikke komme før seint i forløpet, men vanlige symptomer er endring i avføringsmønsteret, blod i endetarmen eller i avføringen, langvarige mageplager samt mer generelle sykdomstegn som nedsatt allmenntilstand og vekttap. Diagnosen stilles normalt ved hjelp av koloskopi med vevsprøvetaking, hjulpet av bildediagnostikk og blodprøver. Kreften deles inn i stadier avhengig av hvor langt den har spredt seg. Avhengig av dette kan behandlingen innebære blant annet kirurgi, cellegift, stråling og immunterapi. Ved kirurgisk fjerning av kreftsvulsten kan det bli nødvendig å legge ut tarmen i en såkalt stomi, som er en kunstig åpning for tarmen ut til huden som gjøres for å avlaste tarmen.

Prognosen varierer veldig med hvilket stadium kreften er i ved diagnosetidspunktet med en 5-års overlevelse på mellom 90 % og 10 %. (5)

5. Føflekkreft

Føflekkreft, også kjent som malignt melanom, er en kreftform som oppstår i de pigmentproduserende cellene kjent som melanocytter som man normalt finner i føflekker. Føflekkreft er den klart farligste formen for hudkreft. Omtrent en tredjedel av tilfeller av føflekkreft antas å oppstå i eksisterende føflekker, mens hoveddelen oppstår i “nye” føflekker – flesteparten av disse oppstår i huden, men en sjelden gang kan føflekkreft oppstå andre steder i kroppen som i øyet, kjønnsorganer, i nesa eller i tarmen – soleksponering øker risikoen, men man kan altså få føflekkreft på steder som ikke eksponeres for sola.

Forekomsten av føflekkreft i Norge er blant de høyeste i verden, og det er en av de aller vanligste kreftformene hos de under 50. 5-10% av føflekkrefttilfeller kan trolig tilskrives en arvelig disposisjon, mens flesteparten kan tilskrives arvestoffskader fra solas UV-stråling. Betydelig soleksponering er derfor en viktig risikofaktor. En annen risikofaktor er medfødte store eller svært mange føflekker.

Tegn på føflekkreft er et avvikende eller endret utseende av en føflekk, særlig om denne er nyoppstått. Kjennskap til de såkalte ABCDE-kriteriene er nyttig, og jo flere av disse som oppfylles jo mer suspekt er den aktuelle føflekken: Asymmetry (føflekken er ikke rund og symmetrisk) Border (føflekken har ujevne kanter) Color (føflekken har ikke en jevn farge) Diameter (føflekken er større enn 6 mm) Evolution (føflekken har endret seg fra tidligere) Diagnosen gjøres ved fjerning av føflekken og verifisering patologisk, mens bildediagnostikk kan benyttes for å utrede for spredning av kreften.

Behandlingen av føflekkreft er enkel i tidlig fase der kreften er begrenset til den aktuelle føflekken – føflekken fjernes kirurgisk, og man er som regel kurert. Ved spredning av kreften til lymfeknuter eller andre organer er prognosen langt dårligere med en overlevelse på 12-25% etter 5 år. Noen behandlingsalternativer inkluderer da medikamentell behandling som immunterapi. (6)

HØY OVERLEVELSE:
HØY OVERLEVELSE: Vis mer

Hvor mange får kreft i Norge?

Om lag hver tredje nordmann (ut fra dagens kreftbilde) vil få en kreftdiagnose innen de fyller 75 år. (7)

Akkumulert risiko for å utvikle kreft fram til 75 års alder er noe høyere for menn enn for kvinner:

  • Kvinner har 30 % risiko
  • Menn har 35,9 % risiko. (8)

Kreftformer med høyest dødelighet

De kreftformene som har lavest 5 års relativ overlevelse i Norge er:

(7)

Kreft hos barn

Hos barn (0–14 år) er leukemi og kreft i sentralnervesystemet de mest vanlige kreftformene. Disse krefttypene står for 50 % av alle krefttilfeller hos barn. (8)

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Start videokonsultasjon
Lege på vakt Vishal Judge
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilder

1) Kreftregisteret 2) Lommelegen-prostatakreft 3) Lommelegen: brystkreft 4) Lommelegen: Lungekreft 5) Lommelegen: Tarmkreft 6) Lommelegen. Føflekkreft 7) Fhi.no 8) Kreftregisteret, rapport: Canser in Norway

Stikkord: