Kreft er en stor gruppe sykdommer bestående av over 100 ulike typer som rammer mennesker. Felles for kreftsykdommene er at de innebærer ukontrollert celledeling med potensial for at kreftcellene kan invadere og spre seg videre til andre steder i kroppen (metastaser), og danner vanligvis en kreftsvulst der kreften først oppstår.

Ulike krefttyper har til tross for fellestrekkene ofte svært varierende sykdomsforløp, behandling og prognose, men typisk vil prognosen forverres jo seinere kreften oppdages da sykdommen vil ha hatt større tid til å spre seg slik at kirurgisk fjerning kan være umulig på diagnosetidspunktet.

Kreftregisteret har publisert rapporten Canser in norway med nye tall fra 2021 om kreftforekomst.

Krefttypene som flest blir rammet av, har vært de samme over lang tid.

Flere overlever kreft

Bare fra 2011 til nå har overlevelsesraten økt for mange krefttyper. Gjennomsnittlig overlevelse 5 år etter man har fått kreftdiagnosen:

1. Prostatakreft

Prostata hos menn, også kjent som blærehalskjertelen ettersom den omslutter urinrøret og ligger an opp mot blæra, rammes svært ofte av kreft. Prostatakreft er vanlig hos eldre menn, og det er debatt om hvor aggressivt denne kreftformen egentlig bør behandles i et tidlig stadium da den i mange tilfeller vokser svært sakte i forhold til andre kreftformer og oppdages oftest hos eldre.

Man kjenner ikke til en klar bakenforliggende årsak til prostatakreft, men man tror både genetikk og miljø spiller en rolle – den viktigste risikofaktoren er likevel alder. I tidlig fase vil sykdommen ofte gi lite plager, men etter hvert vil typiske symptomer være vannlatingsproblemer, blod i urin eller blod i sæd og smerter i bekkenet og/eller ryggen ved spredning til skjelettet.

Diagnose og utredning gjøres med klinisk undersøkelse av prostatakjertelen, blodprøver (spesielt PSA), vevsprøver og bildediagnostikk. Behandlingen er blant annet avhengig av hvilket kreftstadium som foreligger – om kreften er lokalisert i prostata eller om den har spredd seg til andre organer – og kan innebære alt fra oppfølging med undersøkelser og blodprøver ved lokalisert kreft, til stråleterapi, hormonterapi, og kirurgisk fjerning.

Prognosen er generelt god, men er avhengig av kreftstadiet. 9 av 10 menn med prostatakreft har en lokalisert kreftsykdom og dør ikke av prostatakreften, men med den. (2)

Prostatakreft

2. Brystkreft

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge, og i 2017 ble 3589 kvinner diagnostisert med brystkreft. I 2017 var det 200 flere tilfeller av brystkreft i Norge, sammenliknet med 2016. Nesten alle disse – 174 – var blant kvinner i 70-årsalderen.

Både kvinner og menn kan rammes av brystkreft, men det sistnevnte er riktignok langt sjeldnere. Brystkreft er kreft som rammer brystvev. Det finnes ulike vevstyper i brystene, og alle disse vevstypene kan rammes av ulike undertyper av brystkreft. Vanligvis vet man ikke årsaken til brystkreft, men hos rundt 5-10% foreligger det en arvelig form. Alder, røyking, og et høyt antall menstruasjonssykluser igjennom livet er noen faktorer som kan påvirke risikoen for brystkreft. Det første tegnet er normalt at man kjenner en kul eller hevelse, eller ser en endring i utseendet av brystet, som for eksempel en inndragning i huden eller nyoppstått asymmetri.

Diagnosen stilles med bildediagnostikk og vevsprøver. Behandlingen for brystkreft og prognosen vil være avhengig av typen brystkreft og stadiet som denne befinner seg i. Behandlingen kan innebære cellegift, hormonbehandling, stråling og kirurgi. I Norge er prognosen ved brystkreft generelt god, og 89 av 100 kvinner er fremdeles i live 5 år etter diagnosen ble stilt.

Prognosen er som ved annen kreft helt avhengig av stadiet kreften er i, og regelmessig selvundersøkelse av brystene er derfor viktig for å kunne fange opp nye kuler i brystet så tidlig som mulig. (3)

Gjennom Mammografiprogrammet i Norge får alle kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om mammografi hvert andre år. Målet er å oppdage kreft tidlig, før symptomer oppstår.

Brystkreft: Ulike typer, symptomer og behandling

3. Lungekreft

Antallet innbyggere som lever med diagnosen lungekreft har tredoblet seg i løpet av de siste tjue årene.

Lungekreft er en av de vanligste kreftformen i Norden, og er spesiell med tanke på hvor stor andel av denne krefttypen som potensielt kan forebygges.

Lungekreft er kreft som oppstår i celler i lungene. Det finnes flere undertyper med forskjellig prognose og behandling avhengig av hvilken celletype som kreften oppstår i. Røyking er den aller viktigste risikofaktoren med tanke på lungekreft. 8 av 10 lungekrefttilfeller skyldes bruk av tobakk. (11)

Lungekreft er vanligst hos de mellom 60 og 80 år. Andre risikofaktorer inkluderer annen luftforurensning og eksponering for radongass eller asbest. Arv er også en viktig faktor.

De vanligste symptomene ved lungekreft er hoste/endret hostemønster, tungpust, luftveisinfeksjoner, redusert allmenntilstand og vekttap, og hoste av blod. Diagnostikken gjøres hovedsakelig gjennom bildediagnostikk og vevsprøver av kreftsvulsten. Dersom lungekreften ikke har spredd seg på diagnosetidspunktet, kan kurativ kirurgisk behandling være en mulighet. Kirurgisk behandling er normalt aktuelt for bare rundt 25 % av lungekrefttilfeller, fordi kreften i de fleste tilfellene har spredt seg ved diagnosetidspunktet, noe som begrenser behandlingstilbudet og forverrer prognosen betydelig. Cellegift og stråling er da mulige alternativer, og i noen tilfeller også immunterapi.

Overlevelsen for pasienter med lungekreft har nærmest doblet seg de siste 20 årene og er høyere for kvinner enn for menn. (11)

Lungekreft

4. Tykk- og endetarmskreft

Kreft i tykk- og endetarm, også kjent som kolorektalkreft, er en vanlig kreftform som kan ramme tykk- eller endetarm og oppstår i slimhinna som kler innsida av tarmen. Tykk- og endetarmskreft omtales sammen da det er samme type kreft og de oppfører seg likt. Kolorektalkreft begynner som regel som en polypp i tarmen, som så videre kan utvikle seg til kreft. Arv spiller en rolle, men flesteparten av tilfellene av kolorektalkreft oppstår hos mennesker uten en åpenbar arvelig predisposisjon. Andre risikofaktorer inkluderer høy alder, mannlig kjønn, røyking, høyt inntak av rødt kjøtt samt kroniske betennelsestilstander i tarmen.

Symptomer og tegn på kolorektalkreft trenger ikke komme før seint i forløpet, men vanlige symptomer er endring i avføringsmønsteret, blod i endetarmen eller i avføringen, langvarige mageplager samt mer generelle sykdomstegn som nedsatt allmenntilstand og vekttap.

Diagnosen stilles normalt ved hjelp av koloskopi med vevsprøvetaking, hjulpet av bildediagnostikk og blodprøver. Kreften deles inn i stadier avhengig av hvor langt den har spredt seg. Avhengig av dette kan behandlingen innebære blant annet kirurgi, cellegift, stråling og immunterapi. Ved kirurgisk fjerning av kreftsvulsten kan det bli nødvendig å legge ut tarmen i en såkalt stomi, som er en kunstig åpning for tarmen ut til huden som gjøres for å avlaste tarmen.

Prognosen varierer veldig med hvilket stadium kreften er i ved diagnosetidspunktet med en 5-års overlevelse på mellom 90 % og 10 %. (5)

LES MER:

Kreft i tykktarm og endetarm

5. Føflekkreft

Føflekkreft, også kjent som malignt melanom, er en kreftform som oppstår i de pigmentproduserende cellene kjent som melanocytter som man normalt finner i føflekker. Føflekkreft er den klart farligste formen for hudkreft. Omtrent en tredjedel av tilfeller av føflekkreft antas å oppstå i eksisterende føflekker, mens hoveddelen oppstår i “nye” føflekker – flesteparten av disse oppstår i huden, men en sjelden gang kan føflekkreft oppstå andre steder i kroppen som i øyet, kjønnsorganer, i nesa eller i tarmen – soleksponering øker risikoen, men man kan altså få føflekkreft på steder som ikke eksponeres for sola.

Forekomsten av føflekkreft i Norge er blant de høyeste i verden, og det er en av de aller vanligste kreftformene hos de under 50. 5-10% av føflekkrefttilfeller kan trolig tilskrives en arvelig disposisjon, mens flesteparten kan tilskrives arvestoffskader fra solas UV-stråling. Betydelig soleksponering er derfor en viktig risikofaktor. En annen risikofaktor er medfødte store eller svært mange føflekker.

Kreft i tykktarm og endetarm

Tegn på føflekkreft er et avvikende eller endret utseende av en føflekk, særlig om denne er nyoppstått. Kjennskap til de såkalte ABCDE-kriteriene er nyttig, og jo flere av disse som oppfylles jo mer suspekt er den aktuelle føflekken.

Diagnosen gjøres ved fjerning av føflekken og verifisering patologisk, mens bildediagnostikk kan benyttes for å utrede for spredning av kreften.

Behandlingen av føflekkreft er enkel i tidlig fase der kreften er begrenset til den aktuelle føflekken – føflekken fjernes kirurgisk, og man er som regel kurert. Ved spredning av kreften til lymfeknuter eller andre organer er prognosen langt dårligere med en overlevelse på 12-25% etter 5 år. Noen behandlingsalternativer inkluderer da medikamentell behandling som immunterapi. (6)

Hvor mange får kreft i Norge?

Om lag hver tredje nordmann (ut fra dagens kreftbilde) vil få en kreftdiagnose innen de fyller 75 år. (7)

Akkumulert risiko for å utvikle kreft fram til 75 års alder er noe høyere for menn enn for kvinner:

• Kvinner har 30 % risiko
• Menn har 35,9 % risiko. (8)

Kreftformer med høyest dødelighet

De kreftformene som har lavest 5 års relativ overlevelse i Norge er:

• Kreft i Galleblære/gallegang
• Leverkreft
• Lungekreft
• Bukspyttkjertelkreft

(7)

Kreft hos barn

Hos barn (0–14 år) er leukemi og kreft i sentralnervesystemet de mest vanlige kreftformene. Disse krefttypene står for 50 % av alle krefttilfeller hos barn. (8)