Bukspyttkjertelkreft

Bukspyttkjertelkreft er en fryktet kreftsykdom som har dårlig prognose.

KREFT I BUKSPYTTKJERTEL: Det er kjertelcellene som produserer bukspytt som vanligvis rammes av kreft. Denne type kreft gir ikke mange symptomer. Gulsott kan være første tegn.
KREFT I BUKSPYTTKJERTEL: Det er kjertelcellene som produserer bukspytt som vanligvis rammes av kreft. Denne type kreft gir ikke mange symptomer. Gulsott kan være første tegn.Vis mer

Bukspyttkjertelkreft heter pancreas cancer på det medisinske fagspråket. Bukspyttkjertelkreft er en type kreft som kjent for å være aggressiv og gir lite symptomer i tidlig stadium. Ved diagnosetidspunktet foreligger det ofte spredning av kreften.

LES OGSÅ: Bukspyttkjertelbetennelse

HER ER BUKSPYTTKJERTELEN: Bukspyttkjertelen ligger litt til venstre i nærheten av magesekken og milten din. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HER ER BUKSPYTTKJERTELEN: Bukspyttkjertelen ligger litt til venstre i nærheten av magesekken og milten din. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hva er kreft i bukspyttkjertelen?

Bukspyttkjertelen, på fagspråket kalt pankreas, er et avlangt lite organ som ligger like bak magesekken. Bukspyttkjertelen har tre anatomiske hoveddeler: et hode på høyresiden mot tynntarmen, en kropp, og en hale.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Brynjulf Barexstein

Brynjulf Barexstein

ALLMENNLEGE

Send inn spørsmål

Bukspyttkjertelens kjertelfunksjon er todelt. Den ene jobben er å produsere “bukspytt”, en væske som inneholder enzymer som skilles ut i den øverste delen av tynntarmen i forbindelse med måltider som hjelper bryte ned maten. I tillegg har bukspyttkjertelen celler som produserer hormoner, blant annet det velkjente blodsukkerregulerende hormonet insulin - dette utøves av en annen type celler enn de som produserer bukspytt. Kreft er betegnelsen på sykdom som skyldes ukontrollert celledeling, og hvilken celletype kreften utgår fra vil ha stor betydning for hvordan sykdommen arter seg. For mer om kreft generelt, se her.

I bukspyttkjertelen er det i all hovedsak de bukspyttproduserende kjertelcellene som rammes av kreft, og er den krefttypen som omtales i denne saken og normalt menes med “bukspyttkjertelkreft”. Kreft i de hormonproduserende cellene er veldig sjelden (1-2% av tilfeller av kreft i bukspyttkjertelen), og har et helt annet forløp og prognose. (1)

LES OGSÅ: Kreftsymptomene du bør ta på alvor

Hva øker risikoen for å få bukspyttkjertelkreft?

Spesifikke årsaker til bukspyttkjertelkreft er ikke godt kjent. Til kjente risikofaktorer hører røyking og kronisk bukspyttkjertelbetennelse. I tillegg vil arv være av en viss betydning. For mer om årsaker til kreftsykdom generelt, se her. (1)

Hvor vanlig er bukspyttkjertelkreft?

I 2015 fikk 825 personer i Norge kreft i bukspyttkjertelen. Forekomsten er sterkt assosiert med økende alder. (1)

GULSOTT: Gulsott vil si å få gulfarge i huden eller på det hvite i øyet. Dette kan være et symptom på mange sykdommer. VEd kreft i bukspyttkjertelen kan man få dette symptomet. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
GULSOTT: Gulsott vil si å få gulfarge i huden eller på det hvite i øyet. Dette kan være et symptom på mange sykdommer. VEd kreft i bukspyttkjertelen kan man få dette symptomet. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Hva er symptomer på bukspyttkjertelkreft?

Bukspyttkjertelkreft er kjent for å ofte kunne presentere ganske sent i forløpet med symptomer, og kreften kan da allerede på diagnosetidspunktet ha utviklet seg så langt at behandling er vanskelig. Det klassiske symptombildet ved bukspyttkjertelkreft er såkalt “stille ikterus”. Stille ikterus betyr at pasienten utvikler gulsott uten andre symptomer, som smerter, og dette er første symptom hos rundt halvparten av pasientene med bukspyttkjertelkreft som sitter i hodet av bukspyttkjertelen.

Årsaken til dette er at svulster i bukspyttkjertelhodet kan blokkere for utskillelsen av galle som produseres i leveren, noe som gir en gul farge i huden når de sterke fargestoffene i gallen ikke skilles i tarmen ut som normalt. De fleste med kreft i bukspyttkjertelen opplever symptomer som smerter i øvre del av magen, vekttap og ikterus (gulsott).

Andre symptomer kan inkludere nyoppstått diabetes, bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt), og kvalme og oppfylthet etter måltider. Ved spredning av kreften (metastasering) vil man kunne få symptomer på dette, avhengig av hvor disse metastasene befinner seg. Ved diagnosetidspunktet har mange pasienter spredning til leveren. (1) (2)

Hvordan settes diagnosen?

Den kliniske undersøkelsen som legen gjør kan ved bukspyttkjertelkreft avdekke tegn som forstørret lever, oppfylning i magen, økt bukomfang som følge av at væske hoper seg opp (ascites), og forstørrede lymfeknuter. Ved klinisk mistanke og eventuelt blodprøver som gir mistanke om mulig kreft, går man raskt videre med annen diagnostikk.

Bildediagnostikk: Bildediagnostikk har en sentral rolle i utredningen og også oppfølgingen av bukspyttkjertelkreft. Ultralyd av magen kan ofte være en tidlig undersøkelse som gjøres, og vil spesielt kunne vise spredning til lever og væske i magen. CT-undersøkelse av magen vil som regel kunne godt fremstille svulsten i bukspyttkjertelen, vise det lokale vekstmønsteret, og også eventuell spredning til andre organer. MR vil noen ganger kunne være et alternativ til CT. PET-CT er en undersøkelse som gjøres hos noen, som særlig brukes for å påvise spredning til andre steder kroppen.

Endoskopi: Ved såkalt endoskopi, ofte omtalt som “å svelge slangen”, kan man fremstille kreftsvulster som ligger i relasjon til tynntarmen eller magesekken.

Biopsi: Vevsprøvetaking for å sikkert stadfeste diagnosen er viktig spesielt hos pasienter som man velger å ikke operere på grunn av at kreften har spredt seg for mye. Hos de som skal opereres forsøker man generelt å unngå vevsprøvetaking ved bukspyttkjertelkreft. (1) (2)

Kan det være noe annet?

Hva annet kan symptomene ligne på? (Differensialdiagnoser)

Symptomene man ser ved bukspyttkjertelkreft er ofte ganske uspesifikke, og derfor kan det ligne på en hel rekke ulike tilstander. Hovedsymptomene er øvre magesmerter, vekttap og gulsott. Andre årsaker til ikterus kan være gallestein, en del andre kreftformer, eller andre lever- og galleveissykdommer. Øvre magesmerter ved bukspyttkjertelkreft kommer ofte ikke helt akutt, men over lengre tid. Mange tilstander kan gi øvre magesmerter, noen av disse inkluderer:

Vekttap kan også skyldes mange tilstander, som for eksempel andre kreftformer, øvrige kroniske sykdommer, eller psykiatriske tilstander. (2)

Når bør man oppsøke lege?

Dersom man opplever mulige symptomer på kreft, for eksempel gulsott, eller har spesielle symptomer som ikke gir seg innen 2-3 uker, bør man søke snarlig lege for utredning.

Hvordan behandles bukspyttkjertelkreft?

Den eneste muligheten for å bli frisk ved kreft i bukspyttkjertelen er kirurgisk fjerning av kreftsvulsten. Ved diagnosetidspunktet er det bare rundt 15% av pasientene som har en svulst som går an å operere - for de øvrige 85% kan man i dag kun tilby livsforlengende og lindrende behandling.

Oppfølging av hver enkelt pasient tilpasses etter sykdomsutviklingen og behandlingstilbudet som finnes.

Kurativ (helbredende) behandling: Pasienter som inngår i den lille gruppen som har en bukspyttkjertelkreft som er operabel, blir vurdert av høykompetente grupper av leger i spesialiserte tverrfaglige team som legger en strategi for egnet behandlingsforløp. Den vanligste typen kirurgi kalles Whipples operasjon, og er en omfattende fjerning av selve svulsten og hodedelen av bukspyttkjertelen, samt deler av galleveiene og tynntarmen grunnet bukspyttkjertelens tette relasjon til disse områdene. For mange vil det bli aktuelt med cellegiftbehandling i etterkant av operasjonen for å redusere sjansen for residiv.

Lindrende behandling: Lindrende cellegiftbehandling anbefales til en del utvalgte pasienter der kreften ikke kan opereres. Denne behandlingen avbrytes dersom det er vekst av svulsten eller uttalte symptomer på behandlingen. Det vil som regel bli aktuelt med lindrende behandling av spesielt smerte og kvalme. Andre lindrende prosedyrer inkluderer nervereseksjon, bestråling av tumor, samt stenting (utblokking) av for trange partier i fordøyelseskanalen som følge av tumorvekst. (1) (3)

Hvordan vil det gå?

Kreft i bukspyttkjertelen har en dyster prognose, og kun 5% av de som rammes er fortsatt i live 5 år etter diagnosetidspunktet. Den mediane overlevelsestiden er 6 måneder etter at diagnosen er stilt. Hos opererte pasienter er den mediane overlevelsen lengre, rundt 15-20 måneder. (1)

Kilder: 1) Oncolex, 2) Uptodate 3) Uptodate